Privat barnebolig som tiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven – spørsmål om godkjenning etter barnevernloven § 5-8

Til: Bufetat, Enhet for inntaksstøtte

Vår ref.: 2019/54648-4

Arkivkode: 30

Dato: 11.04.2020

Tolkningsuttalelse – Privat barnebolig som tiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven – spørsmål om godkjenning etter barnevernloven § 5-8

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse fra Bufetat, Enhet for inntaksstøtte av 21. mai 2019. Vi beklager sent svar.

Bufetat, Enhet for inntaksstøtte stiller spørsmål om bolig etter helse- og omsorgstjenesteloven, som benyttes som barnebolig for barn med vedtak etter barnevernloven, skal godkjennes etter barnevernloven § 5-8 når barneboligen drives av privat leverandør.

Bufetat, Enhet for inntaksstøtte sin vurdering

Bakgrunnen for henvendelsen er en juridisk betenkning fra professor dr. juris Kirsten Sandberg^[1]. Av denne følger det at barneboliger etter helse- og omsorgstjenesteloven som brukes for barn med vedtak etter barnevernloven, skal godkjennes av Bufetat etter barnevernloven § 5-8 når barneboligen drives av privat leverandør. Det vises til ordlyden i forskrift om godkjenning av institusjoner § 2^[2], og til at det flere steder i barnevernlovens forarbeider^[3] er fremhevet behov for kontroll med private institusjoner som følge av mangler i den faglige kvaliteten.

Bufetat, Enhet for inntaksstøtte har vurdert at kravet om godkjenning er begrenset til kommunale og private barneverninstitusjoner, og at det er kommunens ansvar å sikre forsvarligheten av tiltak hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, også når kommunen kjøper tjenesten av private.

Det påpekes at det ellers ville bli et unaturlig skille mellom kommunale og private barneboliger, og at private barneboliger gjennom godkjenningsordningen i realiteten vil bli å anse som barneverninstitusjoner og ikke et reelt alternativ til slike institusjoner.

Det rettslige grunnlaget

Plasseringsalternativene for barn som skal plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven er ikke begrenset til tiltak som er regulert i barnevernloven^[4]. Ved vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 og 4-8 annet og tredje ledd, kan barnet plasseres i opplærings- eller behandlingsinstitusjon dersom det er nødvendig fordi barnet er funksjonshemmet, jf. barnevernloven § 4-14 bokstav c.

Ifølge rundskriv om oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barnevernmyndigheter^[4] punkt 2.5, er det i slike tilfeller åpnet for plassering i tiltak etter annet lovverk fordi barnets funksjonshemming kan være av en slik karakter eller omfang, at barnet ikke kan eller skal ivaretas i en barneverninstitusjon. Når barn med vedtak etter barnevernloven plasseres i tiltak etter annet lovverk, reguleres ikke institusjonsoppholdet av barnevernloven, men av den loven tiltaket er hjemlet i. Dette gjelder også finansieringen av oppholdet, jf. rundskrivets punkt 5.

Ved plassering i opplærings- eller behandlingsinstitusjon etter barnevernloven § 4-14 bokstav c, kan barnebolig være et aktuelt tiltak. Kommunen plikter å tilby barnebolig (institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester) for barn og unge under 18 år som må bo utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenesten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 bokstav a. Kommunen kan yte slike tjenester selv, eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 siste ledd.

Private og kommunale institusjoner må godkjennes av regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten for å kunne benyttes for barn som omfattes av barnevernloven, jf. barnevernloven § 5-8.

Godkjenningsordningen er nærmere regulert i forskrift om godkjenning av institusjoner[2]. Forskriften gjelder alle private institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven, jf. § 2. Forskriften gjelder også kommunale institusjoner som ikke hører inn under andre lover, jf. § 2 annet punktum.

I merknadene^[5] til forskrift om godkjenning av institusjoner er det presisert at institusjoner som hører under andre lover, som for eksempel lov om sosiale tjenester eller psykisk helsevernloven, ikke er omfattet av godkjenningsordningen og derfor kan benyttes uten godkjenning etter forskrift om godkjenning av institusjoner.

Institusjoner som hører under annet lovverk og hvor tjenesten kjøpes av private, er ikke omtalt i barnevernlovens forarbeider^[6] under redegjørelsen for innføringen av godkjenningsordningen. Før godkjenningsordningen ble innført og ansvaret for institusjonstilbudet lå hos fylkeskommunen, foreslo departementet^[7] at fylkeskommunen ved kjøp av enkeltplasser i private institusjoner, skulle pålegges ansvar for å påse at institusjonene var driftet forsvarlig og i samsvar med lov og forskrifter. Bakgrunnen var at kvaliteten på mange av de private institusjonene ble vurdert utilstrekkelig.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Kommunal barnebolig etter helse- og omsorgstjenesteloven kan brukes for barn med vedtak etter barnevernloven, selv om boligen ikke er godkjent av Bufetat etter barnevernloven § 5-8. Dette følger klart av forskrift om godkjenning av institusjoner § 2, og merknadene til forskriften.

Etter vår vurdering kan ikke forskrift om godkjenning av institusjoner § 2 forstås slik at det er krav om godkjenning av barnebolig når kommunen kjøper tjenesten av private leverandører.

Vi kan ikke se at det er holdepunkter i barnevernlovens forarbeider^[6] for at det gjelder krav om godkjenning i slike tilfeller. Derimot finner vi støtte i forarbeidene til barnevernloven^[7] for at den som kjøper private tjenester har ansvaret for at tjenesten er forsvarlig, og i tråd med regelverket.

Barnebolig som tiltak er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven. Dette innebærer at kommunen har det faglige og økonomiske ansvaret for tiltaket, jf. rundskriv om oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barnevern myndigheter punkt 5. Selv om kommunen velger å kjøpe denne tjenesten av privat leverandør, er tiltaket fremdeles regulert av helse- og omsorgstjenesteloven og det faglige og økonomiske ansvaret for tiltaket ligger fremdeles hos kommunen. Ansvaret for å sikre at tiltaket drives forsvarlig og i samsvar med regelverket må følge det faglige og økonomiske ansvaret.

Når barn med vedtak etter barnevernloven plasseres i barnebolig, jf. barnevernloven § 4-14 c, er det fordi de på grunn av funksjonshemmingen har behov for barnebolig som et spesialisert tiltak og ikke kan ivaretas av en barneverninstitusjon. Godkjenning av barnebolig etter barnevernloven, med de kompetansekrav, krav til metodikk og materielle krav til barneverninstitusjoner som følger av forskrift om internkontroll i institusjoner^[8], vil medføre at barneboligen får innhold og form som en barneverninstitusjon. Det vil være i konflikt med barnets behov for et spesialisert botilbud utenfor barnevernloven.

Selv om barnebolig faller utenfor godkjenningsordningen etter barnevernloven § 5-8, enten kommunen driver boligen selv eller kjøper tjenesten av private, har barneverntjenesten et ansvar for å følge opp barna som plasseres i barnebolig etter barnevernloven § 4-14 c, jf. barnevernloven § 4-16.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
Avdelingsdirektør

Hanne Bjørnstad
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Landets fylkesmannsembeter
• Landets fylkesnemnder
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Statens helsetilsyn
• Barneombudet

Referanser

1. Statens helsetilsyns internserie 6/2015 «Ansvarsforhold for barn plassert utenfor hjemmet etter barnevernloven med tjenester som hører inn under annet lovverk».
2. Forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven
3. Ot.prp. nr. 61 og Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) pkt. 6.5.1 og 6.6.2.
4. Rundskriv Q-06/2007 Oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barnevernmyndigheter – herunder om betalingsordninger i barnevernet
5. Merknader til forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven
6. Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) pkt. 6.5
7. Ot. prp. nr. 61 (1997-1998) pkt. 2.8
8. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner