Tolkningsuttalelse – § 4-3 fjerde ledd, samtykke til sakkyndig utredning

Til: Fylkesmannen i Finnmark, Statens Hus, Damsveien 1, 9815 Vadsø

[Barnevernloven § 4-3 fjerde ledd]

Vår ref: 2016/54199-2

Arkivkode: 30

Dato: 23.06.2016

Vi viser til e-post av 9. juni 2016, med spørsmål om det er et vilkår at foreldre samtykker til at det foretas sakkyndige utredninger etter barnevernloven § 4-3 fjerde ledd.

Fylkesmannen har den siste tiden mottatt to henvendelser fra foreldre som motsetter seg at barneverntjenesten iverksetter en sakkyndig utredning i forbindelse med en undersøkelse etter barnevernloven § 4-3. Fylkesmannen viser til tidligere tolkningsuttalelser, hvor det fremgår at det er barneverntjenesten som skal vurdere om og hvordan en undersøkelsessak skal gjennomføres. Barneverntjenesten har i henhold til forvaltningsloven § 17 ansvar for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, og det er opp til barneverntjenesten å vurdere når det skal engasjeres sakkyndig, og hva den sakkyndige skal utrede. Det samme følger av Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernssaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen. Fylkesmannen fremholder at ingen av disse kildene gir støtte for at det er et vilkår at foreldre må samtykke til at barneverntjenesten engasjerer en sakkyndig.

Direktoratets vurdering

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er enig i den vurderingen som er gjort av Fylkesmannen i Finnmark. Hverken barnevernloven eller forarbeidene til loven tilsier at lovgiver har ment å oppstille noe vilkår om at foreldre må samtykke til at det foretas sakkyndige utredninger i forbindelse med undersøkelser etter § 4-3. Dette fremgår også implisitt av Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernssaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen fra Barne- og likestillingsdepartementet:

Den sakkyndige skal søke informert samtykke, og den som utredes bør opplyses om at den sakkyndige ikke har taushetsplikt overfor oppdragsgiver. Dersom de som skal undersøkes vegrer seg, må de opplyses om at utredningen vil gjennomføres selv om de motsetter seg, da på best mulig måte ut fra dokumenter og komparentopplysninger⁽¹⁾.

Direktoratet vil samtidig understreke at det vil være vanskelig å foreta gode utredninger av personer som ikke ønsker å bidra til utredningen. Barneverntjenesten må derfor legge stor vekt på å oppnå et samarbeide med foreldrene i forbindelse med slike utredninger. Dersom det er uenighet om hvem som skal foreta utredningen, kan Fylkesmannen bistå ved å peke ut en sakkyndig. Barne- og likestillingsdepartementet har i brev av 28. april 2016 sendt en påminnelse til fylkesmennene om denne ordningen, hvor det vises det til psykologforeningens liste over sakkyndige i barne- og familiesaker⁽²⁾. Fylkesmannen bør i utgangspunktet utpeke en sakkyndig som står på denne listen, men i enkelte saker kan det være behov for en sakkyndig med bred kompetanse om en tematikk som ikke finnes blant de som står oppført i registeret.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
fungerende seksjonssjef

Jan Faller
seniorrådgiver

Kopi til:

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Statens helsetilsyn
• Fylkesmennene
• Fylkesnemndene
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat

Referanser

1. Q-1158B, Punkt 5.1
2. http://www.psykologforeningen.no/publikum/sakkyndiglisten