Plassering av enkeltbarn utenfor institusjonens målgruppe – spørsmål om godkjenning etter barnevernloven § 5-8

[Barnevernloven § 5-8]

Vår ref: 2020/53489-1

Arkivkode: 30

Dato: 22.06.2020

Vi er kjent med at det har vært praksis å søke tidsavgrenset godkjenning av plassering av barn i private og kommunale institusjoner, eller tidsavgrenset kvalitetssikring av plassering i statlige institusjoner, i tilfeller hvor det er behov for å plassere et barn fra en annen målgruppe enn den institusjonen er godkjent eller kvalitetssikret for. Det kan være et barn med en annen plasseringshjemmel eller alder enn det som følger av godkjenningsvedtaket eller kvalitetssikringen, eller hvor plasseringen av barnet vil innebære overskridelse av antallet godkjente eller kvalitetssikrede plasser ved institusjonen.

Plassering av barn utenfor målgruppe

Direktoratet er kjent med at det er forskjellig oppfatning av regelverket. Enkelte mener at institusjonen ved plassering av et barn utenfor målgruppen i godkjenningsvedtaket eller kvalitetssikringen enten må søkes, og godkjennes eller kvalitetssikres generelt for endring av målgruppe før inntaket, eller at institusjonen eventuelt må føre plasseringen som avvik i sin internkontroll. Det vises til at det er institusjonens system som skal være gjenstand for vurdering ved godkjenning eller kvalitetssikring, og at det ikke skal gjøres vurderinger som har utgangspunkt i konkrete enkeltbarns behov. Det påpekes at en praksis med tidsbegrenset godkjenning eller kvalitetssikring av enkeltplasseringer er betenkelig fordi plasseringen ofte har skjedd på tidspunktet for vurderingen.

Andre mener derimot at det er grunnlag for en slik praksis i regelverket. Det påpekes at dette har vært en langvarig praksis, og at godkjenning eller kvalitetssikring i slike tilfeller sikrer nødvendige vurderinger og dokumentasjon. Det vises til at det særlig i tilfeller der et barn har oppholdt seg lenge på en akuttenhet, kan være behov for tidsbegrenset godkjenning eller kvalitetssikring av enkeltplassering utenfor en institusjons målgruppe. Det har for eksempel vært praksis å godkjenne omsorgs- eller behandlingsinstitusjoner for en konkret akuttplassering, i en tidsbegrenset periode frem til avgjørelse i fylkesnemnda foreligger, dersom barneverntjenesten og Bufetat har vært enige om at institusjonen vil være et egnet plasseringssted for barnet etter fylkesnemndsbehandlingen.

Direktoratet ser med bakgrunn i dette et behov for å avklare regelverket.

Det rettslige grunnlaget og direktoratets vurdering

Forskrift om internkontroll i institusjoner inneholder kvalitetskrav som alle statlige, private og kommunale barneverninstitusjoner må tilfredsstille. Ifølge forskriftens § 2 skal alle institusjoner ha en definert målgruppe, målsetting og faglig metodikk. Målgruppe referer seg til alder, plasseringsgrunnlag (hjemler i barnevernloven) og eventuelle spesielle problemområder^[1]. Det er ikke noe i veien for at en institusjon har flere målgrupper^[2], men ut fra anbefalinger i det faglige kunnskapsgrunnlaget er det lagt til grunn at det som hovedregel ikke vil være forsvarlig å blande enkelte målgrupper innenfor samme institusjon til samme tid^[3].

Private og kommunale barneverninstitusjoner

Private og kommunale institusjoner må godkjennes av regionalt nivå i Bufetat for å kunne benyttes for barn som omfattes av barnevernloven, jf. barnevernloven § 5-8. I Oslo kommune ivaretar kommunen selv oppgavene og myndigheten som er lagt til Bufetat regionalt nivå, jf. barnevernloven § 2-3 a.

En institusjon kan bare godkjennes dersom den drives i samsvar med barnevernloven og de forskrifter som gjelder for den (herunder forskrift om internkontroll i institusjoner), tilfredsstiller krav i annet lovverk og ellers drives på forsvarlig måte, jf. forskrift om godkjenning av institusjoner § 5.

Private og kommunale institusjoner kan ikke ta inn barn før det foreligger vedtak om godkjenning, og det kreves ny godkjenning dersom institusjonen flytter, legger om eller utvider virksomheten, jf. forskrift om godkjenning av institusjoner § 4 første ledd. Institusjonene må melde fra om alle endringer som har betydning for godkjenningen, blant annet endring av målgruppe, målsetting, faglige metoder, utvidelse av antall barn, bytte av ledelse og utskiftninger i personalgruppen ^[1]. For å unngå at godkjenningen bortfaller må institusjonen søke om ny godkjenning før slike endringer foretas.

En institusjon skal som hovedregel ikke godkjennes med mindre den oppfyller alle vilkår i lov og forskrift, og et vedtak om godkjenning er i utgangspunktet uten tidsbegrensning, jf. merknadene til § 4[4]. I forskrift om godkjenning av institusjoner § 4 annet ledd, er det imidlertid gitt hjemmel til helt unntaksvis å gi midlertidig godkjenning i inntil seks måneder til institusjoner som ikke oppfyller vilkårene for godkjenning, dersom særlige hensyn tilsier det og det anses forsvarlig ut fra hensynet til beboerne. Departementet har presisert at midlertidig godkjenning bare kan gis en gang^[1]. Bortsett fra dette unntaket er ikke tidsbegrensede godkjenninger regulert i forskrift om godkjenning av institusjoner.

Vår vurdering er at det ikke er grunnlag for å godkjenne konkrete plasseringer av enkeltbarn etter forskrift om godkjenning av institusjoner. Forskrift om godkjenning av institusjoner og kvalitetskravene i forskrift om internkontroll i institusjoner forutsetter en vurdering av institusjonens virksomhet og system som sådan, og ikke en vurdering av et enkeltbarns konkrete behov. Vi viser blant annet til at institusjoner godkjennes for inntak av alle barn innenfor en gitt målgruppe.

Vi vurderer at det heller ikke, dersom det vurderes inntak av et enkeltbarn utenfor en institusjons målgruppe, er grunnlag for å søke institusjonen midlertidig godkjent etter forskrift om godkjenning av institusjoner § 4 annet ledd, for målgruppen som det aktuelle barnet hører inn under. I slike tilfeller foreligger det allerede et gyldig godkjenningsvedtak for institusjonen, og man befinner seg utenfor anvendelsesområdet for § 4 annet ledd.

En institusjon som får forespørsel om å ta inn et enkeltbarn utenfor institusjonens målgruppe, kan søke om ny godkjenning for institusjonen som sådan med endret målgruppe etter forskrift om godkjenning av institusjoner § 4 første ledd. Godkjenningsmyndigheten må foreta en reell vurdering av om institusjonen oppfyller vilkårene for godkjenning, basert på nødvendige opplysninger og dokumentasjon. Nytt godkjenningsvedtak som omfatter endret målgruppe vil være uten tidsbegrensning, og skal foreligge før enkeltbarnet og andre barn fra tilsvarende målgruppe tas inn på institusjonen.

I barnevernlovens forarbeider^[5] er det presisert at institusjoner som skal benyttes ved akuttplasseringer etter barnevernloven § 4-25 annet ledd annet punktum, skal være særlig godkjent med tanke på å kunne ta imot barn og unge med alvorlige adferdsvansker. Institusjonsoppholdet skal være tilrettelagt og tilpasset det enkelte barns behov den tiden akuttplasseringen varer, og selve utredningen eller behandlingen påbegynner allerede under akuttplasseringen. Dette innebærer etter vår vurdering at en og samme institusjon kan godkjennes både for plasseringshjemmelen § 4-25 annet ledd annet punktum og plasseringshjemmelen 4-24 i barnevernloven, jf. forskrift om godkjenning av institusjoner § 4 første ledd. I et godkjenningsvedtak som kombinerer de to plasseringshjemlene, bør det imidlertid forutsettes at godkjenningen omfatter midlertidige plasseringer etter § 4-25 annet ledd annet punktum som er tilsiktet å gå over i tvangsplassering etter § 4-24 på samme institusjon.

Etter vår vurdering kan også institusjoner som skal ta imot omsorgsplasseringer på tilsvarende måte søkes godkjent for både plasseringshjemmelen § 4-6 annet ledd og plasseringshjemmelen § 4-12 i barnevernloven. Også her bør det forutsettes i godkjenningsvedtaket at godkjenningen omfatter akuttplasseringer etter § 4-6 annet ledd som er tilsiktet å gå over i omsorgsplassering etter § 4-12 på samme institusjon.

Institusjoner som godkjennes for akuttplasseringer i kombinasjon med tvangsplasseringer etter § 4-24 eller omsorgsplasseringer etter § 4-12, må være faglig rigget til å ta imot akuttplasserte barn i tillegg til å kunne gi behandling eller omsorg. Institusjonene må kunne redegjøre for hvordan de skal ivareta akuttplasserte barn og de må kunne fremlegge nødvendige rutiner for dette.

Plassering av barn fra annen målgruppe enn den som omfattes av institusjonens gjeldende godkjenningsvedtak utgjør brudd på barnevernloven § 5-8 og forskrift om godkjenning av institusjoner. Institusjonen må som ledd i sin internkontroll dokumentere lov og forskriftsbrudd, jf. forskrift om internkontroll i institusjoner § 10.

Statlige barneverninstitusjoner

Statlige institusjoner omfattes ikke av godkjenningsordningen, jf. forskrift om godkjenning av institusjoner § 2. Bufetat har i kraft av å være ansvarlig for etablering og drift av barneverninstitusjoner ansvar for at de statlige institusjonene drives i samsvar med barnevernloven og dens forskrifter (herunder forskrift om internkontroll i institusjoner) og annet regelverk, jf. barnevernloven § 5-1. Oppgaven med å etablere og drifte barneverninstitusjoner er lagt til Bufetat regionalt nivå, mens Bufetat sentralt nivå (Bufdir) har det overordnede ansvaret for institusjonstilbudet og kan som etatsstyrer instruere Bufetat regionalt nivå.

Bufetat skal ha internkontroll for å sikre at oppgavene drives i samsvar med lovkrav, herunder at de statlige institusjonene driver i samsvar med relevant regelverk, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd. Inntak av barn utenfor den definerte målgruppen til en institusjon, må dokumenteres som avvik av Bufetat regionalt nivå som ledd i internkontrollen. Bufetat regionalt nivå må vurderer om det skal iverksettes tiltak for den aktuelle institusjonen, eller for de statlige institusjonene som helhet for å sikre et tilstrekkelig og differensiert institusjonstilbud. Tilsvarende må den statlige institusjonen dokumentere inntaket som avvik som ledd i sin internkontroll, jf. forskrift om internkontroll i institusjoner § 10.

Ansvaret for et tilstrekkelig og differensiert institusjonstilbud

Dersom det i en av Bufetats regioner eller Oslo kommune viser seg å ofte være behov for plasseringer av enkeltbarn utenfor institusjonenes godkjente eller kvalitetssikrede målgrupper, kan det handle om kapasiteten i institusjonstilbudet. Bufetats regioner skal ha et tilstrekkelig og differensiert institusjonstilbud slik at det kan gis et forsvarlig og egnet tilbud om institusjonsplass til det enkelte barn med utgangspunkt i barnets individuelle behov, jf. barnevernloven § 2-3 annet ledd bokstav a. Et tilstrekkelig og differensiert institusjonstilbud må sikres på annen måte enn gjennom dispensasjoner knyttet til godkjenningsordningen. Det ligger til Bufetats ansvar etter barnevernloven § 5-1 å sørge for at institusjonstilbudet i den enkelte region er i samsvar med regionens behov både når det gjelder antall plasser, bredde i tilbudet og geografisk fordeling. Ansvaret for å ha et tilstrekkelig og differensiert institusjonstilbud gjelder tilsvarende for Oslo kommune, jf. barnevernloven 2-3 a.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
avdelingsdirektør

Hanne Bjørnstad
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Landets fylkesmannsembeter
• Landets fylkesnemnder
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Statens helsetilsyn
• Barneombudet

Referanser

1. Departementets brev av 11.2.2004 om Godkjenning og kvalitetssikring av barnevernsinstitusjoner – presiseringer av regelverket
2. Merknader til forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i institusjon
3. Tolkningsuttalelse fra Bufdir av 10.9.2015 - Godkjenning av institusjonsavdelinger hvor bygget som skal godkjennes er tenkt å romme plasseringer etter ulike lovverk – barnevernloven § 5-8, jf. godkjenningsforskriften § 5
4. Merknader til forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven
5. Prop. 106 L (2012-2013) pkt. 28.4