Lovfortolkning av barnevernlovens § 4-3 fjerde ledd

[Til] Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger

[Barnevernloven § 4-3 fjerde ledd.]

Deres ref: 2015/1927

Vår ref: 2015/51651-2

Arkivkode: 343

Dato: 13.04.2015

Vi viser til forespørsel 12. februar 2015, mottatt 25. februar 2015.

Fylkesmannen i Rogaland ber Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om en vurdering av Fylkesmannen rolle og myndighet etter barnevernlovens § 4-3 fjerde ledd i de situasjonene der barneverntjenesten og den private part ikke blir enige om oppnevning og valg av sakkyndig i en undersøkelsessak.

Fylkesmannen viser til at barnevernlovens § 4-3 fjerde ledd gir anvisning på at barneverntjenesten kan engasjere sakkyndig. Det følger av brev fra Barne- og likestillingsdepartementet 22. november 2005 at departementet anmoder fylkesmennene om å bistå med å utpeke en sakkyndig i saker der kommunen og den private part ikke blir enige om hvem som skal oppnevnes. Fylkesmannen er usikker på hvilke konsekvenser dette kan ha, og vurderer at det ikke er behov for at Fylkesmannen skal ha noen rolle i oppnevningen av sakkyndige.

Rettslig utgangspunkt

Det følger av barnevernlovens § 4-3 at det er barneverntjenesten som skal vurdere om og hvordan en undersøkelsessak skal gjennomføres. I en undersøkelsessak kan barneverntjenesten engasjere en sakkyndig til å utrede saken nærmere, jf barnevernloven § 4-3 fjerde ledd. Det er barneverntjenestens ansvar å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningslovens § 17. Det er lite veiledning i forarbeidene til barnevernloven § 4-3 fjerde ledd, men forholdene rundt oppnevning av sakkyndig er noe omhandlet i Ot.prp. nr. 68 (2007-2008) i forbindelse med fremleggelsen av forslaget om barnesakkyndig kommisjon. Det følger av proposisjon at det er opp til barneverntjenesten å vurdere når det skal engasjeres sakkyndig, og hva den sakkyndige skal utrede. Det er også barneverntjenesten som bestemmer den sakkyndiges mandat og for øvrig hvilke rammer den sakkyndige skal ha for sitt arbeid.

Fylkesnemnda kan også oppnevne sakkyndig for å supplere bevisførselen, men dette gjøres relativt sjelden, da det er kommunens ansvar å påse at saken er så godt opplyst som mulig før saken sendes fylkesnemnda til avgjørelse. Fylkesnemnda har imidlertid et selvstendig ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes, jf. barnevernloven § 7-3.

Det følger videre av proposisjonen at det ikke stilles noen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig i noen ledd av beslutningsprosessen, fra barneverntjenesten til Høyesterett. For å komme på departementets liste over registrerte sakkyndige stilles det strengere krav enn hva som kreves for å bli med i utvalget av fagkyndige medlemmer.

I 2005 ble det etablert en ordning der fylkesmannen utpeker en sakkyndig når barneverntjenesten og foreldrene i barnevernssaker er uenige om hvilken sakkyndig som skal utrede saken.

Departementet anmodet fylkesmennene om å bistå, og viste til at i disse tilfellene skulle den sakkyndige utpekes fra register over sakkyndige som har gjennomført opplæringsprogrammet i barnefaglig sakkyndighetsarbeid.

I departementets veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernssaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen er det kun vist til ovennevnte ordning fra 2005, uten at man har gått inn i en nærmere vurdering av ordningen.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet veiledende retningslinjer for bruk av egenerklæring ved engasjering eller oppnevning av sakkyndig i barnevernssaker.

Retningslinjene er gjeldende fra 1. juli 2014. Formålet med retningslinjene er å sikre uavhengighet til parter og andre som kan ha interesser i barnevernssaken, samt å styrke åpenheten ved det sakkyndige arbeidet.

Vurdering

Barneverntjenesten er ansvarlig for at saken er så godt opplyst som mulig før det treffes en avgjørelse i saken. Dersom barneverntjenesten vurderer at det er nødvendig å engasjere en sakkyndig for å opplyse saken, må barneverntjenesten ta ansvaret for at dette gjøres.

Foreldre og deres prosessfullmektig har i økende grad ønsket å påvirke valget av sakkyndig.

Dette kan bunne i forskjellige årsaker, men tillit til den sakkyndige og dennes arbeid har vært et vesentlig argument. I de fleste tilfeller bør barneverntjenesten og foreldrene kunne bli enige om valget av sakkyndig. Direktoratet oppfordrer kommunene til å gjøre sitt beste for at man finner frem til en sakkyndig som den private part har tillit til. Det må imidlertid forutsettes at den sakkyndige har den kompetanse som den enkelte utredning krever, og at vedkommende kan gjennomføre utredningen innen rimelig tid.

Dersom partene likevel ikke klarer å bli enige om en sakkyndig, har departementet i 2005 opprettet en ordning der fylkesmannen anmodes om å utpeke den sakkyndige fra registeret over sakkyndige. Det foreligger ikke noen signaler fra departementet om at denne ordningen ikke lenger eksisterer, og den ble sist omtalt i Ot.prp. nr. 68 (2007-2008). Direktoratet har også fått opplyst at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utpekt sakkyndig i henhold til departementets brev av 2005.

Direktoratet vurderer at selv om det er barneverntjenesten som har ansvaret for å opplyse saken, er det av vesentlig betydning å komme til enighet med foreldrene (og deres advokat) om valg av sakkyndig utreder. Tillit til den sakkyndige er av stor betydning for den sakkyndiges arbeid. I de tilfellene det ikke er mulig å komme til enighet, vil det fremdeles være slik at fylkesmannen utpeker den sakkyndige, jf. ovennevnte brev fra 2005. Direktoratet forstår imidlertid departementets brev dithen at forutsetningen for at fylkesmannen skal bistå er at foreldrene og barneverntjenesten er enige om å overlate valg av sakkyndig til fylkesmannen, Fylkesmannen skal ikke ta stilling til om det skal oppnevnes en sakkyndig eller ikke, men kun utpeke den personen som skal foreta utredningen, etter anmodning fra begge parter. Til syvende og sist blir det opp til fylkesnemnda å vurdere om saken er godt nok opplyst når den fremlegges for fylkesnemnda, evt. etter at bevisførselen i fylkesnemnda er gjennomført.

Det er barneverntjenesten som utarbeider den sakkyndiges mandat, men det vil være fornuftig å vurdere evt. innspill fra foreldrene og deres advokat før det endelige mandatet fastsettes.

Med hilsen

Therese Rieber-Mohn (e.f)
seksjonssjef

Håkon Hake-Steffensen
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
• Statens helsetilsyn
• Landets fylkesmenn