Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Tolkningsuttalelser

Oppholdskommunens ansvar for å følge opp et akuttvedtak når barnet har en aktiv barnevernssak i bostedskommunen- barnevernsloven § 15-4 og § 15-5

Bufdirs tolkningsuttalelse

Til: Lillestrøm kommune, Postboks 313, 2001 Lillestrøm

Vår ref: 2023/51392-2

Dato: 30.03.2023

[Barnevernsloven § 15-4 og § 15-5]

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til Lillestrøm kommunes henvendelse den 23. august 2022. Lillestrøm kommune har bedt Bufdir om en tolkningsuttalelse knyttet til forholdet mellom barnevernloven § 4-5 og § 8-1 i tidligere barnevernlov. Ny barnevernslov trådte i kraft 1. januar i år, og vår uttalelse tar derfor utgangspunkt i ny barnevernslov.

Lillestrøm kommune stiller spørsmål ved om oppfølgingsansvaret som barnevernstjenesten har i en aktiv hjelpetiltakssak bortfaller hvis barnet blir akuttplassert mens barnet oppholder seg i en annen kommune.

Lillestrøm kommune viser til merknad til ny § 15-5 Prop. 133 L (2020-2021) «Første ledd første punktum tilsvarer gjeldende § 8-4 første ledd første punktum. Første ledd annet punktum er nytt og presiserer hvilken kommune som har ansvaret for å reise sak etter at det er fattet vedtak etter kapittel 4 om akuttiltak. Presiseringen er i samsvar med gjeldende praksis og innebærer at det er kommunen der akuttsituasjonen oppsto som har ansvaret for å reise en eventuell etterfølgende sak for barneverns- og helsenemnda.» Lillestrøm kommune mener departementets formulering relaterer seg til tilfeller der det ikke allerede eksisterer en aktiv barnevernssak i en annen kommune enn oppholdskommunen. Kommunen viser videre til at vanlig praksis er at kommunen med en aktiv barnevernssak følger saken etter et eventuelt akuttvedtak i oppholdskommunen.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Det er den kommunen der et barn oppholder seg som har ansvaret for å yte tjenester og iverksette tiltak etter barnevernsloven, jf. barnevernsloven § 15-4 første ledd. Bestemmelsen slår fast prinsippet om at det er den kommunen der barnet til enhver tid oppholder seg, som i utgangspunktet har ansvaret for å yte tjenester og iverksette tiltak som omfattes av loven. Dette gjelder selv om barnet oppholder seg i kommunen rent midlertidig, for eksempel i forbindelse med ferieopphold. Det gjelder også uavhengig av om barnet og/eller foreldrene har bosted i en annen kommune. En oppholdskommune har ikke adgang til å vise et hjelpetrengende barn til bostedskommunen. Formålet med ansvarsregelen er å hindre at barn som har behov for hjelp, blir «kasteball» mellom kommuner. Bestemmelsen er derfor ment å sikre at barnet får hjelp der han eller hun oppholder seg til enhver tid(1).

Når det er truffet vedtak etter kapittel 4 om akuttiltak, har kommunen der barnet oppholdt seg da vedtaket ble truffet, ansvar for å reise sak for barneverns- og helsenemnda, jf. barnevernsloven § 15-5 første ledd andre punktum. I ny barnevernslov er det presisert hvilken kommune som har ansvaret for å reise sak etter at det er fattet akuttvedtak. Departementet skriver at presiseringen er i samsvar med det som var gjeldende rett før ny lov. Videre skriver departementet at bestemmelsen innebærer at det er kommunen der akuttsituasjonen oppsto som har ansvaret for å reise en eventuell etterfølgende sak for barneverns- og helsenemnda(2).

I en aktiv hjelpetiltakssak skal barnevernstjenesten følge opp hvordan det går med barnet og foreldrene. Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om hjelpen fungerer etter hensikten, om det er behov for nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse, jf. barnevernsloven § 8-1.

Spørsmålet som Lillestrøm kommune reiser er om barnevernstjenestens oppfølgingsansvar, jf. § 8-1, får betydning for hvilken kommune som har ansvar for å følge opp en sak etter at det er fattet et akuttvedtak mens barnet oppholdt seg i en annen kommune enn bostedskommunen.

I forarbeidene til ny barnevernslov Prop. 133 L (2020-2021) har departementet omtalt situasjoner hvor det oppstår behov for tiltak mens barnet oppholder seg hos samværsforelder i en annen kommune. De skriver blant annet i punkt 8.2.5.4« [....] Det kan for eksempel oppstå situasjoner under samværet som innebærer at det er nødvendig å fatte et midlertidig akuttvedtak. Det følger av oppholdskommuneprinsippet, som videreføres i forslag til § 15-4, at det er barnevernstjenesten i den kommunen der et barn oppholder seg som har ansvaret for å yte tjenester og tiltak. I henhold til lovforslaget § 15-4 tredje ledd kan barnevernstjenesten inngå avtale om at ansvaret for barnevernssaken overføres til barnevernstjenesten i en kommune som barnet har tilknytning til.»

Slik direktoratet vurderer det, følger det både direkte av loven og av forarbeidene til loven, at oppholdskommuneprinsippet gjelder i alle tilfeller, også i saker hvor barnet har en aktiv sak i en annen kommune. Hvis en kommune fatter akuttvedtak, kan imidlertid oppholdskommunen avtale med barnets bostedskommune at saken overføres dit, og at bostedskommunen blir ansvarlig for å reise sak for barneverns- og helsenemnda. En forutsetning for å inngå en slik avtale er at barnet har tilknytning til kommune, jf. barnevernsloven § 15-4 tredje ledd og § 15-5 femte ledd. Vilkåret om at barnet må ha tilknytning til kommunen, vil som regel være oppfylt for barnets bostedskommune. Slik Bufdir vurderer det, vil det som regel være naturlig og til barnets beste at kommunene avtaler at det er bostedskommunen som er ansvarlig for den videre oppfølgingen av saken. Dette er også omtalt i Bufdirs tolkningsuttalelse om oppholdskommunens ansvar i barnevernssaker(3).

En avtale om overføring av ansvar, kan etter Bufdirs vurdering også inngås i forkant av en akuttplassering. Dette kan være aktuelt for kommuner som inngår et interkommunalt samarbeid om felles barnevernsvakt. I samarbeidsavtalen kan kommunene avtale at det er barnets bostedskommune som overtar oppfølgingen av saker som den interkommunale barnevernsvakten håndterer utenfor ordinær arbeidstid. Hvis en barnevernsvakt akuttplasserer et barn fra en kommune utenfor vertskommunesamarbeidet, er det oppholdskommunen som har ansvaret for oppfølgingen, med mindre kommunene blir enig om at saken kan overføres til barnets bostedskommune.

Etter at et akuttvedtak er iverksatt, skal barnevernstjenesten følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten skal vurdere om det er nødvendig å endre tiltaket, eller om det er nødvendig å iverksette ytterligere tiltak for barnet, jf. barnevernsloven § 8-2. Hvis undersøkelser viser at barnet kan returneres til forelder i bostedskommunen, vil den akutte situasjonen bortfalle og akuttvedtaket oppheves. Hvis ikke bostedskommunen allerede er informert om sitasjonen, er det naturlig at kommunen som fattet akuttvedtaket, i etterkant videreformidler nødvendige opplysninger til bostedskommunen for videre oppfølging.

Hvis en akuttsituasjon ikke bortfaller, og det er nødvendig å fremme sak om for barneverns- og helsenemnda, samtidig som det ikke er inngått avtale med bostedskommunen om overføring av saken, er det oppholdskommunen som har ansvar for å fremme saken jf. § 15-5 første ledd.

Med hilsen

Charlotte Stokstad (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Føyn Berge
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

  • Barne- og familiedepartementet
  • Landets statsforvaltere
  • Landets Barneverns- og helsenemnder
  • Sentralenheten for Barneverns- og helsenemndene
  • Regionene i Bufetat
  • Barne- og familieetaten i Oslo kommune
  • Statens helsetilsyn
  • Barneombudet

Referanser

  1. Prop. 133 L (2020-2021) merknad § 15-4 jf. Ot.prp 144(1991-1992) kapittel 8.1 og merknad til § 8-1. Se også Rundskriv for barnevernstjenestens saksbehandling (Saksbehandlingsrundskrivet) punkt 12.6.1.
  2. Prop. 133 L (2020-2021) merknad til § 15-5.
  3. Se Bufdirs tolkningsuttalelse – Oppholdskommunens ansvar i barnevernssaker