Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Tolkningsuttalelser

Institusjonsopphold som ettervernstiltak

Bufdirs tolkningsuttalelse
  • Til:
    • Barne-, ungdoms- og familieetaten region øst
    • Fylkesmannen i Rogaland
  • Vår ref: 2019/50929-3
  • Arkivkode: 30
  • Dato: 26.11.2019

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (direktoratet) har mottatt to henvendelser fra henholdsvis Fylkesmannen i Rogaland og Barne-, ungdoms- og familieetaten region øst (Bufetat region øst). Henvendelsene gjelder institusjonsopphold som ettervernstiltak, herunder formålet med ettervern, rekkevidden av ungdommens samtykke, anvendelse av rettighetsforskriften, og Bufetats bistandsplikt i slike saker.

Henvendelsen fra Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen stiller spørsmål om barneverntjenesten kan fatte vedtak etter barnevernloven § 4-26 for en ungdom som har fylt 18 år, forutsatt at ungdommen samtykker til dette. Fylkesmannen har kjennskap til at det fattes slike vedtak, begrunnet i behov for andre rammer enn en institusjonsplassering etter barnevernloven § 4-4 sjette ledd.

Henvendelsen fra Bufetat region øst

Bufetat region øst reiser spørsmål om institusjonsplassering som ettervernstiltak vil kunne være et aktuelt tiltak for unge voksne med store psykiske utfordringer og rusproblemer med utagerende og truende atferd. Region øst erfarer at slike plasseringer kan utfordre barnevernsinstitusjonenes drift og rammer, blant annet ved at øvrige beboere og institusjonsansatte utsettes for risiko for fare og andre uheldige hendelser.

Bufetat region øst har erfart at enkelte ungdommer som samtykker til plassering på barnevernsinstitusjon som ettervernstiltak, har så store psykiske utfordringer at det ikke vil bli aktuelt med en selvstendig voksentilværelse etter endt opphold. Mange av disse ungdommene vil ha behov for døgnopphold i psykisk helsevern for voksne eller rusinstitusjoner ved ettervernets opphør. Bufetat, region øst ønsker presisering av bistandsplikt i slike sitasjoner.

Bufetat region øst ber videre om svar på om samtykke til plassering på barnevernsinstitusjon som ettervernstiltak også innebærer et samtykke til begrensninger og tvang tilsvarende det som følger av rettighetsforskriften.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Formålet med ettervern og grunnlaget for plassering i institusjon som ettervernstiltak

Barnevernloven § 1-3 andre ledd åpner for å opprettholde eller erstatte igangsatte tiltak etter fylte 18 år når ungdommen samtykker til dette. Målsettingen er at ungdommene skal få nødvendig hjelp og støtte i overgangen til en selvstendig voksentilværelse, jf. rundskriv om tiltak etter barnevernloven for ungdom over 18 år.(1)

Tiltak for ungdom med alvorlige adferdsvansker kan imidlertid opprettholdes også med tvang utover fylte 18 år innenfor de tidsbegrensninger som er satt av fylkesnemnda, jf. § 4-24 tredje ledd.

Barnevernloven § 1-3 annet ledd gir adgang til å opprettholde igangsatte tiltak, eller erstatte disse med andre tiltak som er nevnt i loven, inntil ungdommen har fylt 23 år. Det følger av barnevernloven § 9-4 andre ledd, at Bufetat har et økonomisk ansvar for tiltak til ungdommen fyller 20 år.(2)

Alle typer tiltak etter loven kan i utgangspunktet opprettholdes, som eksempel viser rundskrivet om ettervern til fortsatt fosterhjems- eller institusjonsplassering, eller videreføring av hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4. Det følger av rundskrivet at også nye hjelpetiltak kan iverksettes.

Institusjonsopphold med hjemmel i § 4-26 som ettervernstiltak

Fylkesmannen i Rogaland stiller spørsmål om barneverntjenesten kan fatte vedtak etter barnevernloven § 4-26 for en ungdom som har fylt 18 år, forutsatt at ungdommen samtykker til dette, enten som videreføring av institusjonsopphold med hjemmel i § 4-26, eller som «nytt» tiltak.

I brev fra departementet i 2012(3) er det uttalt følgende om Bufetats ansvar for å tilby ettervernstiltak i institusjon for ungdom over 18 år:

«Etter forarbeidene er det ikke begrensninger i typen nye tiltak som kan iverksettes for unge mellom 18 og 20 år, ut over at det skal være tiltak med hjemmel i barnevernloven. Formålet med bestemmelsen om ettervern i § 1-3 er imidlertid å tilrettelegge for en god overgangsfase fra barnevernets omsorg og til et selvstendig voksenliv. Normalt vil det derfor for unge mellom 18 og 20 år være mest aktuelt med ettervern i form av videreføring av eksisterende omsorgs- eller atferdstiltak eller nye hjelpetiltak etter § 4-4. Dersom en ungdom som tidligere har mottatt hjelpetiltak utvikler et rusproblem etter fylte 18 år, vil dette i utgangspunktet falle utenfor barnevernlovens formål, og bør møtes med tilbud fra kommunens rusomsorg. Departementet legger etter dette til grunn at det ikke vil være i tråd med ettervernets formål at det iverksettes opptrapping av barneverntiltak etter at barnet har nådd myndighetsalder.»

Ved vurdering av videreføring av opphold med hjemmel i § 4-26 som ettervernstiltak må det vurderes om vilkårene for ettervern er oppfylt. Det må også vurderes om det vil være mulig å videreføre institusjonsoppholdet gitt at formålet med plassering på § 4-26 er behandling for alvorlige atferdsvansker, og at de rettslige rammene for oppholdet endres når ungdommen er over 18 år. Samtykke til institusjonsopphold som ettervernstiltak og rettighetsforskriftens anvendelse på institusjonsopphold som ettervernstiltak omtales nedenfor.

Opptrapping av barneverntiltak etter at ungdommen har nådd myndighetsalder ikke er i tråd med ettervernets formål. Et nytt institusjonsopphold med formål om å behandle alvorlige atferdsvansker må anses som et opptrappingstiltak. Det er derfor ikke adgang til å etablere institusjonsopphold med hjemmel i barnevernloven §§ 1-3 annet ledd, jf. 4-26 som nytt ettervernstiltak.

Rekkevidden av samtykke og rettighetsforskriftens anvendelse ved ettervern i institusjon

Bufetat region øst stiller spørsmål om samtykke til plassering på barnevernsinstitusjon som ettervernstiltak også innebærer et samtykke til begrensninger og tvang tilsvarende det som følger av rettighetsforskriften.

Retthetsforskriften regulerer rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. I retningslinjene til rettighetsforskriften(4) har departementet omtalt forskriftens virkeområde for ungdom over 18 år. Departementet viser til at grunnlaget for opphold i institusjon vil være ulikt, og det skilles mellom opphold med hjemmel i barnevernloven § 4-24 som strekker seg ut over ungdommens 18 års dag, og opphold ungdommen selv samtykker til.

For opphold med hjemmel i barnevernloven § 4-24, og plasseringen er iverksatt før ungdommen har fylt 18 år, vurderer departementet at rettighetsforskriften må komme fullt ut til anvendelse under oppholdet.

Når det gjelder opphold ungdommen samtykker til fremgår det følgende av retningslinjene:

«Et annet grunnlag for opphold i institusjon, kan være at ungdommen selv samtykker til å opprettholde institusjonsoppholdet etter fylte 18 år, jf. § 1-3 annet ledd. Forskriften vil da ikke komme direkte til anvendelse og det vil være det samtykket som ligger til grunn for fortsatt institusjonsopphold som vil være avgjørende. Det må da være klart hva samtykket omfatter når det gjelder institusjonens adgang til å benytte tvang eller andre inngrep i den personlige integritet. Det kan ikke samtykkes til tvang og begrensninger utover det som følger av rettighetsforskriften. Beboeren må selvfølgelig alltid innordne seg etter husordensregler og rutiner som gjelder i institusjonen og respektere de avgjørelser institusjonen treffer ut fra ansvaret for trygghet og trivsel for alle på institusjonen. De alminnelige reglene for nødrett og nødverge vil også uansett gjelde.»

Når ungdom samtykker til institusjonsopphold som ettervernstiltak betyr det at ungdommen samtykker til å forholde seg til husordensreglene og rutiner som gjelder på institusjonen, og til å respektere de avgjørelser institusjonen treffer ut fra ansvaret for forsvarlig drift, herunder trygghet og trivsel for alle på institusjonene. Det kan derfor stilles krav om at ungdommen forholder seg til at husordensregler og rutiner overholdes, og at avgjørelser institusjonen treffer ut fra ansvaret for forsvarlig drift, respekteres.

Ungdommen kan på forhånd gi samtykke til begrensninger og tvang i den utstrekning rettighetsforskriften gir anledning til det, men samtykke kan trekkes tilbake når som helst og med umiddelbar virkning. Dette betyr i realiteten at institusjonen ikke kan utøve begrensinger eller bruke tvang dersom den unge voksne i den konkrete situasjonen motsetter seg dette ved ord eller handling. For eksempel kan ikke institusjonen ved mistanke om oppbevaring av rusmidler ransake(5) rommet til den unge voksne dersom vedkommende i den konkrete situasjonen ikke ønsker det. Dette gjelder selv om det på forhånd er gitt samtykke.

Når et barn er på institusjon med hjemmel i § 4-26 før fylte 18 år, kan institusjonen sette vilkår om tilbakeholdelse, jf. § 4-26 andre ledd. Denne begrensingen kommer heller ikke til anvendelse når en ungdom er over 18 år og institusjonsoppholdet videreføres som et ettervernstiltak. Dette har departementet tatt stilling til i brev fra 1999 og 2003.

Bufetats bistandsplikt ved etablering av institusjonsopphold som ettervernstiltak

Barneverntjenesten skal, i god tid før ungdommen fyller 18 år, informere ungdommen om adgangen til å opprettholde tiltak etter fylte 18 år, og avklarer med ungdommen hva han eller hun selv ønsker.

I de fleste tilfeller bor ungdommen i institusjon når institusjonsopphold som ettervernstiltak skal vurderes. Institusjonen kjenner ungdommen godt, og institusjonens erfaringer er derfor viktig grunnlag for barneverntjenestens vurdering av og beslutning om institusjonsoppholdet bør videreføres som ettervernstiltak. Institusjonen vil ha god kunnskap om ungdommens utfordringer og behov for hjelp også fra andre tjenester, som for eksempel NAV og helsetjenestene, og det er derfor viktig at institusjonen, Bufetat og ungdommen samarbeider med barneverntjenesten om å finne frem til den beste oppfølging, enten fra barneverntjenesten og/eller fra andre sektorer, etter fylte 18 år.

Ved vurdering av videreføring av opphold i institusjon som ettervernstiltak, må det foretas en vurdering av om vilkårene for ettervern er oppfylt. Det må også foretas en vurdering av om det vil være mulig å videreføre institusjonsoppholdet når de rettslige rammene for oppholdet endres når ungdommen oppnår myndighetsalder. I de tilfellene hvor det før ungdommen fyller 18 år er behov for å foreta begrensninger og benytte tvang, må det foretas en grundig vurdering av om formålet med oppholdet kan oppnås og/eller om institusjonen kan opprettholde forsvarlig drift etter at ungdommen har fylt 18 år, når det da ikke lenger kan foretas begrensinger og benyttes tvang på samme måte som tidligere.

Dersom Bufetat/institusjonen, på bakgrunn av kjennskap til ungdommen, vurdere at det ikke er forsvarlig å etablere ettervernstiltak i institusjon slik kommunen ber om, bør Bufetat ta dette opp med kommunen. De faglige vurderingene i en slik dialog bør dokumenteres.

Det er barneverntjenesten som har myndighet til å beslutte institusjonsopphold som ettervernstiltak, og Bufetat skal bistå barneverntjenesten i kommunen med plassering av barn utenfor hjemmet, jf. barnevernloven § 2-3 andre ledd.

Dersom Bufetat mener at ettervernstiltak i institusjon ikke kan etableres og gjennomføres på en forsvarlig måte i tråd med regelverket, kan Bufetat rette en henvendelse til fylkesmannen med anmodning om at fylkesmannen benytter sin kompetanse som tilsynsmyndighet til å vurdere om Bufetat har bistandsplikt. Både vilkårene for ettervern, herunder formålet med ettervern, og om det vil la seg gjøre å gjennomføre ettervernstiltaket på en forsvarlig måte i henhold til regelverket, vil være forhold fylkesmannen kan vurderer. Dersom fylkesmannen kommer til at vilkårene for opphold i institusjon som ettervernstiltak, ikke er oppfylt, og/eller at gjennomføringen av et slikt opphold vil være uforsvarlig og dermed i strid med regelverket, har Bufetat ikke bistandsplikt.

Bortfaller Bufetats bistandsplikt når grunnlaget for opphold i institusjon som ettervernstiltak faller bort?

I de fleste tilfeller avsluttes institusjonsopphold som ettervernstiltak ved at ungdommen, barneverntjenesten og institusjonen blir enige om å avslutte oppholdet. Enkelte ganger kan det imidlertid oppstå uenighet om oppholdet skal avsluttes. Dette kan skje når ungdommen ønsker å bo på institusjonen og kommunen opprettholder vedtaket om opphold i institusjon som etterverntiltak, men institusjonen vurdere at det ikke lenger er grunnlag for å opprettholde tilbudet.

Institusjonen har et selvstendig ansvar for forsvarligheten i egne tiltak, og i likhet med barneverntjenesten et ansvar for at plasseringer ikke opprettholdes i strid med loven. Dette innebærer at dersom institusjonen vurderer at grunnlaget for oppholdet ikke lengre er til stede, skal institusjonen eller Bufetat, ta dette opp med kommunen. Vurderingene i en slik dialog bør dokumenteres.

Når den unge voksne samtykker til institusjonsopphold som ettervernstiltak, samtykker hun eller han som nevnt til å forholde seg til husordensreglene og rutiner og avgjørelsene institusjonen treffer for å ivareta forsvarlig drift, herunder ansvar for trygghet og trivsel for alle på institusjonen. Når den unge voksne ikke forholder seg til dette, og institusjonen ikke har anledning til å benytte de begrensingene og tvang som følger av rettighetsforskriften, kan det være vanskelig å oppnå formålet med oppholdet og/eller å ivareta forsvarlig drift.

Bufetat region øst gir eksempler på situasjoner der unge voksne, med omfattende og sammensatte utfordringer, utagerer ved blant annet å fremsette trusler og ødelegge inventar på institusjonen. Direktoratet vurderer at det i situasjoner som Bufetat region øst beskriver vil kunne være vanskelig å oppnå formålet med etterverntiltaket og ivareta forsvarlig drift i institusjonen.

Det følger imidlertid av barnevernloven § 5-4 at institusjonen ikke på eget initiativ kan skrive ut ungdom fra institusjonen. Dette må også gjelde for unge voksne som mottar ettervernstiltak. Dersom institusjonen og barneverntjenesten ikke kommer til enighet, følger det av barnevernloven § 5-4 fjerde ledd at uenighet om utskrivning kan kreves avgjort av fylkesmannen i det fylket institusjonen ligger. Fylkesmannens kompetanse i slike saker er å ta stilling til utskriving fra den konkrete institusjonen hvor ungdommen er plassert.

Dersom fylkesmannen kommer til at det er grunnlag for å skrive ut den unge voksne fra den konkrete institusjonen, kan det fortsatt være at kommunen mener at institusjon som ettervernstiltak skal opprettholdes, og at Bufetat må stille ny institusjonsplass til disposisjon. Fylkesmannen har som nevnt over, i kraft av sitt tilsynsansvar, et selvstendig ansvar for å påse at plasseringer i institusjon er i tråd med loven, og Bufetat kan derfor be fylkesmannen vurdere bistandsplikten i de tilfeller der Bufetat mener det ikke er grunnlag for å fortsette opphold i institusjon som ettervernstiltak.

Dersom fylkesmannen vurderer at det ikke er grunnlag for videre opphold i institusjonen som ettervernstiltak, har Bufetat ikke bistandsplikt.

Direktoratet er bekymret for unge voksne som ikke kan gis et tilbud med hjemmel i barnevernloven som ettervernstiltak. Unge voksne med behov for omfattende og tverrfaglig hjelp skal imidlertid få hjelp fra andre tjenester, som for eksempel helsetjenestene og Nav.

En viktig forutsetning for at unge med tiltak fra barnevernet skal få hjelp fra andre sektorer etter fylte 18 år, eller når ettervernstiltak avsluttes, er at barneverntjenesten ivaretar sitt ansvar for å sikre en god overgang fra barnevernet til andre hjelpeinstanser. En god overgangs sikres ved å tidlig informere, veilede og bistå den unge voksne slik at det kan etableres et godt samarbeid med andre relevante tjenester med tanke på at den unge skal få den hjelpen den har behov for når barneverntiltak avsluttes.

Aktuelle tjenester for unge voksne med omfattende psykiske helseplager og rusutfordringer er for eksempel tvangstiltak for rusmiddelavhengige hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 A.(6) Direktoratet vil bemerke at helse- og omsorgstjenesteloven § 10-4 hjemler rett til tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke. Andre helsetjenester og tjenester i Nav kan også være aktuelle.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
avdelingsdirektør

Charlotte Stokstad
seniorrådgiver

Kopi til:

  • Barne- og familiedepartementet
  • Landets fylkesmannsembeter
  • Landets fylkesnemnder Sentralenheten for fylkesnemndene Regionene i Bufetat
  • Barne- og familieetaten, Oslo kommune Statens helsetilsyn
  • Barneombudet

Referanser

  1. Rundskriv om tiltak etter barnevernloven for ungdom over 18 år Q-13/2011 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-om-tiltak- etter-barneloven-for/id651092/
  2. Tolkningsuttalelse 3. januar 2019
  3. Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet 22.05.2012.
  4. https://www.regjeringen.no/contentassets/e0c9476c97144f6ab2bf8aa04e0fecb6/rundskriv om retningslinjer til rettighetsforskriften 20 06 201 2.pdf
  5. Rettighetsforskriften § 16
  6. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30/KAPITTEL_10#§10-7