Om såkalte «parallellgodkjenninger» av barneverninstitusjoner for flere målgrupper og krav til institusjonsplan

Til: Team Olivia Norge AS

[Barnevernloven § 5-8.]

Vår ref: 2018/51152-5

Arkivkode: 30

Dato: 17.04.2018

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (direktoratet) viser til henvendelsen fra Team Olivia Norge AS (Team Olivia) av 29. januar 2018.

Vi beklager at det har tatt tid å besvare henvendelsen.

Team Olivia ber direktoratet klargjøre og presisere forståelsen av rettsreglene for såkalte «parallelle godkjenninger». Team Olivia ber også om avklaring på om godkjenningsmyndigheten kan be om en egen institusjonsplan, dersom en institusjon søker om godkjenning for en ny målgruppe ved en av institusjonens avdelinger.

Team Olivia opplever at noen barneverninstitusjoner godkjennes for flere målgrupper, med forutsetninger i vedtakene om at beboere med fra ulike målgrupper ikke kan bo i samme institusjonsavdeling til samme tid. Team Olivia opplyser at de i slike tilfeller også har opplevd at institusjoner har blitt stilt krav om godkjenning av endringene, når det er aktuelt med endring av målgruppene i institusjonen.

Det rettslige grunnlaget

Det fremgår av barnevernloven § 5-8 at private barneverninstitusjoner bare kan benyttes for barn som omfattes av loven dersom institusjonen er godkjent av regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten. Det fremgår av barnevernloven § 2-3 a at i Oslo kommune skal Barne-, ungdoms- og familieetatens oppgaver og myndighet ivaretas av kommunen.

Det fremgår videre av § 5-8 at institusjonen bare kan godkjennes dersom det drives i samsvar med barnevernloven og de forskrifter som gjelder for den, og ellers drives på en forsvarlig måte. Avgjørelser om godkjenning etter barnevernloven er enkeltvedtak.

I henhold til godkjenningsforskriften⁽¹⁾§ 4 kreves det ny godkjenning ved omlegging og utvidelse av institusjonens virksomhet og ved flytting av institusjonen.

Daværende Barne- og familiedepartement, nåværende Barne- og likestillingsdepartement (BLD) har 27. oktober 2003 gitt merknader til godkjenningsforskriften⁽²⁾. Følgende fremgår av merknadene til § 4:

«Institusjonen må godkjennes på nytt dersom institusjonen legger om eller utvider virksomheten, for eksempel ved at institusjonen endrer eller utvider målgruppe eller målsetting, eller etablerer nye avdelinger. Dersom institusjonen oppretter nye selvstendige enheter, jf. § 2, skal disse enhetene ha egen godkjenning. Det kreves også ny godkjenning dersom institusjonen flytter.»

BLD har gitt ytterligere presiseringer til godkjenningsforskriften i brev av 11. februar 2004 om godkjenning og kvalitetssikring av barneverninstitusjoner⁽³⁾. Her fremgår følgende:

«Det må fremgå av vedtak om godkjenning på hvilket grunnlag og under hvilke forutsetninger institusjonen er godkjent. Det må videre fremgå av vedtaket at endringer ikke må foretas før det er søkt om ny godkjenning og at endringer ellers vil kunne føre til at godkjenningen kan falle bort. Dette gjelder alle endringer som innebærer omlegging, utvidelse og flytting av institusjonene. Det må derfor presiseres i godkjenningsvedtaket at institusjonen plikter å melde fra til godkjenningsmyndigheten om alle endringer av forhold som har hatt betydning for godkjenningen. Det vises i denne sammenheng for eksempel til kravene stilt i kvalitetsforskriften og i godkjenningsforskriften. Eksempler på endringer som skal meldes til godkjenningsmyndigheten er:

• endring av målgruppe
• endring av målsetting
• endring av faglige metoder
• utvidelse av antall barn
• endringer av arbeidstidsordninger (turnus)
• bytte av ledelse
• ikke ubetydelige utskiftinger av personale (herunder vakanser, langvarige sykmeldinger og lignende).

Institusjonen må, for å unngå at godkjenningen bortfaller, søke om ny godkjenning før slike endringer foretas.

Innebærer endringene at institusjonen ikke lenger oppfyller vilkårene for godkjenning, skal det som hovedregel treffes vedtak om bortfall av godkjenning. Det vises til omtalen av § 8 nedenfor.

Hovedregelen er at institusjoner ikke skal godkjennes med mindre de oppfyller alle kravene stilt i godkjenningsforskriften, i kvalitetsforskriften og i regelverket for øvrig.»

«Generelt om godkjenning av nye institusjoner

Søknad om godkjenning av nye institusjoner reiser særlige spørsmål. Institusjonene kan sende inn søknad om godkjenning før institusjonen er ferdig etablert. En slik søknad må inneholde en fullstendig beskrivelse av hvorledes institusjonen skal oppfylle vilkårene for godkjenning.»

«En eventuell godkjenning må gjøres betinget av at institusjonen på oppstarttidspunktet er i samsvar med søknaden og vilkår eller forutsetninger gitt av godkjenningsmyndigheten. Det kan også tenkes at godkjenningsmyndigheten gir godkjenning til en mindre omfattende virksomhet enn det det er søkt om.

I alle tilfeller forutsetter en slik betinget godkjenning en etterfølgende dokumentasjon fra søkerens side og en tilsvarende kontroll fra godkjenningsmyndighetenes side av at betingelsene/vilkårene for endelig (eller midlertidig) godkjenning er oppfylt. Inntil slik kontroll er foretatt kan institusjonen ikke tas i bruk.»

Det fremgår av kvalitetsforskriften⁽⁴⁾§ 2 at institusjonen skal ha en definert målgruppe og en formulert målsetting for sin faglige virksomhet. De faglige metoder som anvendes ved institusjonen skal være faglig og etisk forsvarlige, tilpasset institusjonens målgruppe og målsetting og være forankret i allment anerkjent fagteori.

BLD har gitt merknader til daværende kvalitetsforskrift av 27. oktober 2003⁽⁵⁾. Daværende § 2 er identisk med gjeldende § 2.

Følgende fremgår av merknadene til kvalitetsforskriften § 2:

«Det er ingen ting i veien for at en institusjon kan ha flere målgrupper. I så fall må alle målgruppene være definert, og det må foreligge en formulert målsetting for hver enkelt målgruppe. Flere målgrupper vil få betydning for vurderingen av hvorvidt de øvrige kravene i forskriften kan anses oppfylt, for eksempel når det gjelder materielle krav og krav til bemanning.»

Følgende fremgår av det ovennevnte brevet av 11. februar 2004 fra BLD med presiseringene til kvalitetsforskriften § 2:

«Hver institusjon skal ha en definert målgruppe og en definert målsetting for sin faglige virksomhet. Institusjonene må således redegjøre for hvilken målgruppe eller hvilke målgrupper den er innrettet på. Når målgruppe skal angis, må dette referere seg både til alder, plasseringsgrunnlag (hjemler i barnevernloven) og eventuelle spesielle problemområder osv. I særlige tilfeller kan også kjønn være relevant.

Det skal også klart fremgå hva som er institusjonens målsetting. For det første må det fremgå om institusjonen tilbyr utredning, observasjon, undersøkelser, behandling, omsorg og/eller opplæring, og om institusjonen er basert på korttids- eller langtidsplassering. Det må også fremgå om institusjonen tar i mot akuttplasseringer. For det andre må institusjonen gi eksakte og presise angivelser av hvordan målsettingen skal oppnås. Dersom institusjonen for eksempel har opplæring eller behandling som målsetting, må det således redegjøres nærmere for hva som er formålet med opplæringen og behandlingen og hvordan dette skal oppnås. Dersom institusjonen har flere målgrupper, må det foreligge en formulert målsetting for hver enkelt gruppe.»

Kravene til institusjonsplan

Institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. I planen skal det redegjøres for hvordan institusjonen oppfyller de krav som stilles til institusjonene i denne forskrift og i regelverket for øvrig, jf. kvalitetsforskriften § 1.

Fra BLDs merknader til kvalitetsforskriften § 1:

«Institusjonsplanen skal gi en dekkende beskrivelse av situasjonen til enhver tid. Dette innebærer at planen må oppdateres jevnlig og endres når det skjer endringer i forhold som er omtalt i planen.»

Fra brevet av 11. februar 2004 fra BLD med presiseringene til kvalitetsforskriften § 1:

«Institusjonsplanen er institusjonens egenerklæring i forhold til institusjonens oppfyllelse av de krav som er stilt i regelverket. Dette er derfor et svært viktig dokument hvor institusjonen skriftlig skal redegjøre for hvordan den oppfyller alle kravene.

Institusjonsplanen skal vedlegges søknad om godkjenning.

Institusjonsplanen må endres parallelt med endringer som skjer i institusjonen. Institusjonsplanen må til enhver tid gjenspeile den faktiske situasjonen sett i forhold til kravene i regelverket.»

Fra brev av 11. februar 2004 fra BLD om begrepet «selvstendig enhet»:

Det finnes ingen absolutte grenser mellom hva som er en institusjonsavdeling (ikke selvstendig) som skal godkjennes som en del av en større institusjon, og en "selvstendig enhet" som krever egen godkjenning. Det må foretas en konkret og helhetlig vurdering av godkjenningsmyndigheten. Det er ikke avgjørende hvordan institusjonen selv definerer eller oppfatter selvstendighetsspørsmålet.

Følgende momenter kan tilsi at en institusjonsavdeling skal anses som en "selvstendig enhet":

• tiltaket mottar ikke jevnlig faglig oppfølging fra virksomhetens ledelse
• tiltaket har egen ledelse
• tiltaket ligger mer enn en time fra nærmeste sted der det kan motta faglig oppfølging, råd og veiledning fra institusjonens ledelse
• tiltaket er i sin selskapsform organisert slik at det er å regne som et selvstendig juridisk subjekt
• tiltaket har fullt budsjett- og regnskapsansvar
• tiltaket har egne merkantile ressurser og må regnes som uavhengig av sentral administrasjon på dette området.

Motsatt innebærer ikke fravær av enkelte av ovennevnte kjennetegn at tiltaket/enheten skal regnes som en del av en større virksomhet. At tiltaket eksempelvis mangler egen ledelse eller merkantilt personale innebærer ikke nødvendigvis at tiltaket ikke skal defineres som en selvstendig enhet. Den geografiske avstanden kan være så stor at dette momentet alene tilsier at enheten må anses som selvstendig og derfor må oppfylle vilkårene for godkjenning på selvstendig grunnlag.

Det presiseres videre at antall beboere og/eller ansatte ikke er avgjørende for hvorvidt en "avdeling"/"enhet" er selvstendig eller ikke.

Dersom godkjenningsmyndigheten vurderer det dit hen at enheten er en selvstendig enhet, og således krever egen godkjenning, må enheten oppfylle alle vilkårene for godkjenning, Anses enheten derimot som en del av institusjonen skal den inngå som en del av dette godkjenningsobjektet.

Det er svært viktig at godkjenningsmyndigheten klart tar stilling til hvilke tiltak/tilbud som skal omfattes av den enkelte godkjenning og hvilke som skal anses som selvstendige enheter og derfor krever egen godkjenning. Godkjenningsmyndigheten må derfor sørge for å ta kontakt med SBF sentralt dersom det skulle oppstå tvil eller usikkerhet med hensyn til disse spørsmålene.

Det vises for øvrig til § 2 og merknadene.»

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Er det er adgang til å gi såkalte «parallelle godkjenninger»?

Direktoratet vil bemerke at såkalte «parallellgodkjenning» ikke er et begrep som er omtalt i barnevernloven med tilhørende forskrifter eller i lovtolkninger gitt av departementet eller direktoratet.

Direktoratet antar at med «parallellgodkjenning» siktes til tilfeller hvor institusjoner har blitt godkjent for flere målgrupper, med betingelser i vedtaket om at barn fra de ulike målgruppene, ikke kan bo i samme institusjonsavdeling til samme tid.

I og med at BLD i merknadene til kvalitetsforskriften § 2 åpner for at en institusjon kan godkjennes for flere målgrupper, må det etter direktoratets oppfatning også være adgang til å gi såkalte «paralellgodkjenninger» etter en konkret vurdering.

Er det adgang til å sette som betingelse for en «parallellgodkjenning» at institusjonen er i samsvar med søknaden og vilkår eller forutsetninger gitt av godkjenningsmyndigheten, når institusjonen endrer målgruppe?

Hovedregelen i henhold til godkjenningsforskriften § 4 er at det kreves ny godkjenning ved omlegging av institusjonens virksomhet. Dette omfatter også endring av målgruppe i en institusjonsavdeling.

Det er i henhold til kvalitetsforskriften § 2 et krav at institusjonen skal ha en definert målgruppe og en formulert målsetting for sin faglige virksomhet. Det er etter direktoratets oppfatning åpenbart at det, etter en konkret vurdering, er adgang etter regelverket til å godkjenne en institusjon for kun en målgruppe, eller at en institusjon kan få godkjenning for færre målgrupper enn den har søkt om.

Etter direktoratets oppfatning må det derfor også være adgang til at en såkalt «parallellgodkjenning» gjøres betinget av at institusjonen er i samsvar med søknaden og vilkår eller forutsetninger gitt av godkjenningsmyndigheten, når institusjonen endrer målgruppe. Dette er også i samsvar med BLDs føringer i brev av 11. februar 2004 om godkjenning av nye institusjoner som det er redegjort for ovenfor.

Kan godkjenningsmyndigheten be om en egen institusjonsplan dersom en institusjon søker om godkjenning for en ny målgruppe ved en av institusjonens avdelinger

Som det fremgår av det ovennevnte brev av 11. februar 2004 fra BLD følger det av regelverket at dersom godkjenningsmyndigheten vurderer det dit hen at enheten er en selvstendig enhet, og således krever egen godkjenning, må enheten oppfylle alle vilkårene for godkjenning, herunder krav til egen institusjonsplan.

Anses enheten derimot som en del av institusjonen skal den inngå som en del av dette godkjenningsobjektet og det er institusjonen som skal fylle alle vilkår for godkjenning, herunder krav til institusjonsplan.

Dersom en institusjon søker om godkjenning for en institusjon med avdelinger for ulike målgrupper må institusjonen uansett redegjøre for hvordan hver av institusjonsavdelingene fyller kravene i kvalitetforskriften til målgruppe, målsetting og metodikk, bemanning, kompetanse og ledelse.

I henhold til godkjenningsforskriften § 7 kan regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten når som helst, og på den måten som regionen finner hensiktsmessig, etter at godkjenning er gitt føre kontroll med at vilkårene for godkjenning er til stede.

Avslutningsvis viser direktoratet til at Barne- og likestillingsdepartementet arbeider med utkast til ny barnevernlov herunder regelverket som reguleringer godkjenning og kvalitet i barneverninstitusjoner.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
seksjonssjef

Finn Kvåle
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Landets fylkesmannsembeter
• Landets fylkesnemnder
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Statens helsetilsyn
  Barneombudet

Referanser

1. Forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven av 27. oktober 2003 nr. 1283.
2. 2003-10-27. Forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven, med merknader.
3. 2004-02-11. 713/2004. Godkjenning og kvalitetssikring av barnevernsinstitusjoner – presiseringer av regelverket.
4. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner av 10. juni 2008 nr. 580
5. 2003-10-27. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner, med merknader.