Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Barnevernloven § 6-4 annet ledd – pålegg om opplysninger

Bufdirs tolkningsuttalelse

Til: Akershus universitetssykehus HF, Postboks 1000, 1478 Lørenskog

Vår ref: 2020/52148-2

Arkivkode: 30

Dato: 18.06.2020

Vi viser til e-post av 3. mars 2020 fra Akershus universitetssykehus HF (Ahus) hvor det ønskes avklart hvilke krav som kan stilles til barneverntjenesten om konkretisering av hjemmelsgrunnlag når sykehuset blir pålagt å gi opplysninger når barneverntjenesten gjennomfører en undersøkelse.

Det bes avklart om barneverntjenesten skal opplyse hvilke bestemmelser i barnevernloven som er bakgrunnen for pålegget. Ahus beskriver at de har fått opplyst at barnevernets samtykkeskjema ikke kan vedlegges brev til helsetjenesten fordi det inneholder taushetsbelagt informasjon. Ahus har videre fått beskjed om at det ikke kan oppgis hvilken bestemmelse i barnevernloven som hjemler pålegg da også dette er underlagt taushetsplikt.

Direktoratets vurdering

Direktoratet legger til grunn at Ahus ønsker avklart om barneverntjenesten i et pålegg om opplysninger skal henvise til aktuelle alternativ i barnevernloven § 6-4 annet ledd.

Barneverntjenesten kan etter barnevernloven § 6-4 annet ledd gi offentlige myndigheter pålegg om å gi taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig i forbindelse med vurdering av eller forberedelse og behandling av saker etter barnevernloven §§ 4-6 annet ledd, 4-8, 4-9, 4-10, 4-11, 4-12, 4-19, 4-20, 4-21, 4-24, 4-25, 4-29 og 4-4 tredje ledd.

Det fremgår ikke av barnevernloven om at barneverntjenesten er forpliktet til å oppgi hjemmel for pålegget om opplysningsplikt. Det fremgår imidlertid av forarbeidende til endringen i barnevernloven § 6-4, som trådte i kraft 1. juli 2018, at endringen innebærer en tydeliggjøring av at barneverntjenesten ved innhenting av opplysninger ved pålegg må foreta en faglig vurdering av behovet for opplysninger. Det tydeliggjøres også at barneverntjenesten må ta stilling til hvilken eller hvilke bestemmelser i barnevernloven som er bakgrunnen for pålegget. Det understrekes at dette likevel ikke innebærer at barneverntjenesten eller andre barnevernmyndigheter må konkludere med at vilkårene for å anvende den enkelte bestemmelse er oppfylt. Det er dette innhentingen av opplysninger skal bidra til å avdekke. Det fremgår videre at det i pålegget må opplyses hvilken eller hvilke bestemmelser i barnevernloven som er bakgrunnen for pålegget. I den grad det er mulig bør det også konkretiseres hvilke opplysninger som skal gis[1].

Barneverntjenesten skal derfor angi konkret hjemmelsgrunnlag herunder hvilke bokstaver i barnevernloven § 6-4 annet ledd (eventuelt § 6-4 tredje ledd) som er bakgrunnen for pålegget. Dette vil ikke være i strid med barneverntjenestens taushetsplikt.

Dersom innhenting av informasjon bygger på et samtykke vil det normalt ikke være i strid med taushetsplikten at slikt samtykke oversendes den instans som skal gi opplysninger.

Direktoratet vil påpeke at adgangen til å gi pålegg er begrenset til når dette er «nødvendig» ved vurdering, forberedelse og behandling av de sakstypene som er omfattet av bestemmelsen.

Nødvendighetskravet har betydning både når det gjelder i hvilke tilfeller barnevernet har anledning til å innhente opplysninger ved pålegg, og hvilke opplysninger barnevernet kan pålegge andre offentlige instanser å gi. Samtidig må barneverntjenesten alltid sørge for å ha tilstrekkelig informasjon for på på en forsvarlig måte kunne konkludere i undersøkelsen. Barneverntjenesten har et ansvar for at taushetsbelagte opplysninger ikke blir formidlet utover det som er nødvendig, samtidig må barneverntjenesten til en viss grad konkretisere hva slags opplysninger det er behov for å innhente.


Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
avdelingsdirektør

Hanne S. Børing
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

  • Barne- og likestillingsdepartementet
  • Landets fylkesmannsembeter
  • Landets fylkesnemnder
  • Sentralenheten for fylkesnemndene
  • Regionene i Bufetat
  • Barne- og familieetaten, Oslo kommune
  • Statens helsetilsyn
  • Barneombudet
  • KS

Referanser

1. Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) kapittel 14.6.3 og kapittel 17