Informasjon til foreldre om opprettelse av undersøkelse.

• Til: Fylkesmannen i Nordland, Postboks 1405, 8002 Bodø
• Vår ref: 2019/51685-2
• Arkivkode: 30
• Dato: 10.09.2019

Vi viser til Fylkesmannens brev av 14. februar 2019 med spørsmål om hvilken rett og plikt barneverntjenesten har til å informere foreldre som ikke er part i saken om at det er opprettet undersøkelse etter barnevernloven § 4-3. Direktoratet beklager lang saksbehandlingstid.

Henvendelsen fra Fylkesmannen og Fylkesmannens vurdering av saken

Fylkesmannen viser til at det i Retningslinjer til barnevernstjenestens saksbehandling (saksbehandlingsrundskrivet) pkt 3.1.2.2 står følgende:

«Uavhengig av om foreldrene er part i saken må barneverntjenesten informere begge foreldrene om at det er opprettet en undersøkelsessak. Barneverntjenestens taushetsplikt er ikke til hinder for at begge foreldrene informeres om at det er opprettet en undersøkelsessak.

I enkelte tilfeller er det et vesentlig poeng at opplysninger blir holdt tilbake fra foreldrene i en begrenset periode. For eksempel vil det ved mistanke om vold eller overgrep ofte være av vesentlig betydning at barneverntjenesten ikke gir informasjon før barnet eller andre ofre er gitt tilstrekkelig beskyttelse, eventuelt til nødvendig dokumentasjon er blitt sikret.»

Fylkesmannen forstår teksten i rundskrivet slik at barneverntjenesten må underrette begge foreldrene om at det er iverksatt en undersøkelse, men at det kan tenkes tilfeller hvor barneverntjenesten i en begrenset periode kan unnlate å informere, for eksempel ved mistanke om vold eller overgrep. Fylkesmannen stiller spørsmål om det er adgang til å gjøre et ikke tidsbegrenset unntak fra plikten til å informere begge foreldrene om at det er opprettet en undersøkelse. Fylkesmannen mener lovteksten kan åpne for unntak utover de som oppstilles i rundskrivet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Barneverntjenestens rett og plikt til å foreta undersøkelser følger av barnevernloven § 4-3.

Når barneverntjenesten finner grunnlag for å åpne en undersøkelse skal barnets omsorgssituasjon undersøkes på en forsvarlig måte, jf. barnevernloven § 1-4. Dersom foreldrene bor hver for seg, innebærer dette at barneverntjenesten i de fleste tilfeller må ta kontakt med begge foreldrene. Barneverntjenesten må både informere dem om at det er opprettet en undersøkelsessak, og innhente de opplysningene som er nødvendige for å kartlegge barnets totale omsorgssituasjon. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene er part i saken.⁽¹⁾

Dersom barnet har to hjem innebærer en forsvarlig undersøkelse at barneverntjenesten må undersøke forholdene i begge hjemmene.⁽²⁾ Dette gjelder uavhengig av hvor mye barnet oppholder seg i sine to omsorgsbaser. Videre vil det være nødvendig å undersøke barnets omsorgssituasjon hos en samværforelder for å oppfylle kravet om å undersøke saken tilstrekkelig. På hvilken måte en samværsforelder skal involveres vil imidlertid avhenge av de konkrete forholdene i saken. Foreldre som er en del av undersøkelsen, vil ha partsstatus og rett på informasjon, jf. forvaltningsloven §§ 2e, jf. 18.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skriver i veilederen «Forholdet mellom barnevernloven og barneloven» at barneverntjenesten må innhente opplysninger fra begge foreldrene, både fra foreldre med og uten foreldreansvar, og at dette forutsetter at barneverntjenesten i en tidlig fase informerer begge foreldrene om at de har opprettet en undersøkelsessak. Det presiseres at dette gjelder uavhengig av om foreldrene er part i saken eller ikke, og uavhengig av foreldreansvaret. Det presiseres videre at barneverntjenestens taushetsplikt ikke er til hinder for at begge foreldrene informeres om at det er opprettet en undersøkelsessak.⁽³⁾

Det kan tenkes tilfeller der barneverntjenesten ikke bør informere den andre forelderen om at det er åpnet undersøkelse. Dette vil for eksempel være aktuelt dersom barnet bor på sperret adresse. Som nevnt i saksbehandlingsrundskrivets pkt 3.1.2.2 vil det også i enkelte tilfeller være et vesentlig poeng at opplysninger blir holdt tilbake fra foreldrene i en begrenset periode; eksempelvis vil det ved mistanke om vold eller overgrep ofte være av vesentlig betydning at barneverntjenesten ikke gir informasjon før barnet eller andre ofre er gitt tilstrekkelig beskyttelse, eventuelt til nødvendig dokumentasjon er blitt sikret. Dette gjelder også ovenfor foreldre som har partsrettigheter i undersøkelsen.

Ut over de nevnte tilfeller vil ikke barneverntjenesten ha rettslig grunnlag til å unnlate å gi en forelder som har foreldreansvar for barnet, og/eller som bor sammen med barnet eller har samvær, informasjon om at det er opprettet en undersøkelse etter barnevernloven.

Som nevnt må også foreldre som ikke har partsrettigheter da de verken bor sammen med barnet eller har samvær, som den klare hovedregel informeres og involveres i undersøkelsen. Involvering er viktig for å få saken så godt opplyst som mulig, jf. forvaltningsloven § 17 første ledd. Begge foreldrene kan ha informasjon som er relevant for å kartlegge og forstå hvordan barnet har det. Involvering handler også om å på et tidlig tidspunkt finne frem til ressursene rundt barnet. Undersøkelsen som sådan vil imidlertid ikke være rettet mot en forelder som verken bor eller har samvær med barnet, og vedkommende vil ikke ha partsstatus og rett til informasjon etter forvaltningsloven.

Barneverntjenestens plikt til å informere og involvere en forelder uten partsrettigheter om at det er åpnet en undersøkelse er imidlertid ikke ubetinget. I tillegg til de ovennevnte eksempler på når barneverntjenesten ikke bør informere den andre forelderen (sperret adresse og tilfeller nevnt i saksbehandlingsrundskrivets pkt. 3.1.2.2) er det en snever adgang til å ikke informere en forelder uten foreldreansvar om at det er opprettet en undersøkelse, dersom vedkommende verken bor sammen med barnet eller har samvær. Hensynet til barnets beste må være et grunnleggende hensyn i denne vurderingen, og barneverntjenesten må gjøre en grundig vurdering av eventuelle negative konsekvenser manglende informasjon og involvering vil kunne få på kort og lang sikt.

Barneloven § 47 regulerer retten foreldre uten del i foreldreansvaret har til opplysninger om barnet, fra blant annet barneverntjenesten. Bestemmelsen pålegger imidlertid ikke offentlige etater at de av eget tiltak gir opplysninger om barnet. Retten til opplysninger oppstår først når forelderen ber om det, og opplysninger etter § 47 kan nektes gitt dersom det vurderes å være til skade om opplysningene gis ut. De skal for eksempel ikke gis dersom det er grunn til å tro at de vil bli brukt til å sjikanere barnet og den som har foreldreansvaret.⁽⁴⁾ Etter direktoratets syn kan lignende forhold begrunne at foreldre som ikke har del i foreldreansvaret, og som ikke bor sammen med eller har kontakt med barnet, ikke skal informeres om en undersøkelse. Barnets mening skal også kunne tillegges vekt, i tråd med barnets alder og modenhet.

Vi vil avslutningsvis minne om at den klare hovedregelen er at begge foreldre skal informeres dersom det åpnes en undersøkelse, uavhengig av foreldreansvaret. Dersom det skal gjøres unntak må det begrunnes konkret i den enkelte sak, fordi det antas å være til skade om opplysningene gis ut.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
Avdelingsdirektør

Hilde Håland
seniorrådgiver

Kopi til:

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Landets fylkesmannsembeter
• Landets fylkesnemnder
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Statens helsetilsyn
• Barneombudet

Referanser

1. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets veileder «Forholdet mellom barnevernloven og barneloven» (Q- 1211B), 2013 s. 20
2. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets veileder «Forholdet mellom barnevernloven og barneloven» (Q- 1211B), 2013 s. 25.
3. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets veileder «Forholdet mellom barnevernloven og barneloven» (Q- 1211B), 2013 s. 26