Informasjon om bekymringsmelding som henlegges uten undersøkelse

Til: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer

[Knyttet til barnevernloven § 4-2.]

Deres ref: 2016/1064-1 621 MAK

Vår ref: 2016/51353-2

Arkivkode: 30

Dato: 06.03.2016

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse av 8. februar 2016 hvor Fylkesmannen i Oppland ber om en vurdering av barneverntjenestens håndtering av bekymringsmeldinger. Det anmodes om en avklaring av hvorvidt barneverntjenesten har en plikt til å varsle foreldrene når den mottar bekymringsmeldinger som henlegges uten at barneverntjenesten finner grunn til å åpne en undersøkelse, jf. barnevernloven §§ 4-2 og 4-3.

Fylkesmannen stiller spørsmål ved om en slik plikt kan følge av ulovfestede prinsipper for god forvaltningsskikk og foreldrenes rett til kontradiksjon. Det stilles også spørsmål ved om hensynet til sakens opplysning kan tale for å informere foreldrene i disse situasjonene.

Regelverket

Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, skal den snarest, og senest innen en uke, avgjøre om meldingen skal gå videre til undersøkelse eller om den skal henlegges, jf. barnevernloven § 4-2. Det er av avgjørende betydning for utsatte barn og unge at bekymringsmeldinger følges opp av den kommunale barneverntjenesten. Det er viktig at meldingene håndteres snarest mulig og at forholdene undersøkes med tilstrekkelig grundighet. Barneverntjenesten er tillagt et særskilt ansvar for å beskytte barn mot alle former for omsorgssvikt og overgrep, jf. barnekonvensjonens artikkel 3 og 19. Avgjørelsen om å henlegge en melding eller å opprette en undersøkelse er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Hensynet til en forsvarlig saksbehandling tilsier imidlertid at barneverntjenestens vurderinger fremgår av sakens dokumenter. Henlegger barneverntjenesten meldingen skal vurderingene som er gjort i den forbindelse dokumenteres skriftlig.

Forvaltningsloven §§ 16 og 17 om forhåndsvarsling og barneverntjenestens informasjonsplikt av eget tiltak gjelder kun når barneverntjenesten skal fatte et enkeltvedtak. Bestemmelsene gir med andre ord ikke barneverntjenesten en plikt til å informere foreldrene dersom meldingen henlegges innen lovens frist på en uke.

Reglene om partsoffentlighet inntrer først når det er besluttet å iverksette en undersøkelse. Etter forvaltningsloven §§ 18 flg. har partene rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter for å kunne ivareta sine interesser i saken. Før partene kan kreve adgang til dokumenter eller opplysninger, må det være en viss mulighet for at det foreligger en sak som skal tas opp til avgjørelse av barneverntjenesten eller fylkesnemnda. En melding som henlegges omfattes derfor ikke direkte av reglene om partsoffentlighet i forvaltningsloven § 18.

Veiledningsplikten i forvaltningsloven § 11 gjelder overfor private parter i saker som er under behandling, og ellers overfor andre personer som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold. Plikten gjelder uavhengig av om barneverntjenesten skal fatte et enkeltvedtak eller ikke. Under behandlingen av en sak skal barneverntjenesten av eget tiltak vurdere partens behov for veiledning. Veiledningen skal blant annet omfatte gjeldende lover, forskrifter og barneverntjenestens praksis. Veiledningsplikten gir imidlertid ikke barneverntjenesten noen plikt til på eget initiativ å informere foreldre om meldinger som henlegges, jf. barnevernloven § 4-2.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er enig med Fylkesmannen i Oppland i at åpenhet i saksbehandlingen bidrar til økt tillitt, og at det kan synes underlig for foreldre at de ikke alltid informeres når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding. På den andre siden informeres foreldrene dersom meldingen har et innhold som tilsier at det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak fra barneverntjenesten. Foreldrene vil med andre ord informeres om meldinger som er alvorlige, eller har et innhold som tilsier at det er nødvendig å undersøke barnets omsorgssituasjon.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er kjent med at det i enkelte barneverntjenester gjennomføres møter med foreldrene eller møter mellom foreldre og melder for å avklare om meldingen gir grunn til å åpne en undersøkelse eller ikke. Behovet for et slikt «meldingsmøte» vil som en klar hovedregel innebære at meldingen har et innhold som gir grunn til å undersøke barnets situasjon nærmere. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil benytte anledning til å understreke at slike «meldingsmøter» av hensyn til rettssikkerheten skal defineres som en del av undersøkelsen ved at det åpnes en undersøkelse, jf. barnevernloven § 4-3. Hensynet til kontradiksjon og sakens opplysninger er derfor ikke argumenter for at barneverntjenesten skal gjøre meldinger som henlegges kjent for foreldrene. Dersom det på et senere tidspunkt kommer en ny bekymringsmelding som gjør det nødvendig å åpne en undersøkelse vil foreldrenes rett til kontradiksjon kunne ivaretas som en del av barneverntjenestens saksbehandling.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vurderer at kravene til god forvaltningsskikk eller barnevernlovens krav til forsvarlig saksbehandling ikke medfører at foreldrene i alle saker skal informeres om meldinger som henlegges av barneverntjenesten.

En praksis med åpenhet i alle ledd av barneverntjenestens saksbehandling vil bidra til økt tillitt. På den andre siden vil informasjon om denne type meldinger kunne bidra til økt konfliktnivå og uro i enkelte familier. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil peke på at regelverket ikke er til hinder for at barneverntjenesten gjøre en bekymringsmelding kjent for foreldrene, selv om den henlegges uten at det åpnes en undersøkelse. Hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i en slik vurdering.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
fung. seksjonssjef

Hanne Stavenes Børing
Seniorrådgiver

Kopi til:

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
• Statens Helsetilsyn
• Fylkesmannsembeter
• Sentralenheten for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
• Fylkesnemnder
• Bufetats regioner

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.