Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Tolkningsuttalelser

Forholdet mellom personopplysningsloven og taushetsplikten etter barnevernloven – klage til Datatilsynet

Bufdirs tolkningsuttalelse

Til: Fylkesmannen i Oslo og Viken, Postboks 325, 1502 Moss

Deres ref: 2019/41524

Vår ref: 2020/50835-2

Arkivkode: 30

Dato: 19.05.2020

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (direktoratet) viser til henvendelse fra 21. januar 2020, hvor det bes om en vurdering av om taushetsplikten i barnevernloven er til hinder for at ansatte i barnevernet kan påklage brudd på personopplysningsloven til Datatilsynet, jf. personvernforordningen artikkel 6 og 77.

Fylkesmannens vurdering

Fylkesmannen viser til at problemstillingen er aktuell i saker der barn eller foreldre tar opptak av samtaler med barneverntjenesten, og opptaket publiseres uten samtykke fra de ansatte i barneverntjenesten. En klage fra barneverntjenestens ansatte til Datatilsynet vil avsløre et klientforhold, og er underlagt taushetsplikt etter barnevernloven § 6-7.

Det stilles spørsmål ved om et klientforhold kan ha samme behov for beskyttelse der partene aktivt har publisert et opptak i eksempelvis sosiale medier. Fylkesmannen viser til at publisere slike opptak uten samtykke kan være ulovlig etter personopplysningsloven. Det er av stor betydning for de ansatte i barneverntjenesten å kunne beskytte sin rett til personvern.

Fylkesmannen ber også om en eventuell redegjørelse for hvordan de ansattes rettigheter kan sikres etter personopplysningsloven, dersom taushetsplikten er til hinder for slik klage.

Det rettslige grunnlaget

Det er ikke ulovlig for foreldre eller barn å ta et skjult opptak av en samtale der de selv deltar, dersom dette gjøres til privat bruk. Barnevernet har liten mulighet til å hindre slike opptak. Dersom foreldre/barn publiserer bilder, film eller lydopptak, vil publiseringen omfattes av personopplysningsloven og de må dermed ha et behandlingsgrunnlag, for eksempel et samtykke[1]. Direktoratet går ikke nærmere inn på behandlingsgrunnlag eller klageadgang etter personopplysningsloven, men viser til at personvernforordningen artikkel 77 fastsetter at enhver har rett til å inngi klage til tilsynsmyndigheten, dersom vedkommende finner at noen har behandlet egne personopplysninger i strid med forordningens bestemmelser. Datatilsynet er nasjonalt tilsynsorgan og fører tilsyn med etterlevelse av personvernregelverket, jf. personopplysningsloven § 20.

Barnevernets taushetsplikt er regulert i barnevernloven § 6-7. Det følger direkte av denne bestemmelsen at forvaltningslovens regler om taushetsplikt §§ 13 til 13 e gjelder på barnevernområdet.

Taushetsplikten gjelder alle opplysninger om personlige forhold, og gjelder også for opplysninger som vil kunne bidra til å avsløre hvilke familier som har hatt kontakt med eller mottatt hjelp fra barneverntjenesten. Taushetsbelagte opplysninger skal ikke videreformidles, og bestemmelsen innebærer en plikt for barneverntjenesten til aktivt å forhindre at uvedkommende får tilgang til slike opplysninger. Brudd på taushetsplikten straffes etter straffeloven § 209.

Dersom den som har krav på taushet samtykker i at opplysningene gjøres kjent for andre, oppheves taushetsplikten så langt som samtykket gjelder, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 1. Dersom ansatte i barneverntjenesten skal kunne videreformidle taushetsbelagte opplysninger uten et slikt samtykke, må det være en hjemmel for dette i lovverket.

Forvaltningsloven § 13 a nr. 3 fastsetter at taushetsplikt ikke er til hinder for at «opplysninger brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er «alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder».

Barnevernets adgang til å formidle opplysninger til andre er mer begrenset enn det som følger av forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-7 tredje ledd. Det følger av denne bestemmelsen at det kun kan gis opplysninger til andre forvaltningsorganer når det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns eller omsorgssenteret for mindreårige sine oppgaver. Det er også anledning til å gi informasjon for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse til andre forvaltningsorgan.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Forvaltningsloven § 13 a nr. 3

Etter forvaltningsloven § 13 a nr. 3 oppheves taushetsplikten i tilfeller hvor «ingen berettiget interesse tilsier» hemmelighold. Som eksempel på dette nevner bestemmelsen at opplysningene er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.

Hvis en privatperson har avslørt sitt klientforhold til barneverntjenesten på sosiale medier og publisert bilder/opptak av ansatte i barneverntjenesten, vil det være mindre betenkelig å sende en klage til Datatilsynet. På den annen side vil det forhold at klienten selv har gått ut med opplysninger, som regel ikke være ensbetydende med at han/hun ikke lenger har en berettiget interesse av å holde opplysninger om klientforholdet hemmelig[2]. I en barnevernssak vil det ofte være flere parter. Selv om den ene av foreldrene eller barnet/ungdommen har avslørt at det foreligger et klientforhold til barnevernet og/eller har publisert taushetsbelagte opplysninger om barnevernssaken i media, kan de andre private partene i saken ha berettiget interesse i at saken fortsatt er unntatt offentlighet.

Det bør vises forsiktighet med bruken av bestemmelsen. Vi viser her særlig til Ot. Prp. Nr. 3 (1976-77)s 28, hvor det kommer frem at dersom det virkelig foreligger en berettiget interesse i hemmelighold, kan taushetsplikten ikke settes til side i medhold av § 13 a nr. 3 etter en konkret interesseavveining.

Barnevernloven § 6-7 tredje ledd

Selv om barnevernloven § 6-7 tredje ledd åpner for å gi taushetsbelagte opplysninger til andre forvaltningsorganer, er det et krav om at det må foretas en konkret vurdering av om dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.

En klage til Datatilsynet på at barn og/eller foreldre har publisert et opptak av barneverntjenestens ansatte uten samtykke, vil kunne ha som formål å få stanset den lovstridige handlingen slik at den ikke fortsetter. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for at barnevernloven § 6-7 tredje ledd kommer til anvendelse. Kun dersom det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver overfor det enkelte barn, kan det sendes en klage til Datatilsynet med hjemmel i barnevernloven § 6-7 tredje ledd. Dette kan være aktuelt der publiseringen har negative konsekvenser for barnet. Det kan også vurderes dersom publisering medfører store påkjenninger for de som er eksponert, noe som igjen vanskeliggjør arbeidet med barnet og familien.

Barneverntjenesten kan også sende en klage til Datatilsynet dersom en slik klage har formål å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Direktoratet viser at dette kan forekommer hvis alvorlige trusler mot ansatte oppstår etter publisering av opptak, eller der det er fare for avsløring av bosted for barn som bor på skjult eller sperret adresse[3].


Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
avdelingsdirektør

Hanne S. Børing
seniorrådgiver

Kopi til:

  • Barne- og likestillingsdepartementet
  • Landets fylkesmannsembeter
  • Landets fylkesnemnder
  • Sentralenheten for fylkesnemndene
  • Regionene i Bufetat
  • Barne- og familieetaten
  • Oslo kommune
  • Statens helsetilsyn
  • Barneombudet KS

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Referanser

  1. NOU 2019:19 Åpenhet i grenseland punkt 13.4 og 13.5
  2. Geir Woxholth, Forvaltningsloven med kommentarer, Gyldendal 5 utg. 2011, s. 288
  3. Rundskriv Q-24, mars 2005, kapittel 6.1