Organisering av akuttberedskap

• Til: Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59, 4001 Stavanger
• Vår ref: 2019/51115-2
• Arkivkode: 30
• Dato: 02.03.2019

Vi viser til brev av 1. februar 2019 fra Fylkesmannen i Rogaland, hvor direktoratet blir anmodet om å avklare om akuttberedskapen i en kommune kan anses forsvarlig organisert, der henvendelser til barneverntjenesten utenom ordinær arbeidstid må gå via politiets telefonsentral.

Fylkesmannen viser til en barneverntjeneste som har organisert sin beredskap utenfor ordinær åpningstid som en bakvaktsordning. For å komme i kontakt med bakvakten må man ringe politiets telefonsentral og be om å bli satt over til bakvaktens telefon.

Fylkesmannens vurdering av saken

Fylkesmannen vurderer at en slik organisering av akuttberedskapen, hvor man må ringe til politiet for å komme til barneverntjenesten, ikke er i samsvar med kravet til forsvarlighet. Denne konklusjonen vurderes å være uavhengig av hvor raskt politiet setter innringer over til bakvakt i barnevernet.

Fylkesmannen viser til at politiet og barnevernet har forskjellige formål, og at det lett kan føre til høyere terskel for å melde bekymring til barnevernet, dersom man må kontakte politiet.

Det rettslige grunnlaget

Barneverntjenesten skal sikre at «barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid», jf. barnevernloven § 1-1.

Barneverntjenesten har dette ansvaret på dagtid, kveldstid, i helger og i perioder med ferieavvikling.

Barnevernloven stiller ingen konkrete krav til organiseringen av barneverntjenestens akuttberedskap. Barnevernloven § 1-4 stiller imidlertid krav om at tjenestene etter barnevernloven skal være forsvarlige. Kravet om forsvarlighet i § 1-4, gjelder tilsvarende for barneverntjenestens organisering av akuttberedskap ut over ordinær kontortid. Forsvarlighetskravet innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.⁽¹⁾

Kravet om forsvarlig organisering av akuttberedskap i den enkelte kommune, må sees i sammenheng med prinsippet om barnets beste. Hensynet til barnets beste skal være et avgjørende hensyn ved alle handlinger som berører barnet, jf. barnevernloven § 4-1.

Direktoratets vurdering

Direktoratet har i tolkningsuttalelse av 11. juni 2006 uttalt at «Kravet til forsvarlige tjenester i barnevernloven tilsier at alle kommuner må ha tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig utenfor vanlig kontortid. Kompetansen kan være tilgjengelig i kraft av bakvaktsordning pr. telefon. Selv om håndtering av mange akuttsituasjoner forutsetter tett samarbeid med politiet og andre hjelpeinstanser, kan barneverntjenesten ikke overlate ansvaret for disse situasjonene til andre alene. En bakvaktsordning må være formalisert slik at noen faktisk har ansvar for å bidra med barnevakttjenestens kompetanse, og samarbeide med andre hjelpeinstanser dersom det oppstår en alvorlig situasjon utenfor kontortid. En ordning som baserer seg på at barnevernsledere eller ansatte i varierende grad kan kontaktes på private telefonnummer i krisesituasjoner er ikke en forsvarlig organisering av barneverntjenestens akuttberedskap.»

Kommunene har organisasjonsfrihet ved organisering av egen akuttberedskap, så lenge de løsninger som blir valgt oppfyller kravet til forsvarlighet og øvrige krav i lov og regelverk.

Vi forstår det slik at barneverntjenesten ikke har ment å overlate ansvaret til politiet alene, ved den ordningen som Fylkesmannen i Rogaland har beskrevet.

Det er likevel direktoratets vurdering at akuttberedskapen ikke kan anses forsvarlig organisert når politiet må kontaktes for å få bistand fra barneverntjenesten utenfor kontortid. Politi og barnevern har forskjellige oppgaver i samfunnet, og politiet har et særlig ansvar for å etterforske og straffeforfølge lovbrudd. Direktoratet vurderer at en organisering som beskrevet ovenfor vil kunne ha betydning for om privatpersoner velger å ta kontakt med barneverntjenesten utenfor ordinær kontortid. Eksempelvis vil det kunne oppleves vanskeligere for barn som opplever at foreldrene ruser seg eller utøver vold, å ta kontakt med politiet enn med barneverntjenesten. En slik organisering vil også kunne ha betydning for hvordan offentlige instanser vurderer og utøver sin meldeplikt.

Direktoratet vil understreke at selv om mange akuttsituasjoner forutsetter tett samarbeid med politiet, krever selve håndteringen av bekymringsmeldingen barnevernfaglige kvalifikasjoner. Den som mottar en bekymringsmelding må ha tilstrekkelig barnevernfaglig kompetanse til å kunne svare på spørsmål og vurdere situasjonen, herunder om den krever umiddelbar reaksjon fra barneverntjenesten.

Risikoen for at henvendelser feilaktig siles ut ved politiets telefonsentral, og at enkelte vegrer seg for å henvende seg til politiet med bekymringsmeldinger, kan medføre at barn og unge i akutt krise ikke får nødvendig hjelp til rett tid. Akuttberedskapen vil etter direktoratets vurdering ikke være forsvarlig organisert, hvis det kun er mulig å ta kontakt med barneverntjenesten via politiet.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
avdelingsdirektør

Hanne Bjørnstad
seniorrådgiver

Kopi til:

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Landets fylkesmannsembeter
• Landets fylkesnemnder
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieetaten,
• Oslo kommune
• Statens helsetilsyn
• Barneombudet

Referanser

1. Prop. 106L (2012-2013)s. 48 og s. 129.