Barnevernloven § 4-7 annet ledd
[Barnevernloven § 4-7annet ledd.]
Deres ref: 2014/4234
Vår ref: 2014/61861-2
Arkivkode: 31
Dato: 16.09.2014
Vi viser til brev av 13. august 2014 hvor fylkesmannen i Buskerud ber Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) om en vurdering av hvordan barnevernloven § 4-7annet ledd skal forstås.
Barnevernloven § 4-7 regulerer barnevernets rolle når foreldre plasserer barn utenfor hjemmet for en kortere eller lengre periode, uten at barnevernet er involvert i selve plasseringen. En slik plassering kalles ofte en privat plassering, og den kan være motivert av foreldres sykdom, personlige problemer eller praktiske utfordringer ved valg av utdannelse eller arbeid. Fylkesmannen i Buskerud ønsker avklart om barneverntjenesten er avskåret fra å stille krav om godkjenning av plasseringssted ved private plasseringer av alle barn over 15 år, eller om plasseringene også må være begrunnet i barnets skolegang eller barnets helse og utvikling.
Barnevernloven § 4-7 lyder som følger:
§ 4-7. Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet
Når et barn blir plassert hos andre på en slik måte at foreldrene ikke kan sies å ha den daglige omsorgen for det, kan barneverntjenesten kreve å godkjenne plasseringsstedet hvis plasseringen varer mer enn to måneder, jf. § 4-22annet ledd. Grunnlaget for å gjøre et slikt krav gjeldende er det samme som for å gjøre undersøkelser etter § 4-3. Reglene for undersøkelser etter § 4-3 skal også følges i disse tilfeller.
Krav om godkjenning gjelder ikke når barnet er over 15 år, når plasseringen er nødvendig av hensyn til barnets skolegang, eller når barnet blir plassert i en offentlig institusjon på grunn av sin helse og utvikling.
Når barneverntjenesten får opplysning om plassering etter første ledd skal den undersøke om det er behov for hjelpetiltak som kan gi foreldrene grunnlag for å ha barnet hos seg, eller som ellers er ønskelige av hensyn til barnet. Om gjennomføring av undersøkelsen gjelder § 4-3annet, tredje og fjerde ledd. Undersøkelsen kan unnlates dersom den etter de opplysninger som foreligger, ikke er nødvendig.
Lovgivers utgangspunkt har vært at foreldre skal stå fritt til å plassere sine barn hos andre, uten at barneverntjenesten kan kreve noen form for godkjenning eller oppfølgning av verken barn eller plasseringssted. Den offentlige kontroll av en slik plassering gjelder ikke foreldres ønske om å plassere barnet, men hvorvidt plasseringen er forsvarlig. I motsetning til barnevernloven av 1953, inneholder gjeldende lov heller ingen plikt for foreldrene til å varsle barnevernet ved private plasseringer.
Barnevernloven § 4-7første ledd gir enkelte unntak fra dette utgangspunktet. Barneverntjenesten kan med hjemmel i første ledd kreve å godkjenne plasseringsstedet dersom plasseringen varer i mere enn to måneder, og foreldrene ikke kan sies å ha den daglige omsorgen for barnet. Slik godkjenning kan imidlertid kun kreves dersom vilkåret for å gjennomføre en undersøkelsessak etter § 4-3 foreligger. Det må altså være en rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter lovens kapittel 4.
Bestemmelsens annet ledd angir de situasjoner hvor barneverntjenesten ikke kan kreve å godkjenne plasseringsstedet, selv om vilkårene i første ledd er oppfylt. En naturlig fortolkning av ordlyden tilsier at loven oppstiller tre alternative situasjoner hvor barneverntjenesten ikke kan kreve å godkjenne plasseringsstedet.
Ordlyden trekker derfor klart i retning av at barneverntjenesten ikke kan kreve å godkjenne plasseringsstedet ved en privat plassering av et barn som er over 15 år.
Forbruker- og administrasjonskomiteen la også denne forståelse av bestemmelsen til grunn. På side 18 i Innst. O nr. 80 (1991-1992) uttalte man følgende:
"For å sikre at barn som foreldrene plasserer hos andre får tilfredsstillende oppvekstvilkår, foreslås det at plasseringen skal godkjennes av barneverntjenesten dersom den vil vare i mer enn to måneder. Denne godkjenningsplikten gjelder bl.a. ikke når barnet er over 15 år."
I retningslinjer for fosterhjem utarbeidet av (det daværende) Barne- og familiedepartementet 15. juli 2004 har departementet uttalt følgende om problemstillingen:
"Men selv om disse tre vilkårene er til stede, kan barneverntjenesten likevel ikke kreve å godkjenne plasseringsstedet etter barnevernloven § 4-7 dersom barnet er over 15 år eller plasseringen er nødvendig på grunn av barnets skolegang."
Det må etter dette legges til grunn at vilkårene i bestemmelsens andre ledd er alternative, og at barnevernet ved private plasseringer ikke har hjemmel til å kreve godkjenning av plasseringsstedet dersom barnet er over 15 år. Dette gjelder uavhengig av begrunnelsen for plasseringen.
Bufdir vil bemerke at barneverntjenesten, uavhengig av om det kan kreves godkjenning av plasseringsstedet, langt på vei har en plikt til å foreta nødvendige undersøkelser ved en plassering som beskrevet i bestemmelsens første ledd. Dette følger indirekte av bestemmelsens tredje ledd og av lovens formål og system. I de situasjoner hvor foreldrene finner det nødvendig å plassere sine barn utenfor hjemmet i mere enn to måneder, vil dette alene kunne være grunn til å vurdere hvorvidt vilkåret for å gjennomføre en undersøkelse er til stede. Direktoratet understreker at dette vil måtte bero på en konkret vurdering.
For å bidra til en felles forståelse og praktisering av regelverket både hos fylkesmennene, i kommunalt og statlig barnevern sendes kopi av dette brev til alle landets fylkesmannsembeter og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Bufdir vil også i løpet av høsten 2014 lansere en egen regelverksportal som gir kommunalt og statlig barnevern tilgang til lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis og et utvalg av barnevernrettslig litteratur. Her vil også direktoratets svar på henvendelser fra kommuner og fylkesmannsembetene om tolkning av regelverket bli publisert.
Med hilsen
Hege Hovland Malterud (e.f.)
avdelingsdirektør
Hanne Knudsen
fungerende seksjonssjef
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.
Kopi til:
- Fylkesmannen i Aust-Agder
- Fylkesmannen i Østfold
- Fylkesmannen i Oslo og Akershus
- Fylkesmannen i Hedmark
- Fylkesmannen i Oppland
- Fylkesmannen i Vestfold
- Fylkesmannen i Telemark
- Fylkesmannen i Vest-Agder
- Fylkesmannen i Rogaland
- Fylkesmannen i Hordaland
- Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
- Fylkesmannen i Møre og Romsdal
- Fylkesmannen i Sør- Trøndelag
- Fylkesmannen i Nord- Trøndelag
- Fylkesmannen i Nordland
- Fylkesmannen i Troms
- Fylkesmannen i Finnmark