Barnevernloven §§ 4-2 og 4-2 a, mottak av meldinger som gjelder ufødt barn

• Til: Fjell Kommune, Sartorvegen 12, 5353 Straume
• Vår ref: 2019/51742-2
• Arkivkode: 30
• Dato: 12.04.2019

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse av 22. februar 2019, med spørsmål om mottak og registrering av meldinger. Det vises til saksbehandlingsrundskrivet punkt 4.2⁽¹⁾, hvor det står at når barneverntjenesten mottar melding med bekymring for ufødte barn «må meldingen registreres og barneverntjenesten kan åpne undersøkelse dersom mor samtykker til det». Det stilles spørsmål om dette betyr at barneverntjenesten innen en uke må komme i dialog og eventuelt få samtykke fra mor, og dersom hun ikke gir slikt samtykke om meldingen da må henlegges.

Det bes også om en presisering av hva det betyr å «åpne barnevernssak» i henhold til barnevernloven § 4-2 a, når det samtidig blir presisert i saksbehandlingsrundskrivet at bestemmelsen ikke gir grunnlag for å åpne en undersøkelsessak. Det bes videre om en kommentar til det som står i rundskrivet om at nye meldinger i saker der det er åpnet undersøkelse, eller i sak med iverksatte tiltak, skal registreres som en ny bekymringsmelding.

Det rettslige grunnlaget

I henhold til barnevernloven § 4-2 skal barneverntjenesten snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelse etter § 4-3.

Når det gjelder ufødte barn, uttalte departementet i lovens forarbeider at barneverntjenesten ikke kunne avhjelpe de problemer foreldrene måtte ha med mindre foreldrene samtykket til å motta hjelp, og at en sak vanskelig kan defineres som en barnevernsak, med de tvangsbeføyelser dette gir mulighet til, før et barn er født.⁽²⁾

Ved en lovendring som trådte i kraft 15. desember 2017, ble det gjort et unntak fra dette utgangspunktet når barneverntjenesten mottar melding fra kommunen om tilbakeholdelse av gravid rusmiddelavhengig etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 syvende ledd. I slike tilfeller kan barneverntjenesten åpne barnevernsak uten den gravides samtykke. Barneverntjenesten kan også gi råd og veiledning, tilby frivillige hjelpetiltak og vurdere behovet for å iverksette tiltak etter fødsel, jf. bvl. § 4-2 a.

Det følger imidlertid av forarbeidene til lovendringen at det ikke kan iverksettes en ordinær undersøkelse, med de fullmakter det innebærer for barneverntjenesten:⁽³⁾

Departementet har merket seg at en rekke høringsinstanser har tatt til orde for at barnevernstjenesten på tilsvarende måte som i saker som gjelder fødte barn bør kunne gjennomføre en undersøkelsessak, samt at barnevernstjenesten bør kunne pålegge andre offentlige myndigheter og yrkesutøvere å gi ellers taushetsbelagte opplysninger uten den gravide kvinnens samtykke.

Etter departementets oppfatning vil dette imidlertid bryte med den grunnleggende tanken bak forslaget, som er å sikre at barnevernstjenesten blir kjent med kvinnens situasjon og dermed gi barnevernstjenesten mulighet til å etablere en positiv dialog og kontakt med den gravide kvinnen før fødsel. Forslaget innebærer at barnevernstjenesten skal motta en melding fra kommunen med opplysninger om kvinnens identitet, informasjon om den faglige vurderingen av rusavhengighet og fare for skade på barnet som lå til grunn for vedtaket om tilbakeholdelse, opplysninger om forventet termin og opplysninger om hvilken institusjon kvinnen er tatt inn på. Etter departementets vurdering bør den resterende kontakten og dialogen mellom barnevernstjenesten og den gravide kvinnen baseres på frivillighet og et reelt og informert samtykke fra kvinnens side.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Det første spørsmålet som reises, er knyttet til mottak av en ordinær bekymringsmelding for et ufødt barn. Det som ønskes avklart, er om barneverntjenesten må henlegge en slik melding dersom det ikke innhentes samtykke fra mor om at hun ønsker hjelp innen den fristen som løper etter § 4-2. Dette er ikke kommentert i forarbeidene til barnevernloven § 4-2, eller i andre dokumenter fra departementet.

Hovedhensynet bak fristen for å avklare meldinger, er at barn som lever under bekymringsfulle forhold får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, jf. lovens formålsparagraf. Dette er en plikt for barneverntjenesten, som skal sikre at meldinger gjennomgås og avklares innen kort tid. Det ville ikke være i samsvar med lovens formål dersom barneverntjenesten blir avskåret fra å tilby hjelp til en gravid mor dersom det ikke innen fristens utløp også blir avklart om hun samtykker til slik hjelp. Direktoratet legger til grunn at det er innholdet i meldingen som må avklares i løpet av fristen, om dette er av en slik karakter at det er grunn til å tro at det foreligger forhold som kan tilsi at det er behov for tiltak fra barneverntjenesten. Dersom dette er tilfelle, må barneverntjenesten henvende seg til mor og avklare om hun ønsker bistand.

Det bes videre om en presisering av hva det betyr å «åpne barnevernssak» i henhold til barnevernloven § 4-2 a. Det fremgår som nevnt av forarbeidene at det ikke kan åpnes en ordinær undersøkelse, med innhenting av ellers taushetsbelagte opplysninger, basert på en melding om tilbakeholdelse av gravid rusmiddelavhengig etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det er i andre situasjoner, ved mottak av bekymringsmeldinger for fødte barn, lagt til grunn at barneverntjenesten ikke kan ta kontakt med barnets foresatte før det er konkludert med at meldingen skal følges opp med en undersøkelse.⁽⁴⁾ Barnevernloven § 4-2 a må forstås slik at dette ikke gjelder når det innkommer melding om tilbakeholdelse av gravid rusmiddelmisbruker. I slike situasjoner kan barneverntjenesten, selv om det ikke åpnes en undersøkelse, ta kontakt med sikte på å bli kjent med kvinnens situasjon og dermed gi barnevernstjenesten mulighet til å etablere en positiv dialog og kontakt før fødselen.

Vi vil legge til at barneverntjenesten kan innhente taushetsbelagte opplysninger dersom det gis samtykke til det.

Det fremgår av punkt 4.2 i direktoratets saksbehandlingsrundskriv at når barneverntjenesten mottar en melding om et barn, og det allerede er igangsatt en undersøkelse av barnets omsorgssituasjon, skal henvendelsen registreres som en melding. Dersom det innkommer en bekymringsmelding i en aktiv tiltakssak, vil dette som hovedregel kunne anses som opplysninger i pågående sak, men meldingen skal registreres som melding og det må vurderes om meldingens innhold gir grunnlag for å åpne ny undersøkelse.

Avsnittet ble endret høsten 2018. Bakgrunnen for endringen var et ønske om at alle bekymringsmeldinger som mottas av barneverntjenesten skal registreres som dette. Etter direktoratets syn vil dette gi et riktig, statistisk bilde av innkomne meldinger. Vi er innforstått med at dette kan medføre en økning i antall registrerte meldinger.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
avdelingsdirektør

Jan Faller
seniorrådgiver

Kopi til:

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Landets fylkesmannsembeter
• Landets fylkesnemnder
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Statens helsetilsyn
• Barneombudet

Referanser

1. Retningslinjer til barneverntjenestens saksbehandling
2. Ot.prp. nr. 44 (1991-1992)
3. Prop 73 L, punkt 15.4.4
4. Saksbehandlingsrundskrivet punkt 4.2