Iverksettelse av vedtak etter barnevernloven § 4-24, jf. § 4-25 tredje ledd tredje setning
Til: Statsforvalteren i Rogaland, Postboks 59, 4001 Stavanger
[Barnevernloven §§ 4-24 jf. 4-25]
Vår ref: 2021/51342-6
Arkivkode: 30
Dato: 11.07.2022
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse fra Statsforvalteren i Rogaland av 8. februar 2021. Vi har også mottatt tilsvarende henvendelse fra Karmøy kommune. Vi beklager lang saksbehandlingstid.
Statsforvalteren ønsker avklaring på spørsmålet om når et vedtak om plassering uten samtykke etter barnevernloven § 4-24 anses å være "satt i verk", jf. barnevernloven § 4-25 tredje ledd tredje setning.
Statsforvalterens vurdering av saken
Statsforvalteren viser til barnevernloven § 4-25 tredje ledd tredje setning som bestemmer at vedtak etter § 4-24 faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker. Statsforvalteren påpeker at spørsmålet om når vedtaket anses iverksatt er særlig aktuelt i tilfeller hvor barnet unndrar seg gjennomføring av vedtaket, for eksempel ved at det rømmer før plassering på institusjonen.
Statsforvalteren finner ikke at rettskildene gir et klart svar på hvordan "satt i verk" skal forstås etter barnevernloven § 4-25 tredje ledd tredje setning, men viser til rettspraksis knyttet til barnevernloven § 4-13 som gjelder iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse. I Rt. 1998 s. 1835 er det lagt til grunn at vedtak om omsorgsovertakelse er "satt i verk" i henhold til barnevernloven § 4-13, når det offentlige rent faktisk har tatt hånd om omsorgen for barnet, selv om barnet er i et annet plasseringsalternativ enn det som var forutsatt i vedtaket fra fylkesnemnda. Statsforvalteren mener det i utgangspunktet kan være gode grunner til å tolke formuleringen "satt i verk" i § 4-25 tredje ledd tredje setning tilsvarende. Samtidig påpeker statsforvalteren at den samme forståelsen ikke nødvendigvis vil være like treffende, fordi vedtak etter § 4-24 i motsetning til vedtak om omsorgsovertakelser knytter seg til en bestemt institusjon.
Det rettslige grunnlaget
Barnevernloven § 4-24 gir fylkesnemnda hjemmel til å fatte vedtak om plassering og tilbakehold uten samtykke, av barn som har vist alvorlige atferdsvansker ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet, vedvarende misbruk av rusmidler eller på annen måte.
Bestemmelsens første ledd gir adgang til tvangsplassering i institusjon på inntil fire uker for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling, mens bestemmelsens annet ledd gir adgang til langtidsopphold på inntil tolv måneder dersom barnet har behov for mer langvarig barnevernfaglig behandling for alvorlige atferdsvansker.
Dersom barnevernsadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten som følge av akuttsituasjon har fattet midlertidig vedtak om plassering etter barnevernloven § 4-25 annet ledd annen setning, skal plasseringstiden for det midlertidige vedtaket inngå i den totale plasseringstiden som gjelder for vedtak etter § 4-24 første og annet ledd. Det er de samme plasseringsalternativene som skal benyttes ved midlertidige vedtak etter § 4-25 annet ledd annen setning som ved tvangsplassering etter § 4-24, og departementet har derfor lagt til grunn at utredningen eller behandlingen for alvorlige atferdsvansker kan påbegynnes allerede i den tiden det midlertidige vedtaket løper(1).
Det kan bare benyttes særskilte institusjoner utpekt av statlig regional barnevernmyndighet ved plasseringer etter § 4-24, jf. barnevernloven § 4-27. Vedtak etter § 4-24 kan bare fattes dersom fylkesnemnda vurderer institusjonen som faglig og materielt i stand til å tilby barnet tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med plasseringen, jf. § 4-24 fjerde ledd. Dette betyr at et § 4-24 vedtak, i motsetning til et vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-12, alltid vil knytte seg til én konkret institusjon eller institusjonsavdeling. For § 4-12-vedtak er det ikke et krav om at fylkesnemndsvedtaket må knytte seg til ett konkret fosterhjem eller én konkret institusjon.
Barneverntjenesten kan la være å sette i verk vedtak som fylkesnemnda har fattet etter barnevernloven § 4-24 dersom forholdene tilsier det, jf. barnevernloven § 4-25 tredje ledd første setning. Regelen er begrunnet i at det kan vise seg at atferdsproblemer er situasjonsbetinget og bør søkes løst uten tvang, eller at behandlingsmulighetene er dårligere enn forutsatt(2). Til sammenligning har barneverntjenesten ingen tilsvarende valgfrihet ved iverksettelse av vedtak om omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven § 4-13.
Er vedtaket ikke satt i verk innen seks uker faller det bort, jf. barnevernloven § 4-25 tredje ledd tredje setning. Fylkesnemnda har ingen adgang til å forlenge fristen for iverksettelse av et § 4-24 vedtak, slik den har for vedtak om omsorgsovertakelser etter § 4-13 når særlige grunner tilsier det. At barnet holdes skjult for barneverntjenesten er i forarbeidene(3) nevnt som eksempel på særlige grunner som kan tilsi at fylkesnemnda forlenger fristen for iverksettelse av vedtak om omsorgsovertakelser.
I kjennelse fra Borgarting lagmannsrett av 16. september 2014 kom lagmannsretten til at et vedtak om tvungen plassering i institusjon som følge av alvorlige atferdsvansker ikke kunne anses som bortfalt, selv om innflytting skjedde mer enn 6 uker etter at vedtaket var truffet. Barnet hadde stukket av samme dag som det skulle flytte inn i institusjonen. Lagmannsretten anså iverksettelse for å ha skjedd gjennom aktiv oppfølging av vedtaket fra barneverntjenesten, inkludert anmodning om politibistand etter barnevernloven § 6-8.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering
I NOU 2019:5 fra Forvaltningslovutvalget(4) er det uttalt følgende om iverksettelse av vedtak:
Et vedtak fra fylkesnemnda med hjemmel i barnevernloven § 4-24, kan gå ut på at et barn skal plasseres i en institusjon for observasjon, undersøkelse eller kortidsbehandling eller at barnet skal plasseres i en behandlings- eller opplæringsinstitusjon for mer langvarig behandling for alvorlige atferdsvansker.
Når fylkesnemnda har fattet vedtak etter § 4-24 vil de faktiske forholdene i utgangspunktet være i samsvar med hjemmelsgrunnlaget og fylkesnemndas vedtak i det barnet rent faktisk plasseres i institusjonen, slik at utredningen eller behandlingen som skal gjennomføres kan starte opp.
Kravet i § 4-24 fjerde ledd om at institusjonen må være faglig og materielt i stand til å tilby barnet tilfredsstillende hjelp, innebærer at fylkesnemnda i hver enkelt sak må vurdere om plasseringsstedet som barnevernstjenesten har foreslått er egnet ut fra barnets situasjon og behov for hjelp. Vedtaket vil kun ha gyldighet for plassering på den aktuelle institusjonen, eventuelt institusjonsavdelingen som fylkesnemnda har navngitt i vedtaket.
Med utgangspunkt i dette vurderer vi at den faktiske plasseringen må finne sted i det aktuelle tiltaket som er navngitt i fylkesnemndas vedtak, for at vedtaket skal kunne anses å være iverksatt. Vi slutter oss med det til statsforvalterens betraktning om at det er et naturlig skille til vedtak om omsorgsovertakelser, hvor det sentrale i hjemmelsgrunnlaget og i fylkesnemndas vedtak er "å overta omsorgen" og hvor fylkesnemnda ikke nødvendigvis tar stilling til det konkrete plasseringsstedet i vedtaket.
For barn som forut for fylkesnemndas § 4-24-vedtak er plassert i institusjon som følge av midlertidig vedtak etter § 4-25 annet ledd annen setning, vurderer vi at vedtaket etter § 4-24 må anses som "satt i verk" fra det tidspunkt barnet rent faktisk ble plassert på institusjon i kraft av det midlertidige vedtaket. Dette er en naturlig forståelse i lys av at utredning eller behandlingen kan påstarte allerede fra dette tidspunktet, og at plasseringstiden for det midlertidige vedtaket skal inngå i den totale plasseringstiden som gjelder for vedtak etter § 4-24 første og annet ledd.
Oppsummert er direktoratets vurdering at vedtak etter barnevernloven § 4-24 i utgangspunktet er "satt i verk" i det barnet rent faktisk er plassert i det aktuelle tiltaket som er navngitt i fylkesnemndas vedtak, eventuelt fra det tidspunktet barnet forut for vedtaket rent faktisk ble plassert i institusjon i henhold til midlertid vedtak etter § 4-25 annet ledd annen setning. Konsekvensen av at barnet ikke er faktisk plassert innen seks uker fra vedtakstidspunktet, er at vedtaket faller bort. Barneverntjenesten må fremme ny sak for fylkesnemnda dersom de vurderer at det fremdeles er grunnlag for plassering etter barnevernloven § 4-24, og barnet ikke samtykker til opphold etter barnevernloven § 4-26.
Dersom det oppstår en krisesituasjon med akutt fare for at barnet som følge av alvorlige atferdsvansker blir vesentlig skadelidende hvis det ikke tas hånd om straks, kan barneverntjenesten fatte vedtak om midlertidig plassering etter barnevernloven § 4-25 annet ledd annet punktum.
4 Forvaltningslovutvalgets utredning NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov pkt. 28.
Direktoratet legger videre til grunn, i samsvar med lagmannsrettens kjennelse, at vedtak om plassering etter § 4-24 unntaksvis kan anses iverksatt selv om faktisk plassering ikke har funnet sted innen seks uker etter vedtakstidspunktet. Dette forutsetter at barnet har unndratt seg faktisk plassering, og at barneverntjenesten aktivt har iverksatt tiltak med sikte på en faktisk plassering, for eksempel ved å anmode om politiets bistand til å iverksette vedtaket etter barnevernloven § 6-8, ved å melde flytting, eller sørge for skoleplass eller lignende.
For å unngå slike situasjoner hvor det går lang tid fra vedtakstidspunktet til faktisk plassering, anbefaler vi at barneverntjenesten legger opp til at den faktiske plasseringen skal finne sted i god tid før iverksettelsesfristen utløper. I tilfeller hvor barnet unndrar seg plassering for en lengre periode og vedtaket som følge av barneverntjenestens aktivitet må anses å være iverksatt, er det naturlig at barneverntjenesten vurderer om grunnlaget for plassering fremdeles er oppfylt når barnet kommer til rette. Dette følger av barneverntjenestens ansvar for å følge opp barnet etter barnevernloven § 4-28 første ledd.
Med hilsen
Charlotte Stokstad (e.f.)
avdelingsdirektør
Hanne Bjørnstad
seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.
Kopi til
- Barne- og familiedepartementet Landets statsforvaltere
- Landets fylkesnemnder Sentralenheten for fylkesnemndene Regionene i Bufetat
- Barne- og familieetaten, Oslo kommune Statens helsetilsyn
- Barneombudet
- Karmøy kommune, barnevern
Referanser
- Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven pkt. 28.4.
- Ot. prp. nr. 44 (1991-1992) se merknadene til § 4-25
- Ot. prp. Nr. 44 (1991-1992) om lov om barneverntjenester (barnevernloven) s. 44-45 Ot.prp. nr. 61 (1997-98) punkt.
- Forvaltningslovutvalgets utredning NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov pkt. 28.