Barnevernsinstitusjoners tilbud om mat tilpasset barns kulturelle og religiøse bakgrunn
- Til: Til landets fylkesmannsembeter
- Vår ref: 2018/52638-1
- Arkivkode: 343.9
- Dato: 07.01.2019
Direktoratet har fått flere henvendelser med spørsmål om i hvilken grad barnevernsinstitusjoner må tilrettelegge for barns kulturelle og religiøse bakgrunn når det gjelder maten som serveres på institusjonene.
Det rettslige grunnlaget
FNs barnekonvensjon artikkel 20 nr. 3 slår fast at ved plassering av barn som er fratatt sitt familiemiljø, skal det, når mulig løsninger overveies, tas tilbørlig hensyn til ønske om kontinuitet i barnas oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Norge er forpliktet til å sørge for at barn som av ulike årsaker ikke kan tas vare på av familien, herunder barn som ivaretas av barnevernet, gis særlig beskyttelse og får et alternativt omsorgstilbud.
Barnekonvensjonens krav om at det skal tas tilbørlig hensyn til ønske om kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, fremgår også av barnevernloven § 4-15. Det må vurderes konkret hvilket fosterhjem eller hvilken institusjon som er til barnets beste. I denne vurderingen må det tas hensyn til barnets bakgrunn.
Barnevernloven stiller krav om at tjenester og tiltak skal være forsvarlige, jf. § 1-4. Kunnskap om barnet og familiens bakgrunn er en forutsetning for godt barnevernsfaglig arbeid og en forsvarlig saksbehandling.
Barnekonvensjonen stiller krav om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn.(1) FNs barnekomité har fremhevet at barnets bakgrunn er en del av barnets identitet, som er et relevant hensyn i en vurdering av hva som vil være barnets beste.(2)
Videre følger det av barnevernloven § 1-7 at barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre. Dette innebærer blant annet at barnevernet skal ta hensyn til familiens språklige, religiøse og kulturelle bakgrunn.
Bestemmelsen gjelder for alle barnevernsmyndigheter og på alle stadier av en sak.
Rettighetsforskriften regulerer nærmere barn og unges rettigheter under opphold på institusjon. Ifølge rettighetsforskriften § 7 skal institusjonen drives på en slik måte at beboerens integritet blir ivaretatt. Den enkelte beboer skal selv kunne bestemme i personlige spørsmål så langt det lar seg forene med formålet med plasseringen, institusjonens ansvar for å gi forsvarlig omsorg til den enkelte, og institusjonens ansvar for driften, herunder trygghet og trivsel for alle på institusjonen.
Etter rettighetsforskriften § 7 tredje ledd bokstav c må institusjonen vise respekt for og ta hensyn til barnets og foreldrenes livssyn og kulturelle bakgrunn. I dette ligger det krav til ivaretakelse av beboernes individuelle behov, tilpasning av institusjonstilbudet og driften generelt. De ansatte må ha en bevisst holdning til hvordan de forholder seg til barn med andre kulturelle og/eller religiøse referanserammer.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering
Retten til kulturell og religiøs identitet er en absolutt rettighet etter barnekonvensjonen. Denne må ivaretas når et barn blir plassert utenfor hjemmet.
Ansvaret for å ta hensyn til barnets bakgrunn gjelder for alle aktører i barnevernet, både statlige, kommunale og private som utfører tjenester på vegne av det offentlige. Ansvaret for å ivareta barnets kulturelle og religiøse identitet gjelder i alle faser av en barnevernssak, og ikke bare ved valg av plasseringssted. Barnets bakgrunn må derfor ivaretas av institusjonen under et opphold på institusjon. Kunnskap om barnets kulturelle og religiøse identitet kan bidra til å treffe riktigere avgjørelser til barnets beste.
Institusjonen må ivareta og legge til rette for at barnets rettigheter blir ivaretatt under oppholdet En viktig del av dette ansvaret er å respektere og ta hensyn til barnets livssyn og kulturelle bakgrunn, jf. barnekonvensjonen art. 20 og barnevernloven § 4-15, og rettighetsforskriften § 7 tredje ledd bokstav c. Institusjonen må sørge for at barn på institusjon gis anledning til å markere kulturelle og religiøse helligdager, og at klesplagg, smykker og andre religiøse symboler må kunne benyttes.
Barn som bor på institusjon skal så langt det er mulig kunne leve sitt liv på samme måte som andre barn. Barn som bor hjemme hos sin familie deler familiens kulturelle og religiøse identitet og vil få mat tilpasset sin kulturelle og religiøse identitet dersom barnet ønsker dette.
Institusjonene må på samme måte tilrettelegge for at barn får mat tilpasset sin kulturelle og religiøse overbevisning. I praksis innebærer dette at institusjonen, så langt det lar seg gjøre, skal imøtekomme barns ønsker om mat tilpasset deres trosretning. Dette gjelder mat i hverdagen og ikke bare ved spesielle anledninger eller religiøse høytider. Eksempel på tilpasset mat kan være halalkjøtt til muslimer, ikke storfekjøtt til hinduer eller vegetar for buddhister.
Spørsmålet blir hvor langt institusjonens plikt til ivaretakelse av beboernes individuelle behov rekker, herunder å tilrettelegge for at barn får mat tilpasset sin kulturelle og religiøse overbevisning.
Institusjonen må strekke seg langt for å gi god og variert mat tilpasset den enkelte beboernes religiøse og kulturelle egenart, selv om det kan by på utfordringer for institusjonen. Å ta hensyn
til barnets religiøse og kulturelle bakgrunn er en del av å gi forsvarlig tjenester og tiltak, jf. barnevernloven § 1-4. Institusjonen må ta hensyn til alle barn innenfor rammen av et sunt og variert kosthold. Barn som f.eks. kun spiser halalkjøtt skal ikke alltid bare få servert fisk eller vegetarmat som alternativ til kjøtt. Hvor ofte barnet skal tilbys halalkjøtt må bero på en konkret vurdering av barnets behov og ønske om tilpasset mat, sett opp mot eventuelle praktiske utfordringer.
En tilrettelegging av alternativ mat tilpasset kulturell og religiøs identitet kan ikke gjøres så generell at det gjøres likt for alle. Det kan for eksempel ikke alltid lages identisk mat til alle, uavhengig av religion. Det kan medføre at enkelte barn blir indirekte diskriminert. Direktoratet viser i den forbindelse til uttalelse fra Likestillings – og diskrimineringsombudets av 1. desember 2014.(3) Saken dreide seg et bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger, hvor det ble tilbudt fisk og vegetarmat som alternativ til kjøtt. Det ble i uttalelsen lagt vekt på at bofelleskapet praktisering av likebehandling for å unngå særbehandling av noen grupper, førte til indirekte forskjellsbehandling for noen grupper. Ombudet kom til at bofellesskapet diskriminerte på grunn av religion ved å ikke servere halalkjøtt til en muslimsk ungdom.
Med hilsen
Anders Henriksen (e.f)
avdelingsdirektør
Line Orderud Øian
seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.
Kopi til:
- Barne- og likestillingsdepartementet
- Landets fylkesmannsembeter
- Landets fylkesnemnder
- Sentralenheten for fylkesnemndene
- Regionene i Bufetat
- Barne- og familieetaten, Oslo kommune
- Statens helsetilsyn
- Barneombudet
Referanser
- FNs barnekonvensjon art. 3
- Barnekomitéens generelle kommentar nr. 14 (2013) om barnets rett til at hans eller hennes beste skal være et grunnleggende hensyn
- http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2014/14787/