Spørsmål om det foreligger inhabilitet for leder ved bekymringsmelding mot en ansatt i tjenesten

Til: Statsforvalteren i Rogaland, Postboks 59, 4001 Stavanger

[barnevernloven § 6-1, forvaltningsloven §§ 6, 7 og 9]

Deres ref: 2021/5535

Vår ref: 2021/50378-3

Arkivkode: 30

Dato: 10.06.2021

Vi viser til brev av 28. mai, med spørsmål knyttet til Statsforvalterens adgang til å overføre ansvaret for en barnevernssak fra en kommune til en annen ved inhabilitet. Statsforvalteren ønsker en avklaring av hvor terskelen skal ligge i saker hvor barnevernleder påberoper inhabilitet på bakgrunn av at saken gjelder en ansatt i tjenesten.

Statsforvalteren viser til at noen barnevernstjenester anmoder om at en sak blir overført til en annen kommune fordi det foreligger en bekymringsmelding mot en ansatt i tjenesten. Barnevernleder vurderer da at han eller hun på denne bakgrunn er inhabil, noe som innebærer at tjenesten som sådan må anses inhabil, jf. forvaltningsloven § 6 fjerde ledd. Statsforvalteren skriver at vurderingen om habilitet i disse tilfellene må gjøres etter forvaltningsloven § 6 tredje ledd, og spørsmålet om det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til» tjenestemannens upartiskhet. Statsforvalteren mener at det må kreves noe mer enn at det foreligger et ansettelsesforhold. Dersom det ikke kommer frem andre opplysninger enn at det foreligger en ordinær leder- og ansattrelasjon, har dette blitt vurdert slik at barnevernleder ikke er inhabil i tjenester av en viss størrelse. I små tjenester vil dette kunne stille seg annerledes, på bakgrunn av nærheten mellom leder og ansatte.

Statsforvalteren har fått tilbakemelding fra en barnevernstjeneste som mener at det bør være tilstrekkelig for å konstatere inhabilitet at leder og ansatt har tilhørighet til samme arbeidsplass, omgås daglig, og har en kollegarelasjon. Tjenesten mener at en annen praksis kan gå ut over barns rettssikkerhet, da kjennskap mellom barnevernleder og part i saken kan påvirke vurderinger og beslutninger, selv om det ikke foreligger en nær og personlig relasjon.

Direktoratets vurdering

Etter direktoratets syn har statsforvalteren lagt til grunn en korrekt forståelse av lovverket. Vi er enige i at et en overordnet til en som er inhabil ikke uten videre selv blir inhabil, med den følge at alle som er underordnet vedkommende er inhabile. Vi er videre enige i at dette kan stille seg annerledes i små tjenester med tette arbeidsrelasjoner. Det kan også tenkes at vurderingen kan bli annerledes hvis inhabiliteten gjelder en underordnet med et særlig tett arbeidsforhold til barnevernstjenestens leder, eller det er et privat vennskapsforhold mellom de to. Slike omstendigheter kan innebære at det foreligger «særegne forhold» som fører til inhabilitet.

Regelen i forvaltningsloven § 6 fjerde ledd om inhabilitet hos en overordnet omhandler det å treffe avgjørelse i en sak. Bestemmelsen utelukker ikke at en underordnet kan «tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse», jf. § 6 første ledd. Det er heller ikke gitt at kommunen som sådan er utelukket fra å treffe avgjørelse i saken. I henhold til forvaltningsloven § 9 er utgangspunktet ved inhabilitet at det skal oppnevnes en stedfortreder for den som er inhabil. Ved inhabilitet hos barnevernstjenestens leder, må kommunen vurdere om en overordnet kan treffe avgjørelse i saken. Det er først når det innebærer en særlig ulempe å utpeke en stedfortreder at saken kan overføres til en annen kommune.

Vi vil ellers minne om Sivilombudsmannens uttalelse av 2. april 2019 (sak 2018/3120). Her peker ombudet på at kommunen ikke er bundet av at statsforvalteren legger til grunn at en person ikke er inhabil. Statsforvalterens vurdering av kommunens habilitet i forbindelse med en eventuell overføring av en sak til en annen kommune, anses utelukkende å avgjøre vilkårene for overføring etter forvaltningsloven § 9 andre ledd, jf. første ledd. Dersom barnevernlederen fremdeles mener at det foreligger inhabilitet for seg selv og underordnede til å forberede og avgjøre saken, vil det være opp til kommunen å vurdere hvordan inhabiliteten skal håndteres, herunder om avgjørelsen i saken skal løftes til rådmannen eller om det skal oppnevnes en stedfortreder i tråd med forvaltningsloven § 9 første ledd.

Vi vil også minne om at det følger av forvaltningsloven § 7 at en inhabil tjenestemann eller kvinne kan treffe foreløpig avgjørelse i en sak hvis en utsettelse av avgjørelsen vil innebære vesentlig ulempe eller skadevirkning. Dette unntaket åpner for at en barnevernsleder kan fatte akuttvedtak selv om vedkommende er inhabil.

Med hilsen

Charlotte Stokstad (e.f)
avdelingsdirektør

Jan Faller
spesialrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Statsforvalterne
• Barne- og familiedepartementet
• Statens helsetilsyn
• Fylkesnemndene for barnevern og sosial saker