Spørsmål om forståelsen av §§ 15 og 16 i forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften)

[Til] Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59, 2307 Hamar

[Rettighetsforskriften §§ 15 og 16.]

Deres ref: 2015/1239

Vår ref: 2015/50975-2

Arkivkode: 31

Dato: 03.06.2015

Spørsmål om forståelsen av §§ 15 og 16 i forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon⁽¹⁾ (rettighetsforskriften)

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet viser til brev av 27. januar 2015 fra Fylkesmannen i Rogaland hvor det reises spørsmål om tolkningen av §§ 15 og 16 i rettighetsforskriften.

Vi beklager at det har tatt tid å besvare henvendelsen.

Bakgrunn for henvendelsen

Fylkesmannen i Rogaland ønsker en fortolkning av om terskelen for å utføre kroppsvisitasjon etter rettighetsforskriften § 15 er høyere enn terskelen for å foreta ransaking etter § 16, eller om terskelen er den samme. Fylkesmannen har mottatt to klager på tvangsprotokoller hvor barneverninstitusjonene har forutsatt at terskelen er den samme, slik at vurderingen har blitt identisk etter de to bestemmelsene. Siden barneverninstitusjoner ofte utfører ransaking og kroppsvisitasjon i samme situasjon, ser Fylkesmannen i Rogaland dette som en praktisk og utfordrende problemstilling.

Fylkesmannen i Rogaland viser på den ene siden til at vilkåret for å utføre kroppsvisitasjon og ransaking er identisk, og at «begrunnet mistanke» er et beviskrav. At ordlyden er identisk i begge bestemmelser, taler for at terskelen også er identisk. Videre vises det til at Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementets høringsnotat om revidering av rettighetsforskriften av 20. august 2010 heller ikke tyder på at kriteriet skal tolkes forskjellig i de to bestemmelsene.

På den andre siden mener Fylkesmannen i Rogaland at kroppsvisitasjon er et langt mer inngripende tiltak enn ransaking, og at dette taler for at «begrunnet mistanke» skal tolkes strengere i rettighetsforskriften § 15 enn i § 16. Det vises til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i Rundskriv Q-19/2012 i sine kommentarer til § 15 presiserer at: «Kroppsvisitasjon er et integritetskrenkende inngrep. Kroppsvisitasjon må derfor ikke må foretas i større utstrekning enn formålet med bestemmelsen tilsier og bare dersom slik undersøkelse anses helt nødvendig». Siden det ikke finnes lignende formulering i rundskrivets formulering til § 16, mener fylkesmannen dette taler for at «begrunnet mistanke» skal tolkes strengere i § 15 enn i § 16.

Rettslig grunnlag

Rettighetsforskriften § 15 første ledd og § 16 første ledd har samme grunnvilkår for å kunne foreta kroppsvisitasjon og ransaking av rom og eiendeler, med krav om at «det foreligger begrunnet mistanke om at beboeren besitter tyvegods, farlige gjenstander, rusmidler eller andre skadelige medikamenter, for eksempel dopingmidler, samt utstyr til bruk av rusmidler og andre skadelige medikamenter.»

I rundskriv Q-19/2012 om retningslinjer til rettighetsforskriften side 22 fremgår det at «begrunnet mistanke» er et beviskrav. Både i kommentarene til § 15 om kroppsvisitasjon og § 16 om ransaking av rom og eiendeler vises det til at «begrunnet mistanke» innebærer et krav om at må det være konkrete og individuelle forhold som gir mistanke om besittelse av de nevnte objekter, og disse forholdene må være knyttet til den situasjonen der kroppsvisitasjon/ransaking er aktuelt. Det må foreligge objektive indisier som kan begrunne mistanken. Den nærmere vurderingen i det enkelte tilfelle må skje konkret og til en viss grad baseres på skjønn. Verken kroppsvisitasjon eller ransaking kan derfor foretas rutinemessig eller vilkårlig.

Etter rettighetsforskriften § 12 skal bruk av tvang og andre inngrep i den personlige integritet ikke benyttes i større grad enn nødvendig for formålet. Andre fremgangsmåter skal være prøvd først. I rundskriv Q-19/2012 om retningslinjer til rettighetsforskriften på side 23 er det presisert at kroppsvisitasjon er et integritetskrenkende inngrep, og at kroppsvisitasjon derfor ikke må foretas i større utstrekning enn formålet med bestemmelsen tilsier, og bare dersom slik undersøkelse anses som helt nødvendig.

Barne-, ungdoms og familiedirektoratets vurdering

Før institusjonens leder eller den lederen gir fullmakt kan beslutte kroppsvisitasjon eller ransaking må det vurderes om kravet til begrunnet mistanke er oppfylt, jf. § 15 første ledd og § 16 første ledd. I tillegg må det foretas formåls- og forholdsmessighetsvurderinger etter rettighetsforskriften § 12.

I rundskriv Q-19/2012 er kravet til begrunnet mistanke presisert nærmere ved at det må foreligge objektive indisier, og at den nærmere vurderingen må skje konkret og til en viss grad baseres på skjønn. Det kan for eksempel være konkrete tips om at beboeren oppbevarer farlig gjenstand eller det er observert handlinger og atferd hos beboeren som gir slik mistanke. Eksempel på slik atferd kan være ruspåvirkning. Mistanken skal primært knyttes til ytre forhold, men det kan også tas hensyn til tidligere erfaringer i forhold til beboeren.

Dersom leder eller den leder gir fullmakt vurderer at kravet til begrunnet mistanke er oppfylt, må han/hun deretter vurdere om kroppsvisitasjon og/eller ransaking er nødvendig for formålet, jf. rettighetsforskriften § 12. Formålsvurderinger vil rette seg mot hva som kan oppnås med tvangstiltaket/inngrepet. Formålet med kroppsvisitasjon og ransaking av rom og eiendeler vil ofte være det samme; å avdekke, hindre oppbevaring eller bruk av farlige gjenstander, rusmidler, skadelige medikamenter, brukerutstyr og tyvgods.

Forholdsmessighetsvurderinger retter seg mot hensynet til beboerens personlige integritet og hvilke interesser som må vike/settes til side ved at tvangstiltaket besluttes. Rettighetsforskriften § 12 stiller krav til at inngrepet må være nødvendig både når det skal besluttes og gjennomføres. Det betyr at før det besluttes kroppsvisitasjon og/eller ransaking så må andre fremgangsmåter være prøvd først, eller være vurdert som nytteløse. Om det er nødvendig å benytte kroppsvisitasjon og/eller ransaking vil avhenge av hva som er det reelle behovet ut fra situasjonen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er enig med Fylkesmannen i Rogaland i at kroppsvisitasjon er et mer inngripende tvangstiltak enn ransaking av rom og eiendeler, og at terskelen for å benytte tiltaket derfor er høyere enn ved ransaking av rom og eiendeler. Dette er etter Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering i samsvar med Rundskriv Q-19/2012 hvor er det presisert at kroppsvisitasjon er et integritetskrenkende inngrep som bare kan benyttes når det er helt nødvendig.

Som nevnt stiller rettighetsforskriften § 12 ikke bare krav til vurdering av forholdsmessighet når tvangstiltak skal besluttes, men også når tvangstiltak skal gjennomføres. Verken kroppsvisitasjon eller ransaking kan gjennomføres mer inngripende enn nødvendig. Dette er også et krav etter rettighetsforskriften § 15 tredje ledd og § 16 tredje ledd hvor det fremgår at gjennomføringen av kroppsvisitasjon og ransaking skal skje så skånsomt som mulig. Det betyr for eksempel at terskelen for å foreta undersøkelse av kroppens overflate vil være høyere enn ved undersøkelse av klær. Og siden avkledning er svært inngripende, er det kun tillatt når det er helt nødvendig.

Med hilsen

Hege Hovland Malterud (e.f)
avdelingsdirektør

Hanne Knudsen
seksjonssjef

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi:

• Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet
• Statens helsetilsyn
• Alle fylkesembeter
• Bufetats regioner

Referanser

1. Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 15. november 2011