Bruk av alkometer i barneverninstitusjon – rettighetsforskriften § 19 og § 25

Til: Statsforvalteren i Rogaland, Postboks 59, 4001 Stavanger

Vår ref: 2020/54293-3

Arkivkode: 30

Dato: 02.06.2021

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse fra Statsforvalteren i Rogaland av 22. mai 2020. Statsforvalteren stiller spørsmål om hvorvidt en barneverninstitusjon kan bruke alkometer for å teste alkoholnivået til barn som er bosatt i institusjonen. Vi beklager lang behandlingstid.

Statsforvalterens vurdering av saken

Statsforvalteren mener at bruk av alkometer må regnes som et inngrep som må ha hjemmel i lov eller forskrift.

Etter Statsforvalterens vurdering er rusmiddeltesting av barn som bor på barneverninstitusjon uttømmende regulert i rettighetsforskriften § 19 og § 25. Statsforvalteren mener rusmiddeltesting ved bruk av alkometer faller utenfor rettighetsforskriften § 19 og § 25, og at det derfor ikke er hjemmel for rusmiddeltesting med alkometer i en barneverninstitusjon.

Det rettslige grunnlaget

Barnevernloven § 5-9 regulerer barns rettigheter under opphold i institusjon etter barnevernloven. Med hjemmel i barnevernloven § 5-9, er det i rettighetsforskriften gitt utfyllende regler om barns rettigheter, og adgang til å fastsette begrensninger og bruk av tvang under institusjonsoppholdet. Rettighetsforskriften § 19 og § 25 regulerer adgang til rusmiddeltesting.

Rettighetsforskriften § 19 fastslår hovedregelen om at institusjonen ikke kan kreve at et barn avlegger urinprøver. I samme bestemmelse er det åpnet for at et barn under oppholdet kan samtykke til å avlegge urinprøver. Ifølge retningslinjene til rettighetsforskriften⁽¹⁾ kan barnet kun samtykke til urinprøver dersom det oppstår konkrete hendelser under oppholdet som foranlediger dette.

Rettighetsforskriften § 25 gjelder kun for barn som har plasseringsvedtak etter barnevernloven § 4-24, § 4-25 annet ledd annet punktum og § 4-26 som følge av alvorlige atferdsvansker. Ved plassering etter barnevernloven § 4-24 kan institusjonen kreve urinprøver avlagt dersom det følger av Fylkesnemndas vedtak, jf. rettighetsforskriften § 25 første ledd. I annet ledd er det åpnet for at alle barn både ved inntak og under oppholdet kan samtykke til å avlegge urinprøver.

Samtykke til å avlegge urinprøver etter rettighetsforskriften § 19 og § 25 skal være skriftlig, og kan når som helst trekkes tilbake uten at dette får negative konsekvenser for barnet.

Barnet skal i forkant av samtykket være informert om mulighetene til å ta urinprøve, og om reglene og rutinene for urinprøvetaking. Prøvene skal håndteres i samsvar med Helsedirektoratets retningslinjer⁽²⁾ for slike prøver.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Rusmiddeltesting ved bruk av alkometer (pusteprøve) kan gi et mål om hvor høy promille, det vil si hvor påvirket en person er etter inntak av alkohol. Rusmiddeltesting av alkohol kan også foretas ved hjelp av blant annet urinprøve, som vil kunne påvise inntak de siste 2-3 døgn⁽³⁾.

Ordlyden i rettighetsforskriften § 19 og § 25 begrenser adgangen til å foreta rusmiddeltesting til urinprøver. Direktoratet har i tidligere tolkningsuttalelse⁽⁴⁾ lagt til grunn at det kan benyttes spyttprøver som alternativ til urinprøver ved rusmiddeltesting, der barnet samtykker til dette. Departementet har foreslått å utvide adgangen til rusmiddeltesting til annet biologisk materiale, som for eksempel hår- og spyttprøver, i ny barnevernlov⁽⁵⁾.

Det følger direkte av rettighetsforskriften § 19 og § 25 at prøvene ved rusmiddeltesting skal håndteres i samsvar med Helsedirektoratets retningslinjer. Helsedirektoratets retningslinjer beskriver de kvalitetskrav som stilles til rusmiddeltesting for at den skal anses faglig forsvarlig.

Rusmiddeltesting er et inngripende tiltak, selv hvor det har grunnlag i barnets samtykke. Det følger forutsetningsvis av rettighetsforskriften § 19 og § 25 at barnet ikke kan samtykke til rusmiddeltesting i større utstrekning enn det som følger av bestemmelsene. En slik forståelse understøttes også av departementet i høringsnotat til ny barnevernlov, hvor det presiseres at institusjonen ikke kan inngå andre avtaler med barn om rusmiddelkontroll enn det som følger av lovforslaget⁽⁶⁾.

Rusmiddeltesting ved bruk av alkometer omfattes verken av rettighetsforskriften § 19 eller § 25, eller av Helsedirektoratets retningslinjer. Institusjonene kan dermed ikke benytte alkometer for å teste alkoholnivået til barn under institusjonsoppholdet. Direktoratet legger til grunn at institusjonene må vurdere hvorvidt et barn har inntatt alkohol ved å bruke andre fremgangsmåter, som for eksempel å observere barnets bevegelser og tale, og om det lukter alkohol av barnet.

Med hilsen

Charlotte Stokstad (e.f)
avdelingsdirektør

Hanne Bjørnstad
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Barne- og familiedepartementet
• Landets statsforvaltere
• Landets fylkesnemnder
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Statens helsetilsyn
• Barneombudet

Referanser

1. Rundskriv Q-19/12 - Retningslinjer til forskrift 15. november 2011 om rettigheter og bruk av tvang under opphold påbarneverninstitusjon (rettighetsforskriften)
2. Prosedyrer for rusmiddeltesting IS-2231
3. Farmakologiportalen - kort forklart og Store norske leksikon
4. Tolkningsuttalelse av 13.9.2016 - Tolkning av rettighetsforskriften §§ 19 og 25 om rusmiddeltesting
5. Høringsnotat til ny barnevernlov s. 207
6. Høringsnotat til ny barnevernlov s. 409