Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Foreldres rett til innsyn etter at barnet har fylt 18 år

Bufdirs tolkningsuttalelse
  • Til: Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 Hamar
  • Vår ref: 2018/54196-1
  • Arkivkode: 30
  • Dato: 29.05.2018

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse fra Fylkesmannen i Hedmark av 19. januar 2017. Fylkesmannen stiller spørsmål om foreldrenes partsrettigheter og rett til innsyn i barnevernssaker endres, når barnet fyller 18 år. Direktoratet beklager den lange saksbehandlingstiden.

Fylkesmannens vurdering av saken

Fylkesmannen peker på at foreldreansvaret svekkes jo eldre barnet blir og spesielt fra barnet fyller 15 år. Foreldre vil ikke nødvendigvis ha rett på informasjon de tidligere trengte for å følge opp sitt foreldreansvar. Spørsmålet er imidlertid om foreldrene mister alle rettigheter til partsinnsyn i alle dokumenter og annen informasjon i barnevernssaken i det barnet fyller 18 år?

Spørsmålet har sin bakgrunn i at en barneverntjeneste avviste en henvendelse om innsyn fra en far med henvising til at «fra 15 år er barnet part i egen sak, men da er foreldre fortsatt verge. Fra og med 18 år er barnet voksen og part i sin helhet i sin egen sak, jf. forvaltningsloven § 2 e). Barneverntjenesten har da alminnelig taushetsplikt overfor andre som ønsker innsyn i mappa, jf. fvl. § 13».

Direktoratet anser at spørsmålet i hovedsak gjelder om foreldrenes innsynsrett med hjemmel i allerede etablerte partsrettigheter faller bort etter at barnet har fylt 18 år, men vil også kommentere innsynsrett i opplysninger som tilflyter barneverntjenesten etter dette tidspunkt.

Det rettslige grunnlaget

Partsrettigheter

Den «avgjørelsen retter seg mot eller som saken direkte gjelder» har etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e partsrettigheter. Hvorvidt en person har partsrettigheter eller ikke må avgjøres etter en konkret vurdering. I en barnevernssak vil den sentrale vurderingen være hvorvidt vedkommende har tilstrekkelig grad av tilknytning til barnet. Den av foreldrene barnet bor sammen med, og som i tillegg har foreldreansvar, vil alltid være part i en sak etter barnevernloven.

Som hovedregel vil begge foreldre ha partsrettigheter i en undersøkelsessak. Dette gjelder også i de tilfeller der foreldrene bor hver for seg, forutsatt at de omfattes av barnevernstjenestens undersøkelse.

I saker som gjelder frivillige hjelpetiltak, er det bare den av foreldrene som tiltaket retter seg mot som har partsstatus. Dersom hjelpetiltaket berører begge foreldre direkte vil de begge ha partsrettigheter.

Foreldre som har del i foreldreansvaret vil normalt være part i en sak om omsorgsovertakelse, uavhengig av om vedkommende bor sammen med barnet, og uavhengig av foreldrenes samvær og kontakt med barnet.

Barn som har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder, kan opptre som part og kan gjøre partsrettigheter gjeldende, jf. barnevernloven § 6-3 annet ledd. At barnet får selvstendige partsrettigheter påvirker i utgangspunktet ikke foreldrenes rettigheter.

Retten til dokumentinnsyn

Retten til dokumentinnsyn for en part følger av forvaltningsloven. Etter forvaltningsloven § 18 har en part rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter med de begrensninger som følger av forvaltningsloven §§ 18 a, 18 b, 18 c, 18 d og § 19.

Så snart barnevernstjenesten har satt i gang en undersøkelse etter barnevernloven § 4-3, oppstår det en rett til innsyn for partene. Retten til innsyn gjelder under hele saksforberedelsen. Dersom barnet saken omhandler er over 15 år, eller er gitt partsrettigheter etter barnevernloven § 6-3 annet ledd, gjelder reglene om partsinnsyn også for den mindreårige.

Retten til innsyn gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken, jf. forvaltningsloven § 18 første ledd, tredje punktum. Partsinnsynsreglene gjelder også etter at saken er endelig avgjort, og partene vil således ha krav på å få adgang til dokumentene også etter at det er truffet vedtak som ikke lenger kan påklages. Dette korresponderer med reglene om bevis i saker etter tvisteloven, i og med at parten i slike saker vil få adgang til saksdokumentene i vidt omfang ved formelt å reise søksmål.

Unntak fra partsinnsyn

Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han ikke krav på å få tilgang til opplysninger i et dokument som gjelder annen persons helseforhold, eller andre forhold som av særlig grunner ikke bør meddeles videre, jf. forvaltningsloven §19 andre ledd bokstav a) og b).

Det forutsettes at det skal foretas en interesseavveiing mellom partenes behov for innsyn og de grunner som taler for at opplysningene ikke gis videre.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Innsynsrett i en barnevernssak er betinget av at man har partsrettigheter. Retten til innsyn er vid og gjelder både opplysninger om barnet og eventuelle opplysninger om den andre forelderen. Før barnet fyller 18 år vil foreldre med partsrettigheter som en hovedregel ha innsyn i alle saksdokumenter knyttet til barnevernssaken. Av hensyn til barnet, og etter en konkret vurdering, kan imidlertid foreldre med partsrettigheter i en kortere eller lengre periode nektes innsyn i visse opplysninger med hjemmel i forvaltningsloven § 19 annet ledd.

Etter at barnet fyller 18 år faller foreldreansvaret bort. Der tiltak etter barnevernloven videreføres etter § 1-3annet ledd, vil foreldrene ikke ha de samme rettigheter. Når slikt ettervern iverksettes er det i utgangspunktet bare ungdommen selv som har status som part, men foreldre vil likevel etter omstendighetene kunne ha «rettslig klageinteresse» og derav få etablert innsynsrett.

Foreldrenes innsynsrett i opplysninger som tilfaller saken etter at ungdommen har fylt 18 år vil være begrenset av de ordinære taushetspliktsbestemmelsene. Opplysninger som gjelder foreldrene selv har de i utgangspunktet tilgang til (personopplysningsloven § 18 annet ledd), mens innsyn i opplysninger som gjelder andre, krever normalt samtykke fra dem det gjelder.

Etablerte partsrettigheter og rett til partsinnsyn i opplysninger som barneverntjenesten har innhentet før barnet har fylt 18 år, vil i det vesentlige bestå, men interesseavveiingen i anvendelsen av unntaksreglene for innsyn vil kunne vurderes forskjellig på ulike tidspunkt.

Det er i utgangspunktet ingen tidsgrense for hvor lenge etter at saken er avsluttet parten kan be om innsyn. Når forvaltningsloven § 18 første ledd tredje punktum presiserer at retten til dokumentinnsyn også gjelder etter at det er truffet vedtak i saken, er dette fordi sakens parter, også etter at det er truffet vedtak, kan ha et saklig behov for innsyn i saksdokumentene. Det vil typisk kunne være tilfelle der det kan være spørsmål om å bringe en sak inn for Sivilombudsmannen eller å reise søksmål på grunnlag av sakens utfall. Innsynsretten er imidlertid ikke begrenset til slike bestemte tilfeller eller generelt til at det foreligger en saklig grunn for å se opplysningene.

Hvilke opplysninger som kan unntas fra retten til innsyn etter forvaltningsloven § 19 annet ledd blir derfor et sentralt spørsmål.

Innsynsretten i avsluttede saker etter at barnet har fylt 18 år vil i praksis kunne være mer begrenset enn det som gjelder før saken er avsluttet. Interesseavveiningen etter forvaltningsloven § 19 andre ledd må skje på grunnlag av forholdene slik de fremstår når anmodning om dokumentinnsyn fremsettes. Det kreves etter forvaltningsloven § 18 ikke at parten skal dokumentere at han eller hun har en beskyttelsesverdig interesse i å se dokumentene, men § 19 andre ledd gir grunnlag for å foreta en nærmere vurdering av partens hensikt med å få opplysninger. Det forutsettes at det gjøres en avveiing av hensynet både til barnets, foreldrene og andre som omtales i dokumentene sine interesser

Hensynet til en parts behov for å ivareta egne interesser under saksforberedelsen vil normalt ha en betydelig vekt. Tilsvarende gjelder dersom parten i etterkant ønsker å klage på vedtaket eller barneverntjenestens saksbehandling.

Dersom det foreligger opplysninger i saken av slik art som nevnt i § 19 annet ledd a) eller b) bør barneverntjenesten etterspørre partens motiver for å be om innsyn, og det må vurderes om opplysningene er av vesentlig betydning for den av foreldrene som ber om innsyn. Dette vil være aktuelt dersom barneverntjenesten vurderer at det bes om opplysninger som det av «særlige grunner» ikke bør gis innsyn i. Her vil det være av betydning for vurderingen om det er aktuelt for parten å påvirke en beslutningsprosess eller angripe vedtaket. Etter at barnet har fylt 18 år vil det etter en konkret vurdering derfor oftere kunne være grunn til å unnta opplysninger fra foreldrenes innsyn. Videre vil det være et viktig moment i interesseavveiningen om ungdommen selv har innsigelser mot at foreldre gis innsyn.

De begrensninger i partsoffentlighet som følger av forvaltningsloven § 19 annet ledd, gjelder ikke for dokumenter som er fremlagt for fylkesnemnda, jfr. barnevernloven § 7-4 annet ledd.

Direktoratet finner avslutningsvis grunn til å presisere at selv om en forelder ikke gjorde sin partsstatus gjeldende før saken ble avsluttet ved vedtak eller på annen måte, vil dette i utgangspunktet ikke ha betydning for vurderingen av om vedkommende skal regnes som part på et senere tidspunkt.

Med hilsen

Anders Henriksen
seksjonssjef

Lars Due-Tønnessen
seniorrådgiver

Kopi til:

  • Barne- og likestillingsdepartementet
  • Landets fylkesmannsembeter
  • Landets fylkesnemnder
  • Sentralenheten for fylkesnemndene
  • Regionene i Bufetat
  • Barne- og familieetaten, Oslo kommune
  • Statens helsetilsyn
  • Barneombudet