Flytting av barn mellom ulike plasseringsalternativer
Til: Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105, 9291 Tromsø
[Knyttet til barnevernloven § 4-17]
Deres ref: 2016/1283
Vår ref: 2016/51544-2
Arkivkode: 30
Dato: 21.03.2016
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse mottatt 17. februar 2016 hvor Fylkesmannen i Troms ber om en vurdering av regelverket i barnevernloven ved flytting av barn mellom ulike plasseringsalternativer etter en omsorgsovertagelse.
Fylkesmannen i Troms ønsker en vurdering av om barn kan flyttes til andre plasseringsalternativer enn det fylkesnemnda har bestemt når barneverntjenesten ikke skal fatte flyttevedtak etter barnevernloven § 4-17, altså i de situasjoner hvor en flytting er uunngåelig. Dersom det er nødvendig å endre plasseringsalternativ i en slik situasjon, eksempelvis fra fosterhjem til institusjon, vurderer Fylkesmannen i Troms at det er nødvendig å fremme en sak om endret plasseringsalternativ for fylkesnemnda. Fylkesmannen er kjent med at det er forskjellig praksis i barneverntjenestene og mener derfor at det er behov for en avklaring.
Regelverket
Lovgiver har bestemt at det er fylkesnemnda som skal fatte vedtak i de saker hvor barneverntjenesten vurderer at det er nødvendig med en omsorgsovertagelse, jf. barnevernloven § 4-12. Lovgiver har også vurdert at spørsmålet om hvilket plasseringsalternativ som skal benyttes ved plassering, er av en slik karakter at det skal ligge til fylkesnemnda å bestemme dette. Eksempelvis vil dette kunne være en avgjørelse av om barnet skal plasseres i fosterhjem eller i en institusjon, jf. barnevernloven § 4-14. Dersom barnet ikke kan plasseres i det plasseringsalternativet som fylkesnemnda har fastsatt, må saken forelegges fylkesnemnda for ny behandling av dette spørsmålet, jf. barnevernloven § 4-15 annet ledd.
Vurderingen av hvilket fosterhjem eller hvilken institusjon barnet skal plasseres i etter et vedtak om omsorgsovertagelse, vil normalt ligge til barneverntjenesten. Fylkesnemnda kan imidlertid stille som vilkår at barnet skal plasseres i et konkret fosterhjem eller i en bestemt institusjon. Fylkesnemnda vil som regel ikke stille slike vilkår, men dette kan eksempelvis være aktuelt dersom foreldrene ønsker et bestemt fosterhjem i familie eller nettverk. Fylkesnemnda er forpliktet til å ta stilling til dette dersom en av partene i saken legger ned påstand om et bestemt plasseringssted. Unnlate å vurdere dette vil være en saksbehandlingsfeil.(1)
Etter at barnet er plassert, kan barneverntjenesten fatte vedtak om flytting når endrede forhold gjør det nødvendig eller det vil være til barnets beste, jf. barnevernloven § 4-17. Barneverntjenesten må foreta en totalvurdering av hvorvidt flytting er nødvendig, og hva som er til barnets beste ut fra barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet, barnets mulige fremtidige omsorgssituasjon samt de fordeler og ulemper en flytting vil medføre.(2) Barneverntjenesten kan i en slik situasjon både flytte barnet innen samme plasseringsalternativ og fra et alternativ til et annet. Barneverntjenesten kan med andre ord fatte vedtak om flytting fra fosterhjem til institusjon dersom vilkårene i loven er til stede. Et slikt vedtak kan påklages til fylkesnemnda, jf. barnevernloven § 4-17.
De tilfeller hvor flytting er uunngåelig, faller utenfor anvendelsen av barnevernloven § 4-17. Dette gjelder de situasjoner hvor det er umulig for barnet å bli boende der det er plassert. Når flytting er uunngåelig kan ikke fylkesnemnda behandle en klage på hvorvidt det er riktig å flytte barnet eller ikke. Av denne grunn faller alle slike flyttinger utenfor anvendelsesområdet til barnevernloven § 4-17. Det har ingen betydning om det er barneverntjenesten eller fosterforeldrene som sier opp avtalen. Det reelle vurderingstema knyttet til om det er nødvendig å fatte et vedtak etter barnevernloven § 4-17, vil være om det er et reelt alternativ at barnet blir boende i der det er plassert. Dersom flytting er uunngåelig og det ikke skal fattes vedtak med hjemmel i barnevernloven § 4-17, kan heller ikke partene klage på flyttingen overfor fylkesnemnda.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering
Barnevernloven bygger på en forutsetning om at fylkesnemnda skal ta stilling til hvilket plasseringsalternativ et barn kan plasseres i etter en omsorgsovertagelse. Partens mulighet til å klage til fylkesnemnda på avgjørelser om flytting av barn, ivaretar også dette utgangspunkt når det skal fattes vedtak etter barnevernloven § 4-17.
Spørsmålet er om barneverntjenesten i en situasjon hvor det ikke skal fattes flyttevedtak etter barnevernloven § 4-17, står fritt til å plassere barnet i et annet plasseringsalternativ, eksempelvis på en institusjon.
Problemstillingen er ikke drøftet uttrykkelig i forarbeidene, men Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet legger vekt på at forarbeidene er tydelige på at det ligger til fylkesnemnda å ta stilling til om et barn skal plasseres i fosterhjem eller på en institusjon.(3) Dersom barneverntjenesten ønsker å flytte barnet fra et plasseringsalternativ til et annet, vil det være i strid med lovens utgangspunkt dersom en slik avgjørelse ikke ligger til eller kan overprøves av fylkesnemnda. En slik forståelse av loven styrker rettsikkerheten til de barn som vurderes flyttet fra et plasseringsalternativ til et annet. Dersom barneverntjenesten fritt skulle kunne endre plasseringsalternativ i slike tilfeller, vil det heller ikke være samsvar mellom barnets plassering og det gjeldende vedtaket som angir hvor barnet kan plasseres. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet legger til grunn at barneverntjenesten i en slik situasjon må fremme en sak for fylkesnemnda om nytt plasseringssted.
Når det raskt må foretas en uunngåelig flytting fra et fosterhjem, vil det kunne være vanskelig å få til en direkte flytting av barnet til et nytt fosterhjem. Alternativene i en slik situasjon vil være et midlertidig opphold i beredskapshjem eller institusjon. I noen situasjoner vil det kunne være til barnets beste med en midlertidig plassering i et annet plasseringsalternativ enn det som er fastsatt av fylkesnemnda. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vurderer ikke at en slik midlertidig plassering vil være i strid med loven. Plasseringen kan ikke være langvarig, og det skal prioriteres raskt finne et nytt plasseringssted som er i samsvar med fylkesnemndas vedtak. Varigheten av en slik plassering vil måtte bero på en konkret vurdering, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i denne vurderingen.
Med hilsen
Anders Henriksen (e.f)
fung. seksjonssjef
Agnete Krogvig
seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.
Kopi til:
- Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
- Statens Helsetilsyn
- Fylkesmannsembeter
- Sentralenheten for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
- Fylkesnemnder
- Bufetats regioner
Referanser
- Rt. 2011 side 377
- Rundskriv Q-1072B, retningslinjer for fosterhjem
- Ot. Prp. 44 (1991-1992) s 47