Tolkning av rettighetsforskriften §§ 19 og 25 om rusmiddeltesting

Til: Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59, 4001 Stavanger

[Barnevernloven § 5-9 og rettighetsforskriften.]

Vår ref: 2016/53778-2

Arkivkode: 30

Dato: 13.09.2016

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse mottatt 23. mai 2016 hvor Fylkesmannen i Rogaland ber om direktoratets vurdering av om det er adgang til å avlegge spyttprøver fremfor urinprøver der grunnlaget for rusmiddeltestingen er samtykke.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet beklager at det har tatt tid å besvare henvendelsen.

Rettslig grunnlag

I rettighetsforskriften §§ 19 og 25 reguleres rusmiddeltesting av beboere i barneverninstitusjon. I forskriften omhandles kun urinprøvetesting som metode for rusmiddeltesting.

Rettighetsforskriften § 19 fastslår hovedregelen om at institusjonen ikke kan kreve at beboere avlegger urinprøve. Beboeren kan imidlertid samtykke til å avlegge urinprøve. Samtykke kan gis under oppholdet.

Det følger av rettighetsforskriften § 25 at ved plasseringer etter barnevernloven § 4-24 kan urinprøver kreves avlagt dersom det følger av fylkesnemndas vedtak. Bestemmelsen åpner også for at beboeren kan samtykke til å avlegge urinprøve. Samtykke kan gis både ved inntaket og under oppholdet.

Det følger av Rundskriv Q-19/2012 om retningslinjer til rettighetsforskriften side 27 at urinprøver skal håndteres i samsvar med Helsedirektoratets retningslinjer IS-13/2002 om kvalitetsrutiner ved rusmiddeltesting. Retningslinjer IS-13/2002 er erstattet av Prosedyre for rusmiddeltesting IS-223.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

I rettighetsforskriften omtales det å avlegge urinprøve som eneste metode for rusmiddeltesting. Analyser av det biologiske materialet urin ble ansett som den best egnede metoden for rusmiddeltesting da rettighetsforskriften ble utarbeidet.

Metoder for rusmiddeltesting av annet biologisk materiale enn urin, for eksempel spytt, er i stadig utvikling. Utviklingen gjør det mulig å benytte spyttester som kan oppleves mindre inngripende enn urinprøver. Prosedyre for rusmiddeltesting IS-223 gjenspeiler denne utviklingen.

På denne bakgrunn vurderer Barne-, ungdom og familiedirektoratet at det er grunnlag for å benytte spyttprøver som alternativ til urinprøver ved rusmiddeltesting der beboeren samtykker til at urinprøver erstattes med spyttprøver. Spyttprøver skal håndteres i samsvar med Helsedirektoratets Prosedyre for rusmiddeltesting IS-223. Det understrekes at det rettslige grunnlaget for rusmiddeltesting ikke utvides.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
fungerende seksjonssjef

Charlotte Stokstad
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
• Statens Helsetilsyn
• Fylkesmannsembetene
• Alle fylkesnemnder
• Bufetats regioner