Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Tolkningsuttalelser

Adgang til å fatte vedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd ved avslutning av opphold i senter for foreldre og barn

Bufdirs tolkningsuttalelse

Til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal

[Barnevernloven § 4-6 annet ledd.]

Deres ref: 2016/138/FMMRHEAV/620

Vår ref: 2016/50826-3

Arkivkode: 343

Dato: 11.08.2016

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse av 18. januar 2016. Direktoratet beklager den lange saksbehandlingstiden.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har i henvendelsen uttrykt bekymring for barneverntjenestens bruk av akuttvedtak under familiers opphold på senter for foreldre og barn, og har bedt direktoratet om en avklaring. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om vilkårene i barnevernloven § 4-6 annet ledd faktisk er oppfylt så lenge familien bor på et senter for foreldre og barn, og er i en situasjon der personalet har mulighet til å hjelpe familien og kommunen har tilstrekkelig med tid til å planlegge en forsvarlig utflytting og videre saksbehandling. Fylkesmannen ber direktoratet om en nærmere vurdering av om praksisen ved avbrutte opphold ved senter for foreldre og barn er i samsvar med reglene for akuttplasseringer i barnevernloven. Fylkesmannen har sett eksempler på at når senter for foreldre og barn finner at det er for store mangler ved foreldrene sin omsorg for barnet må oppholdet på senteret avsluttes umiddelbart, eller settes «på pause». Avgjørelsen om å avslutte oppholdet på senteret før tiden kan derfor føre til en akuttplassering. Fylkesmannen presiserer at det må være anledning til å fatte akuttvedtak dersom foreldre ruser seg under oppholdet eller uteblir og barnet står uten omsorg.

Fylkesmannen mener for øvrig at det er behov for å utarbeide sentrale retningslinjer som klargjør inntakskriterier og målgruppe for opphold på sentre for foreldre og barn. Denne delen av henvendelsen er ikke egnet som tema for en tolkningsuttalelse og vil bli besvart separat.

Rettslige utgangspunkter

Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet kan det umiddelbart treffes midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet, jf. barnevernloven § 4-6 annet ledd. Vedtaket kan gjennomføres mot foreldrenes vilje. I forarbeidene er det nevnt at typiske situasjoner som kan nødvendiggjøre vedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd er situasjoner hvor foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barna på grunn av f.eks. overdreven bruk av rusmidler eller barnet har vært utsatt for seksuelle overgrep i hjemmet(1). I Rundskriv Q-0973(2) er det også gitt eksempler på situasjoner som nødvendiggjør vedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd, f.eks. der barnet er vitne til vold og slåssing mellom de voksne. Andre eksempler er at barnet blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling eller andre typer overgrep fra foreldrene. Eksemplene er ikke uttømmende.

Bestemmelsen i § 4-6 annet ledd er mest brukt i de tilfeller der det oppstår en konkret tilspisset situasjon, men det er også lang praksis for å anvende bestemmelsen der barnet har levd under omsorgssvikt over tid og derfor står i fare for å bli vesentlig skadelidende dersom man ikke umiddelbart griper inn.

Vedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd kan bare treffes dersom det er fare for at barnet kan bli vesentlig skadelidende dersom det ikke straks flyttes. Ifølge forarbeidene(3) skal det foretas en risikovurdering, og det må vurderes om skaderisikoen kan elimineres eller reduseres til et akseptabelt nivå ved at det settes inn hjelpetiltak i hjemmet, eller ved at barnet med foreldrenes samtykke plasseres hos slektning eller annen nærstående person inntil saken eventuelt kan behandles i fylkesnemnda på vanlig måte.

Det kan ikke kreves at barnet rent faktisk er «i hjemmet» for at barnevernloven § 4-6 annet ledd skal kunne anvendes. Det samme må også være tilfelle dersom barn og foreldre i en periode oppholder seg et annet sted enn «hjemme», dersom denne omsorgssituasjonen ikke er forsvarlig. Ofstad/Skar nevner også eksplisitt at barnevernloven § 4-6 annet ledd kan anvendes mens foreldre og barn har opphold på senter for foreldre og barn:

«Ordlyden er rettet mot faresituasjoner i hjemmet, men det er ikke avgjørende hvor barn og foreldre oppholder seg. Det må således kunne fattes vedtak etter denne bestemmelsen også når barn og foreldre av ulike grunner oppholder seg annet sted enn i hjemme, f.eks. i forbindelse med ferie. Videre kommer bestemmelsen til anvendelse i tilfeller der barn og foreldre bor sammen på institusjon, f.eks. senter for foreldre og barn, og foreldrene har den daglige omsorgen i behold.»

Fylkesnemndene godkjenner og behandler klage på vedtak etter § 4-6 annet ledd som blir fattet under opphold på senter for familie og barn(4).

Med hjemmel i barnevernloven § 4-4 annet ledd kan barn sammen med en eller begge foreldre frivillig plasseres på senter for foreldre og barn. Plassering i senter for foreldre og barn kan også pålegges av fylkesnemnda som omsorgsendrende tiltak, jf. barnevernloven § 4-4 tredje ledd. Hjelpetiltaket er for enslige foreldre og par med ett eller flere barn i ulik alder, hvor det er bekymring for barnets omsorgssituasjon. Det varierer hvordan familiene bor på de ulike sentrene. Noen av sentrene er bygget opp slik at familiene bor i hovedhus med egne leiligheter, fra 1-2 roms til større leiligheter. Noen har eget kjøkken, andre ikke. Foreldrene deltar da i felles husholdning. I andre sentre bor familiene i småhus eller leiligheter som en integrert del av senteret. Det er foreldrene selv som ivaretar omsorgen for barnet under oppholdet. Foreldrene får veiledning av personalet på senteret, og formålet med oppholdet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter gjennom styrking av foreldreferdigheter.

Det er ikke alltid at et opphold på senteret lykkes i å gi foreldrene tilstrekkelig omsorgskompetanse. Noen ganger må det derfor treffes vedtak om omsorgsovertakelse etter oppholdet, og noen ganger må oppholdet i tillegg avbrytes fordi senteret ikke kan gi tilstrekkelig oppfølging og ivareta barnet godt nok under oppholdet.

Direktoratets vurderinger

Spørsmålet som reises av Fylkesmannen i Møre og Romsdal er hvilken betydning det har for adgangen til å treffe akuttvedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd at barnet ikke er «i hjemmet», men har opphold på senter for foreldre og barn sammen med en eller begge foreldrene.

Det må legges til grunn at foreldre med barn plassert på et familiesenter har bedre støtte for å gi god omsorg enn det foreldrene har når de bor hjemme, og at risikoen for at barnet vil bli vesentlig skadelidende ofte kan reduseres til et akseptabelt nivå ved at det iverksettes ulike tiltak ved senteret. Flere risikofaktorer for barnet kan forebygges og avverges under oppholdet, og personalet har til i en viss grad mulighet til å ivareta barnet og fange opp foreldrenes atferd. Likevel er det foreldrene selv som ivaretar omsorgen for barnet under oppholdet. Personalet ved senteret utøver ikke omsorgen på vegne av foreldrene, og ansvar for omsorgen for barnet kan ikke tillegges personalet. Det kan derfor ikke forventes at foreldrenes atferd og sviktende omsorg alltid kan bli fanget opp, og at barnet i alle situasjoner kan få tilstrekkelig støtte og hjelp under et slikt opphold. Direktoratet vil også peke på at en plassering på senter for foreldre og barn er et tiltak som ofte settes inn når omsorgsituasjonen i forkant er marginal.

Direktoratet kan ikke se at opphold på senter for foreldre og barn avskjærer barneverntjenestens adgang til å treffe akuttvedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd. Dette må også gjelde når risikoen for barnets ikke er utløst av en enkeltepisode, men har bygd seg opp over tid. I tilfeller der barnet står i fare for å bli vesentlig skadelidende dersom det ikke umiddelbart plasseres i beredskapshjem, er det viktig at barneverntjenesten har adgang til å treffe vedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd.

Fylkesmannen har også bedt direktoratet om en nærmere vurdering av om praksisen ved avbrutte opphold ved senter for foreldre og barn er i samsvar med reglene for akuttplasseringer i barneloven. Direktoratet kan ikke se at det er avgjørende om beslutningen om å avbryte et opphold skjer før eller etter akuttvedtaket. Det må av faglige grunner være adgang til å avslutte tiltak, selv om det kan føre til en alvorlig situasjon og en akuttplassering. Direktoratet legger til grunn at det vanligvis er de samme forhold som begrunner avslutning av et opphold og akuttvedtak. Beslutning om å avslutte et opphold og et akuttvedtak kan derfor være nært forbundet med hverandre og rekkefølgen er ikke det vesentlige. Fylkesnemndene vil som vanlig etterprøve om vilkårene er oppfylt, herunder om hjelpetiltak kunne bidratt til å skape en tilfredsstillende omsorgssituasjon for barnet.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
fung. Seksjonssjef

Line Orderud Øian
rådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

  • Barne- og likestillingsdepartementet
  • Statens helsetilsyn
  • Fylkesmennene
  • Fylkesnemndene
  • Sentralenheten for fylkesnemndene
  • Bufetats regioner
  • Barne- og familieetaten, Oslo kommune

Referanser

  1. Ot.prp.nr.44 (1991-1992) s. 34
  2. Rundskriv Q-0973, Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner
  3. Ot.prp.nr.44 (1991-1992) s. 108
  4. Se f.eks. TOSLO-2016-54798, FNV-2009-78-OSL, FNV-2013-52-TRL og FNV-2004-102-BUS