Innsynsrett for foreldre etter barnets død

• Til: Fylkesmannen i Oslo og Viken, postboks 325, 1502 Moss
• Deres ref: 2019/3194
• Vår ref: 2019/52921-2
• Arkivkode: 30
• Dato: 03.07.2019

Vi viser til brev av 20. mars 2019, med spørsmål om foreldres rett til innsyn i saksdokumenter etter barnets død. Vi beklager at det har tatt noe tid å besvare henvendelsen.

Fylkesmannen beskriver en sak hvor en ungdom som mottok hjelpetiltak etter fylte 18 år, døde kort tid etter at han ble myndig. Barneverntjenesten hadde tidligere hatt omsorgen for ham. Foreldrene har bedt om innsyn i dokumenter som vedrører ettervernstiltaket, men dette ble avslått av barneverntjenesten. Det ble vist til at foreldre ikke kan anses som part i saken etter at ungdommen fylte 18 år, og at det foreligger taushetsplikt overfor de som ikke er part i saken. Foreldrene kan derfor ikke gjøres kjent med opplysninger i saken etter at ungdommen fylte 18 år.

Fylkesmannen opplyser at det er opprettet tilsynssak overfor barneverntjenesten, fordi ungdommen døde mens han mottok ettervernstiltak.

Fylkesmannens syn på saken

Fylkesmannen vurderer at foreldre ikke vil ha innsyn i en ettervernsak i kraft av foreldreansvaret, som bortfaller ved fylte 18 år. I de tilfeller der det ikke kan dokumenteres at ungdommen har samtykket til at foreldrene får innsyn i opplysningene i en ettervernsak, vurderer Fylkesmannen at det må legges til grunn at et slikt samtykke ikke foreligger.

Fylkesmannen viser til at direktoratet i tolkningsuttalelse av 29. mai 2018 har uttalt at foreldrene vil kunne ha «rettslig klageinteresse», og derav få etablert innsynsrett. Videre at foreldrenes innsynsrett i opplysninger som tilfaller saken etter at ungdommen har fylt 18 år, vil være begrenset av de ordinære taushetspliktbestemmelsene. Innsyn i opplysninger som gjelder andre enn foreldrene selv, krever normalt samtykke fra dem det gjelder.

Fylkesmannen stiller spørsmål om foreldre kan gis innsyn i saksopplysningene på annet grunnlag, herunder etter bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13-13e, jf. bvl. § 6-7. Det vises i den sammenheng til en sak omtalt i Sivilombudsmannens årsmelding 2005 punkt 35. Saken gjaldt innsyn i taushetsbelagte helseopplysninger om avdød pasient som hadde hatt opphold på en rusinstitusjon. Sivilombudsmannen drøftet om foreldrene til avdøde kunne gis innsyn etter forvaltningsloven § 13 a nr. 3, som gir adgang til å fravike taushetsplikten når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig. Ombudsmannen viste til at det skal foretas en helhetsvurdering av hvorvidt det foreligger berettiget interesse som tilsier at opplysningene ikke skal holdes hemmelig. Vurderingstemaet vil blant være formålet med innsynsbegjæringen, herunder de hensyn som taler for at taushetsplikten bør vike, type opplysninger det ønskes innsyn i, om det foreligger holdepunkter for at avdøde ville ha samtykket i innsyn, og hensynene til hemmeligholdelse. Andre momenter for vurderingen er spesiallovgivningen vedrørende taushetsplikt og innsynsrett når pasienten er død, som i denne saken var pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven.

Fylkesmannen viser til at barnevernloven ikke har tilsvarende bestemmelser som i helselovgivningen, som regulerer taushetsplikt og rett til innsyn når pasienten er død. Fylkesmannen finner det vanskelig å vurdere om foreldre i en ettervernsak der ungdommen er død skal gis innsyn, og mener at rettstilstanden er uavklart og at spørsmålet er av prinsipiell karakter.

Direktoratets vurdering

Direktoratet er enig i at spørsmålet saken reiser, ikke er direkte avklart i lovverket. Saken må dermed vurderes etter forvaltningslovens generelle regler om taushetsplikt og innsynsrett.

Vi legger til grunn at opplysningene det er bedt om innsyn i, er omfattet av taushetsplikten etter barnevernloven § 6-7. Vi er enige med Fylkesmannen i at foreldrene ikke kan gjøre gjeldende retten til partsinnsyn etter forvaltningsloven § 18 for dokumenter som er tilkommet etter at en ungdom har fylt 18 år. Når en ungdom er myndig, men mottar hjelpetiltak, er den klare hovedregelen at foreldre ikke lenger er part i barnevernssaken. Vi vil for ordens skyld bemerke at foreldre, forutsatt at de har vært part i saken, også i ettertid har rett til innsyn i dokumenter som er utarbeidet før myndighetsalder, jf. forvaltningsloven § 18 første ledd tredje punktum.

I barnevernloven § 6-7 første ledd henvises det til forvaltningslovens (fvl) §§ 13 til 13 e. § 13 a omhandler begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse. I henhold til § 13 a nr. 3 er taushetsplikt etter § 13 ikke til hinder for at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelige andre steder.

Som Fylkesmannen viser til, drøfter Sivilombudsmannens i Melding for året 2005 rekkevidden av forvaltningsloven § 13 a nr. 3 på helserettens område. Etter direktoratets syn har ombudsmannens vurdering direkte relevans for vurderinger som må gjøres lignende saker på barnevernsfeltet.

Ombudsmannen viser til at forarbeidene til forvaltningsloven gir støtte for at vurderingen av taushetspliktens utstrekning må bli en noe annen etter en klients død. Dette gjelder enten man bygger på forvaltningsloven § 13 nr. 1 om samtykke, eller § 13 a nr. 3 om ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold. Ombudsmannen går deretter over til å diskutere de reglene som omhandler taushetsplikt etter dødsfall på helseområdet. Etter någjeldende § 5-1 i pasient- og brukerrettighetsloven, har nærmeste pårørende rett til innsyn i journal etter pasientens død, om ikke særlige grunner taler mot dette. Videre følger det av någjeldende helsepersonelloven § 24 at taushetsplikten etter denne loven ikke er til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Ombudsmannen mener at de hensynene som er trukket frem i disse lovene, vil være relevante i en helhetsvurdering etter forvaltningsloven. Ombudsmannen fremholder at det ikke kan legges vekt på om den instansen som sitter med opplysningene mener å ha berettiget interesse i at de hemmeligholdes – det er den opplysningene gjelder som har et slikt vern. Samfunnets overordnede interesse i at opplysningene holdes hemmelige kan likevel tillegges vekt. Øvrige momenter som trekkes frem av Sivilombudsmannen for den helhetsvurderingen som må gjøres er avdødes antatte vilje, opplysningenes art – hvor sensitive og følsomme opplysningene er, de pårørendes interesser – deres formål bak ønsket om innsyn, og samfunnets interesser.

Direktoratet vil legge til at de hensynene som begrunner taushetspliktreglene på helseområdet, og unntakene fra disse, i stor grad er de samme på barnevernsfeltet. Etter vårt syn er derfor Ombudsmannens uttalelse, og de momentene han trekker frem for vurderingen etter forvaltningsloven § 13 om hvorvidt det foreligger berettiget interesse som tilsier at opplysningene holdes hemmelig, relevante for vurderingen av innsyn i en barnevernssak.

Direktoratet mener på denne bakgrunn at en begjæring fra pårørende om innsyn i dokumenter eller opplysninger om tiltak som vedrører en avdød ungdom, og som gjelder barnevernstiltak etter fylte 18 år, må vurderes etter forvaltningsloven § 13 a nr. 3.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
avdelingsdirektør

Jan Faller
seniorrådgiver