Bruk av barnevernloven § 4-6 annet ledd og § 4-12 overfor enslig mindreårige asylsøkere som bor på asylmottak.

Til: Alle landets fylkesmannsembeter

[Barnevernloven §§ 4-6, 2. ledd og 4-12.]

Vår ref: 2017/50358-1

Arkivkode: 30

Dato: 07.04.2017

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har i forbindelse med et samarbeid med PU og UDI fått forelagt en problemstilling knyttet til bruk av barnevernloven § 4-6 annet ledd og § 4-12 overfor enslig mindreårige asylsøkere. Problemstillingen omhandler den situasjonen som oppstår når en mindreårig asylsøker er under den seksuelle lavalder og gift, og nekter å bo atskilt fra sin ektefelle. Det har blitt reist spørsmål ved om det i en slik situasjon er adgang for barneverntjenesten å treffe hastevedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd og omsorgsovertakelsesvedtak etter § 4-12.

Rettslig utgangspunkt

Barnevernloven gjelder for alle barn som har vanlig bosted og oppholder seg i Norge, jf. barnevernloven § 1-2. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder også for barn som er flyktninger eller asylsøkere, og når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette. Det er på det rene at inngrep av langvarig karakter, slik som omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12, bare kan skje når barnet har vanlig bosted i Norge.⁽¹⁾ Som et utgangspunkt vil en persons vanlig bosted være der personen etter en samlet vurdering har sentrum for sine livsinteresser.⁽²⁾

Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet kan det umiddelbart treffes midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet, jf. barnevernloven § 4-6 annet ledd. I forarbeidene er det nevnt at typiske situasjoner som kan nødvendiggjøre vedtak etter denne bestemmelsen er situasjoner hvor foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barna på grunn av bruk av rusmidler eller barnet har vært utsatt for seksuelle overgrep i hjemmet.⁽³⁾ I Rundskriv Q-0973⁽⁴⁾ er det også gitt andre eksempler på situasjoner som nødvendiggjør vedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd, f.eks. der barnet er vitne til vold og slåssing mellom de voksne. Andre eksempler er at barnet blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling eller andre typer overgrep fra foreldrene. Barnevernloven § 4-6 annet ledd kan også anvendes når barnet blir utsatt for overgrep fra andre, og foreldrene ikke gjør noe for å forhindre dette.

Ordlyden i § 4-6 annet ledd er rettet mot faresituasjoner i hjemmet. Det er imidlertid ikke avgjørende hvor barn og foreldre oppholder seg. Det kan ikke kreves at barnet rent faktisk er «i hjemmet» for at barnevernloven § 4-6 annet ledd skal kunne anvendes. Det samme må også være tilfelle dersom barn og foreldre i en periode oppholder seg et annet sted enn «hjemme», dersom denne omsorgssituasjon utsetter barnet for en risiko for vesentlig skade.

Vedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd kan bare treffes dersom det er fare for at barnet kan bli vesentlig skadelidende dersom det ikke straks flyttes. Ifølge forarbeidene skal det foretas en risikovurdering, og det må vurderes om skaderisikoen kan elimineres eller reduseres til et akseptabelt nivå ved at det settes inn hjelpetiltak i hjemmet, eller ved at barnet med foreldrenes samtykke plasseres hos en slektning eller annen nærstående person inntil saken eventuelt kan behandles i fylkesnemnda på vanlig måte.

Vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 kan blant annet treffes dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12c. Vilkårene i barnevernloven § 4-12 a til c [a, b, c] gjelder tilfeller der barnet lever under alvorlig omsorgssvikt. Bestemmelsen tar først og fremst sikte på situasjoner der barnet bor hos sine foreldre, men kan også anvendes når barnet bor hos andre under forhold som beskrevet i bestemmelsen. Det er i forarbeidene⁽⁵⁾ understreket at barnevernloven § 4- 12a) også er ment å omfatte barn som rent faktisk ikke har noen foreldre eller foresatte. Dette innebærer at det må kunne fattes vedtak om omsorgsovertakelse for barn som kommer til Norge uten foreldre eller andre foresatte, forutsatt at vilkårene i bestemmelsen for øvrig er oppfylt.

Det fremgår av forarbeidene til barnevernloven kapitel 5A⁽⁶⁾ at enkelte enslige mindreårige vil kunne ha et omsorgs- eller hjelpebehov som strekker seg ut over det omsorgssenteret kan ivareta. Dette kan for eksempel gjelde der et barn har rusproblemer eller andre alvorlige atferdsproblemer, eller der et barn trenger ekstra omsorg på grunn av lav alder eller spesielle behov. Det samme kan gjelde dersom et barn ikke ønsker opphold på omsorgssenteret, eller det oppstår mistanke om at et barn kan være utsatt for menneskehandel. I slike tilfeller skal omsorgssenteret trekke inn den kommunale barneverntjenesten slik at den kan vurdere om det bør iverksettes særlige tiltak etter barnevernloven kapittel 4.

Det ble understreket i forarbeidene at en regulering i et eget kapittel i barnevernloven ikke medfører en diskriminering, fordi den kommunale barneverntjenesten kan iverksette tiltak overfor enslige mindreårige asylsøkere etter kapittel 4 på samme måte som overfor andre barn. I Rundskriv Q-06/2010⁽⁷⁾ fremgår det også at dersom barneverntjenesten mottar bekymringsmelding for en enslig mindreårig asylsøker, skal barneverntjenesten følge opp bekymringsmeldingen etter samme prosedyrer og saksbehandlingsrutiner som gjelder for andre barnevernssaker, og det skal vurderes om det bør iverksettes særlige tiltak etter barnevernloven kapitel 4. Det er i rundskrivet påpekt at selv om en mindreårig er gift eller har barn/gravid, er vedkommende likevel å anse som en enslig mindreårig. En eldre ektefelle anses ikke for å ha omsorg for den mindreårige.

Direktoratets vurdering

Barnevernloven § 4-6 annet ledd gir barneverntjenesten hjemmel til å fatte et midlertidig vedtak om umiddelbar plassering utenfor hjemmet dersom det er en fare for at barnet vil kunne bli vesentlig skadelidende av å forbli i hjemmet. Med hjemmel i barnevernloven § 4-12 kan fylkesnemnda treffe vedtak om omsorgsovertakelse dersom barnet blir utsatt for blant annet alvorlig omsorgssvikt eller overgrep i hjemmet. Vedtak etter disse bestemmelsene er rettet mot foreldrefunksjonen, og det avgjørende er om barnet vil bli vesentlig skadelidende ved å forbli under foreldrenes omsorg. Det er altså foreldrenes omsorgsevne som er det grunnleggende i vurderingen.

Ordlyden i § 4-6 annet ledd og i § 4-12 omfatter ikke situasjonen som er beskrevet innledningsvis. Legalitetsprinsippet stiller krav om en klar hjemmel i lov for denne type vedtak. Et hastevedtak og en omsorgsovertakelse er et av de mest inngripende vedtak som kan treffes etter barnevernloven, noe som tilsier en snever fortolkning av ordlyden.

På den annen side er formålet med bestemmelsene å beskytte barn i faresituasjoner. En fortolkning av bestemmelsen må ta utgangspunkt i barnets beskyttelsesbehov, slik lovgiver har ønsket. Det må derfor være den omsorgssituasjonen barnet er i, og om barnet er i fare for å bli vesentlig skadelidende om det ikke blir flyttet, som er det sentrale vurderingstema. En slik vurdering vil være i tråd med lovgivers vilje og formålet med bestemmelsene.

Etter FNs barnekonvensjon art. 19 er Norge forpliktet til å treffe egnede lovgivningsmessige tiltak for å beskytte barn mot blant annet alle former for omsorgssvikt og fysiske, psykiske og seksuelle overgrep mens foreldrene, verge eller annen person har omsorgen for barnet. Norge er forpliktet til å gripe inn og beskytte barn som blir utsatt for krenkelse, som overgrep og lignende, selv om de kun er i landet i kort tid.⁽⁸⁾ Med bakgrunn diskrimineringsforbudet i FNs barnekonvensjon art. 2 har enslig mindreårige asylsøkere rett til beskyttelse mot vold og overgrep som andre norske barn.

Forarbeidene til barnevernloven kapitel 5 A understreker at det ikke vil være noen diskriminering overfor enslig mindreårige asylsøkere ved en regulering av omsorgssentre for mindreårige i eget kapitel i barnevernloven, ettersom barneverntjenesten kan iverksette tiltak etter kapittel 4 på samme måte som overfor andre barn. Dette støtter at det er lovgivers vilje at det er adgang til å anvende § 4-6 annet ledd og § 4-12 overfor enslig mindreårige asylsøkere. Selv om kapitel 5A i barnevernloven omhandler omsorgssentre for mindreårige, må de vurderingen som ligger til grunn for barneverntjenestens adgang til å anvende kapitel 4 også legges til grunn når et barn oppholder seg i asylmottak.

Etter dette er det direktoratets vurdering at det må være adgang for barneverntjenesten til å treffe vedtak med hjemmel i barnevernloven § 4-6 annet ledd og § 4-12 i de nevnte situasjoner. Når en enslig mindreårig asylsøker nekter å bo atskilt fra sin ektefelle, må barneverntjenesten foreta en konkret vurdering av skaderisikoen ved at den mindreårige blir boende sammen med ektefellen. Dersom det er risiko for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli på asylmottak sammen med ektefellen, eksempelvis at det er mistanke om at barnet utsettes for vold og seksuelle overgrep, er det etter direktoratets vurdering adgang for barnverntjenesten til å treffe hastevedtak med hjemmel i barnevernloven § 4-6annet ledd, såfremt de øvrige vilkårene i § 4-6 er til stede. Det må også på tilsvarende måte være adgang til å treffe vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-12.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
seksjonssjef

Line Orderud Øian
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Statens helsetilsyn
• Fylkesmennene
• Fylkesnemndene
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Bufetats regioner
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Politiets utlendingsenhet
• UDI

Referanser

1. HR-2016-2262 A
2. Prp.102 LS (2014-2015) s. 22
3. Ot.prp.nr.44 (1991-1992) s. 34
4. Rundskriv Q-0973, Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner
5. Ot.prpr.nr. 44 (1991-1992) s. 43
6. Ot.prp.nr.28 (2007-2008) s. 20
7. Rundskriv Q-06/2010, Barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner
8. Høstmælingen, Kjørholt, Sandberg «Barnekonvensjonen» (2016) s. 48