Overføring av barnevernssak til en annen kommune på grunn av inhabilitet

Til: Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Pb. 2233, 3103 Tønsberg

[Forvaltningsloven § 9 annet ledd]

Deres ref: 2019/55203-12
Vår ref: 22/3188-
Dato: 8. mai 2023

Vi viser til brev fra Bufdir av 4. oktober 2022 der det bes om en tolkningsuttalelse om overføring av en barnevernssak til en annen kommune ved inhabilitet etter forvaltningsloven (fvl.) § 9 annet ledd. Vi beklager sent svar.

Bakgrunnen for henvendelsen er en uttalelse fra Sivilombudet av 2. april 2019 og etterfølgende henvendelser fra daværende Fylkesmann i Agder og Nordland. Bufdir stiller spørsmål om statsforvalteren skal foreta en selvstendig vurdering av om vilkårene for å overføre en sak etter fvl. § 9 annet ledd er oppfylt og om kommunen er bundet av statsforvalterens vurdering, hvis statsforvalteren ikke beslutter å overføre en sak. Videre viser Bufdir til at det kan være praktiske utfordringer med å finne stedfortreder i kommunen i barnevernssaker.

I saken for Sivilombudet av 2. april 2019 hadde barnevernslederen i en kommune anmodet om overføring av en barnevernssak til en annen kommune etter forvaltningsloven § 9 annet ledd fordi lederen anså hele tjenesten som inhabil. Ombudet kom til at Fylkesmannen hadde kompetanse til å sette barnevernslederens habilitetsvurdering til side, men at det rettslige grunnlaget for dette ikke var klart og med fordel kunne presiseres. Videre kom ombudet til at kommunen ikke var bundet av fylkesmannens vurdering av habilitetsspørsmålet, slik at kommunen kan fastholde at barnevernslederen og de underordnede er inhabile, hvis barnevernlederen fortsatt mener at dette er riktig. Saken må da behandles av en overordnet tjenestemann eller en oppnevnt stedfortreder.

Bufdir viser i sitt brev til uttalelsen fra Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementets av 21. desember 2010 og spør om følgende uttalelse fortsatt gjelder:

«Dersom det blir aktuelt å overføre saken etter § 9 annet ledd, er det en forutsetning at det underliggende organet har konkludert med at det foreligger inhabilitet, og at det er forbundet med særlig ulempe å oppnevne stedfortreder. Departementet, eller det organ som har fått delegert myndighet til å foreta avgjørelser etter § 9 annet ledd, vil i denne forbindelse selv måtte vurdere om vilkårene er oppfylt, og vil således ikke være bundet av det underordnede organets vurdering.»

Departementet har vært i kontakt med Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet om forståelsen av forvaltningsloven § 9. Det bekreftes at uttalelsen av 21. desember 2010 fortsatt gjelder. Det innebærer at statsforvalteren skal foreta en selvstendig vurdering av om vilkårene for å overføre en sak etter fvl. § 9 annet ledd er oppfylt. Statsforvalteren vil ikke være bundet av kommunens habilitetsvurdering.

Det er ikke omtalt i brevet fra Lovavdelingen om kommunen er bundet av statsforvalterens vurdering, hvis statsforvalteren mener det ikke foreligger habilitet. Departementet mener vi må legge Ombudets uttalelse om at kommunen ikke vil være bundet av statsforvalterens vurdering, til grunn. Kommunen må i slike tilfeller foreta en fornyet vurdering av om barnevernleder likevel kan behandle saken, eller om saken kan løftes til rådmannen eller om det kan oppnevnes en stedfortreder i tråd med forvaltningsloven § 9 første ledd. Forvaltningslovens utgangspunkt er at saken behandles av samme organ selv om en eller flere personer ved organet er inhabile. Hvis en barnevernsleder er inhabil kan heller ikke lederens underordnede treffe avgjørelsen, men de kan forberede avgjørelsen i saken, jf. fvl. § 6 tredje ledd. Dette gjelder med unntak for klagebehandling når en overordnet er inhabil, jf. kommuneloven § 13-3 tredje ledd.

Vi har samtidig forståelse for at det i mange barnevernssaker kan være utfordrende å finne en stedfortreder for barnevernslederen i kommunen med tilstrekkelig faglighet og kompetanse til å ta beslutninger, selv om en underordnet forbereder saken.

Departementet vil for øvrig bemerke at i den nye barnevernsloven som trådte i kraft 1. januar 2023 er det tydeliggjort at en kommune kan inngå avtale om at ansvaret for en barnevernssak overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til, jf. § 15-4 tredje ledd. Tilknytningskravet innebærer at en sak kan overføres for eksempel til barnets bostedskommune eller kommunen der fosterhjemmet ligger. Barnevernsloven har ingen bestemmelse om overføring av barnevernssaker til en annen kommune på grunn av habilitet.

Med hilsen

Mette Kristin Solum (e.f.)
avdelingsdirektør

Anette Kristiansen
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer