Anvendelsesområdet for barnevernloven § 4-6 første ledd
Til: Fylkesmannen i Vestfold, Postboks 2076, 3103 Tønsberg
[Barnevernloven § 4-6 første ledd.]
Deres ref: 2016/3848
Vår ref: 2016/54716-2
Arkivkode: 30
Dato: 27.10.2016
Vi viser til brev av 29. juni 2016, med spørsmål knyttet til anvendelsesområdet for barnevernloven § 4-6 første ledd. Vi beklager at det har tatt noe tid å besvare henvendelsen.
Fylkesmannen skriver at det er utført tilsyn ved en barneverninstitusjon hvor fire av syv ungdommer var plassert etter § 4-6 første ledd. De fire ungdommene hadde vært på institusjonen i henholdsvis fem, elleve og 21 dager, mens den siste hadde bodd der i tre måneder og tre uker. Bakgrunnen for plasseringen var for de fleste av ungdommene at det hadde oppstått en konflikt i hjemmet mellom ungdommene og deres foresatte.
Fylkesmannen ønsker direktoratets vurdering av anvendelsesområde for § 4-6 første ledd, om slike vedtak har en tidsbegrensning og om hvilken beslutningsform som skal benyttes.
1. Anvendelsesområde
Fylkesmannens vurdering
Etter Fylkesmannens syn tar barnevernloven § 4-6 første ledd neppe sikte på konfliktsituasjoner i hjemmet mellom ungdom og foreldrene. Samtidig åpner retningslinjene fra Barne- og likestillingsdepartementets for at bestemmelsen kan brukes i slike tilfeller. Forutsetningen synes imidlertid å være at ungdommen kan bli vesentlig skadelidende ved å bli i hjemmet. Om anvendelsesområdet for § 4-6 annet ledd uttaler departementet:
Typiske situasjoner som kan nødvendiggjøre vedtak etter § 4-6 annet ledd er f.eks. husbråksituasjoner der foreldrene er så påvirket av rusmidler at de ikke kan ivareta omsorgen for barnet eller der barnet er vitne til vold og slåssing mellom de voksne. Andre situasjoner som kan nødvendiggjøre vedtak etter denne bestemmelsen er at barnet blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling eller andre typer overgrep fra foreldrene.
For at bestemmelsen skal kunne anvendes må det foreligge en risiko for at barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. (…)
Et vedtak etter § 4-6 annet ledd kan, i motsetning til tiltak etter § 4-6 første ledd, treffes og iverksettes selv om foreldrene motsetter seg tiltaket. Dersom foreldrene samtykker til plassering av barnet utenfor hjemmet, vil normalt vilkårene for å treffe tvangsvedtak etter § 4-6 annet ledd ikke være til stede. I slike tilfeller kan barnet plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i § 4-6 første ledd eller i § 4-4 femte ledd(1).
Fylkesmannen stiller spørsmål om dette innebærer at det er et vilkår for å fatte vedtak etter § 4-6 første ledd at ungdommen kan bli vesentlig skadelidende ved å bli i hjemmet, og finner det uklart om bestemmelsen kan anvendes i «ordinære» konfliktsituasjoner mellom ungdommen og foreldrene.
Rettslig grunnlag
Som Fylkesmannen redegjør for, er det flere vilkår for plassering etter § 4-6 første ledd. Et grunnleggende vilkår er at barnet er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller av andre grunner.
Bestemmelsen får anvendelse hvor de som har den daglige omsorgen for et barn er blitt syke eller ute av stand til å ta seg av barnet. (…) Bestemmelsen omfatter også tilfelle hvor det ikke er skjedd noe med foreldrenes omsorgsevne, men barnet er kommet bort fra foreldrene – rømt eller kommet fra dem på grunn av politiske forhold i hjemlandet. Barneverntjenesten kan etter utkastet iverksette de nødvendige hjelpetiltak. Er den som har omsorgen blitt syk, må barnet plasseres hos andre. Er barnet tatt hånd om fordi det er kommet på villstrå, må det bringes tilbake til den som har omsorgen. Har slektninger eller politiet allerede sørget for barnet på forsvarlig måte, vil det foreløpig ikke være mer å gjøre(2).
Dernest må det være et umiddelbart behov for hjelpetiltak, og foreldrene må samtykke til eller ikke aktivt motsette seg tiltaket. Tiltaket kan bare opprettholdes så lenge foreldrene ikke motsetter seg tiltaket. Tilsvarende gjelder for barn som er 15 år eller eldre, og har partsrettigheter etter barnevernloven.
Direktoratets vurdering
Slik direktoratet ser det er det grunnleggende spørsmålet i Fylkesmannens henvendelse om § 4-6 første ledd er rett hjemmel for å iverksette tiltak ved store konflikter mellom barn og foreldre. De åpenbare tilfellene der bestemmelsen kommer til anvendelse, er at det har oppstått en situasjon som medfører at det ikke er noen som tar seg av barnet – altså at hverken foreldre eller andre kan ta omsorg for det. Samtidig peker ordlyden ut over disse klare tilfellene der barnet er alene. Formuleringene «uten omsorg fordi foreldrene er syke» eller «av andre grunner» viser at det sentrale i uttrykket er at foreldrene er ute av stand til å oppfylle sin omsorgsplikt – også om de er hjemme og/eller befinner seg fysisk nær barnet(3).
I henhold til de nevnte retningslinjene fra Barne- og likestillingsdepartementet, kan det fattes vedtak etter § 4-6 første ledd når vilkårene for å fatte vedtak etter annet ledd er oppfylt, og foreldrene samtykker. Dette betyr likevel ikke at det alltid er et vilkår for å fatte vedtak om å flytte barn etter § 4-6 første ledd at det må foreligge en risiko for at barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Direktoratet vil imidlertid understreke at kjerneområdet for vedtak med hjemmel i barnevernloven § 4-6 første ledd er situasjoner der barn er uten omsorgspersoner. Dersom det er mangler i foreldrenes omsorgsevne som gjør at barnet står i fare for å bli vesentlig skadelidende, skal normalt bestemmelsens annet ledd benyttes. Dersom foreldrene samtykker til at barnet flytter, og det vurderes å være til barnets beste, bør det som en hovedregel fattes vedtak med hjemmel i barnevernloven § 4-4 sjette ledd.
Direktoratet er enig med Fylkesmannen i at det ikke er klart at alvorlige konflikter innebærer at barnet står uten omsorgspersoner eller at foreldrene er ute av stand til å ta seg av barnet. Vi vil likevel bemerke at det kan tenkes situasjoner der dette er tilfelle, for eksempel der barnet er kastet ut av hjemmet av foreldrene og ikke har andre steder å bo. Det kan nok også tenkes tilfeller der konflikten er så voldsom og fastlåst at foreldrene ikke utøver omsorgen på en ansvarlig måte, og dermed er ute av stand til å oppfylle sin omsorgsplikt. Likevel vil konflikter av denne typen som hovedregel ikke innebære at barnet er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller er av andre grunner.
Det er ikke tvil om at alvorlige konflikter mellom barn og foreldre kan være skadelig for barn. Hvis barneverntjenesten får opplysninger om slike konflikter, har den en plikt til å bidra til at forholdene blir endret. Dette gjelder også i de tilfellene der det ikke utøves fysisk vold mot barnet, og særlig når konfliktene vedvarer over tid. Dersom konflikten ikke er av en slik art at det utøves vold mot barnet, eller det utsettes for annen umiddelbar fare, vil normalt ikke vilkårene i § 4-6 annet ledd være oppfylt. Med mindre konflikten innebærer at barnet står uten omsorgspersoner, for eksempel fordi barnet er kastet ut av hjemmet, vil heller ikke § 4-6 første ledd være rett hjemmel. I slike tilfeller bør barneverntjenesten etter vårt syn fatte vedtak om hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4.
2. Tidsbegrensning
Fylkesmannens vurdering
Fylkesmannen viser til at § 4-6 første ledd ikke angir noen tidsbegrensning for varigheten av tiltak som iverksettes etter bestemmelsen. I forarbeidene er det imidlertid forutsatt at det må dreie seg om kortvarige tiltak for å avhjelpe den akutte situasjonen som har oppstått. I henhold til retningslinjene bør vedtaket, når barneverntjenesten og foreldrene er enige om at det er behov for hjelpetiltak, snarest avløses av et vedtak etter § 4-4.
Ofstad/Skar påpeker i sin kommentarutgave til barnevernloven at barneverntjenesten har en plikt til aktivt å følge opp tiltak og avvikle dem når behovet ikke lenger er til stede(4). Etter Fylkesmannens vurdering kan ikke ungdom over tid være plassert med hjemmel i § 4-6 første ledd, slik det skjer i praksis.
Direktoratets vurdering
Direktoratet er enig i Fylkesmannens vurdering, og vil understreke at tiltak etter § 4-6 første ledd ikke kan opprettholdes når den akutte situasjonen som har oppstått ikke lenger foreligger. Et tiltak etter § 4-6 første ledd kan derfor normalt ikke gis en varighet utover noen få dager. Det følger klart av departementets retningslinjer at dersom det er behov for videre hjelpetiltak, og foreldrene og barnet ikke motsetter seg dette, skal det fattes nytt vedtak etter § 4-4. Kun i helt spesielle situasjoner kan det være aktuelt å opprettholde et tiltak etter § 4-6 første ledd over lengre tid.
Dersom foreldrene og/eller barnet motsetter seg hjelpetiltak som barneverntjenesten mener det er behov for, må det vurderes om det skal fremmes sak for fylkesnemnda. I slike tilfeller kan flere bestemmelser være aktuelle, som pålegg av hjelpetiltak etter § 4-4 tredje ledd eller sak om omsorgsovertakelse.
3. Beslutningsform
Fylkesmannens vurdering
Fylkesmannen viser til at overskriften til § 4-6 bruker begrepet «vedtak» om bestemmelsens hjemler, og at det følger av § 6-1 annet ledd at «alle ytelser og tjenester etter denne loven skal regnes som enkeltvedtak». Dette tilsier at beslutninger etter § 4-6 første ledd er et vedtak på linje med § 4-6 annet ledd, og at forvaltningslovens bestemmelser gjelder ved anvendelse av første ledd. Det er imidlertid ikke helt klart at beslutninger etter § 4-6 første ledd skal regnes som enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. I motsetning til § 4-6 annet ledd, fremgår det ikke av ordlyden hvordan tiltak etter første ledd skal formaliseres.
Fordi en avgjørelse om tiltak etter første ledd er avhengig av at foreldrene samtykker eller ikke motsetter seg tiltaket, vil det i praksis ikke forekomme at noen påklager disse avgjørelsene. Samtidig er det av vesentlig betydning om beslutninger etter første ledd regnes som enkeltvedtak. Et enkeltvedtak utløser bestemte saksbehandlingskrav og dessuten konkrete rettigheter for de private parter. Selv om tiltak etter § 4-6 første ledd er frivillig, representerer tiltaket en innblanding i familielivet. Det er derfor gode grunner til å anse første ledd som en inngrepshjemmel. Slik myndighetsutøvelse bør etter Fylkesmannens vurdering skje i form av enkeltvedtak.
Direktoratets vurdering
Barnevernloven § 4-6 første ledd pålegger barneverntjenesten en handleplikt i gitte situasjoner. I noen tilfeller, for eksempel dersom et barn har kommet bort fra foreldrene eller de har blitt akutt syke, vil det ikke være nødvendig å fatte noe vedtak for at barneverntjenesten skal kunne ivareta barnet en kort periode, inntil det kan bli ivaretatt av andre. Dersom situasjonen ikke kan løses raskt og på denne måten, slik at barnet må ha et botiltak, skal det fattes et vedtak.
Med hilsen
Anders Henriksen (e.f)
fungerende seksjonssjef
Jan Faller
Seniorrådgiver
Referanser
- 1 Q-0973, Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner
- Ot.prp. 44 (1991-1992)
- Oppedal 2008, Akutthjemlene i barnevernloven
- Ofstad/Skar 2015, barnevernloven med kommentarer