Barneverntjenestens bistand til Bufetat ved utredning av stebarnsadopsjon

Til: Stavanger kommune v/Barneverntjenesten, Postboks 8001, 4068 Stavanger

[Adopsjonsloven § 6]

Vår ref: 2016/52851-3

Arkivkode: 56

Dato: 02.05.2016

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til epost av 1. april 2016 fra barneverntjenesten i Stavanger ved barnevernsjef Gunnar Toresen. Stavanger kommune peker på at Bufetat i saker om stebarnadopsjon fortsatt ber om bistand utover det som kan kreves etter nylige endringer av ansvarsfordelingen i adopsjonssaker. Det framholdes at det bes om så omfattende bistand at det meste av saksutredningen i realiteten pålegges barneverntjenesten. Det vises til forarbeidene til endringer av adopsjonsloven og nytt rundskriv om ansvarsfordelingen. Vedlagt henvendelsen fra Stavanger er også et eksempel på bistandsanmodning.

Regelverket

Ansvaret for å avgjøre adopsjonssaker er tillagt Barne- og likestillingsdepartementet. Ansvaret er delegert videre til Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat)⁽¹⁾. I saker der fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har truffet vedtak om adopsjon skal bevillingen utstedes uten nærmere prøving av vilkårene. I alle andre tilfeller inkluderer bevillingsansvaret også et ansvar for å forberede og utrede sakene.

Når barnet er bosatt i Norge kan bevillingsmyndigheten anmode bostedskommunen om å informere og eventuelt innhente samtykke fra barnet⁽²⁾. Nasjonal adopsjon består av to hovedgrupper: Adopsjon av et ukjent barn og adopsjon av et barn søkerne allerede har en relasjon til. Dette siste vil ofte være en stebarnsadopsjon.

Ved adopsjon av et ukjent barn er det behov for forhåndsavklaring av potensielle adoptivforeldre. Dette er for innenlandsadopsjon regulert i forskrift til adopsjonsloven. Denne forskriften bestemte tidligere i § 5 at «kommunen skal utrede søkere og gi tilråding om adopsjon etter § 16 c kan anbefales eller ikke.»⁽³⁾. Med virkning fra 1. februar 2015 ble forskriftens § 5 endret. Det fremgår nå av bestemmelsen at «Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal utrede søkere etter adopsjonsloven § 16 c.»⁽⁴⁾

Ved utenlandsadopsjoner var det også slik at kommunen hadde ansvar for saksbehandlingen, ved at de skulle utrede søkerne og gi en tilråding til bevillingsmyndigheten som så fattet vedtak. Med virkning fra 1. februar 2015 ble dette endret slik at kommunen kun skal opplyse en søknad om forhåndssamtykke til utenlandsadopsjon når bevillingsmyndigheten ber om det⁽⁵⁾.

I sum innebærer endringene at utredningsansvaret i alle adopsjonssaker er flyttet over fra kommune til Bufetat. På kommunalt nivå gjenstår en bistandsplikt i forbindelse med informering og innhenting av samtykke fra barn bosatt i Norge og ved forberedelse og gjennomføring av utenlandsadopsjon.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Henvendelsen til direktoratet gjelder kommunens bistandsplikt ved stebarnsadopsjon. På dette punkt er ikke regelverket endret. Den endrede ansvarsfordelingen for andre typer adopsjon må allikevel ses hen til ved vurderingen. Intensjonen ved reformen var å fremme en mer enhetlig og kvalitetssikret saksbehandling gjennom å styrke fagkompetansen i Bufetat. Det ble også lagt vekt på at kommunene må prioritere barnevernsakene⁽⁶⁾.

I sin henvendelse viser Stavanger kommune til forarbeidene til endringene i adopsjonsloven⁽⁷⁾. Avsnittet det vises til gjelder omtalen av kommunens bistandsplikt ved søknad om utenlandsadopsjon etter ny § 16 e. Det er allikevel en parallell ved at det også i stebarnstilfellene dreier seg om familier som vanligvis er ukjente for kommunen. Direktoratet har forståelse for at kommunene etter endringene har en forventning om at bistandsplikten i stebarnssakene begrenses til intervjudelen og eventuell relevant informasjon om søkerne kommunene allerede har.

Stavanger kommune har vedlagt et eksempel på anmodning om bistand ved stebarnadopsjon. Direktoratet er enig i at anmodningen er omfattende. Eksempelvis bes kommunen kartlegge barnets forhold til foreldre og foreldres familie, å redegjøre for tilknytning og samspill til adopsjonssøkerne samt gjøre en helhetlig vurdering.

I anmodningen viser Bufetat til punkt 7.1.1 i nylig oppdaterte retningslinjer for saksbehandlingen⁽⁸⁾. I retningslinjene beskrives kommunens opplysningsansvar slik:

«Kommunen har i slike tilfeller et ansvar for å informere og ellers legge til rette for at barnet får anledning til fritt å uttale seg. Personer som skal foreta samtalen bør ha god kjennskap til adopsjon og adopsjonsloven, samt ha evne til å samtale med barn og forstå det barnet søker å formidle. Det er viktig at de som snakker med barna har nødvendig kompetanse på området, og at erfarne fagpersoner benyttes til slike samtaler. Dersom barnet er 12 år eller eldre skal barnet gjøres kjent med at adopsjonen ikke vil bli gjennomført uten hans eller hennes samtykke.

Informasjonen må tilpasses barnets alder og modenhet og må gis slik at barnet ikke føler seg presset til å uttale seg. Det viktige er at barnet får uttale seg om forhold det selv ønsker. Samtalen bør tilrettelegges slik at barnet ikke blir satt i lojalitetskonflikt i forhold til personer som står det nær. Om nødvendig bør det gjennomføres flere samtaler.

Det bør fremgå av rapporten fra samtale med barnet hvordan samtalen(e) har foregått og om barnet har hatt full forståelse av konsekvensene og rettsvirkningene av en adopsjon. Rapporten bør videre beskrive barnets forhold til adoptivsøker, til de biologiske foreldre som ikke bor sammen med barnet, og til biologisk slekt ellers. Har barnet tatt enkelte forbehold eller gir uttrykk for å være i tvil når det gjelder gjennomføringen av en adopsjon, skal dette komme frem i rapporten.»

Denne beskrivelsen av kommunens ansvar for opplysning av saken etter adopsjonsloven § 6 er tilnærmet identisk med teksten i den tidligere utgaven av retningslinjene. Dette samsvarer med at adopsjonsloven § 6 ikke er endret.

Hverken adopsjonsloven § 6 eller retningslinjene tilsier at kommunen skal gi en helhetlig vurdering. De øvrige punkter som nevnes i retningslinjene er opplysninger som kommunen vanligvis kan få fram helt eller delvis i samtale med barnet. I adopsjonsloven § 6, første ledd omtales barns rett til å uttale seg og henvisningen i tredje ledd som kobler kommunens opplysningsansvar til første ledd må innebære en avgrensning av opplysningsplikten til intervjudelen av saksbehandlingen. Det kan ikke innfortolkes noe krav om at kommunen skal foreta mer inngående undersøkelser når informasjonen fra barnet er ufullstendig eller uklar. Dette vil ofte være tilfellet i samtaler med små barn.

Etter direktoratets oppfatning er kommunens bistandsplikt etter adopsjonslovens § 6 begrenset. Plikten til å opplyse saken er knyttet til oppgaven med å informere barnet, innhente samtykke og om mulig få fram barnets syn på adopsjonen. I tillegg kan det innfortolkes en plikt til å vurdere barnets modenhet. Dersom Bufetat har behov for ytterliggere informasjon utover innholdet i adopsjonssøknaden og intervjurapporten må de besørge det selv i kraft av sitt totalansvar for saksbehandlingen.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
fung. seksjonsleder

Svein Berg
Seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
• Statens Helsetilsyn
• Fylkesmannsembeter
• Sentralenheten for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
• Fylkesnemnder
• Bufetats regioner

Referanser

1. Lov om adopsjon § 1
2. Lov om adopsjon § 6
3. Forskrift om formidling av innenlandsadopsjon der foreldre samtykker til adopsjon § 5, historisk versjon, endret f.o.m. 1. februar 2015
4. Forskrift om formidling av innenlandsadopsjon der foreldre samtykker til adopsjon § 5
5. Lov om adopsjon § 16 e
6. Prop. 171 L (2012-2013) Endringer i adopsjonsloven mv. pkt. 4.5
7. Prop. 171 L (2012-2013) Endringer i adopsjonsloven mv. pkt. 4.5, s. 19
8. Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon rundskriv Q-1045, oppdatert mars 2016