Kunnskapsmodellen «barnets behov i sentrum»

Kunnskapsmodellen er et rammeverk for beslutningsstøtte med barnets behov i sentrum. Modellen bygger på samspillet mellom barnet, foreldre og omgivelsene for å kunne forstå barnets situasjon.

Formålet er å styrke barneperspektivet og barns medvirkning, og gi en enhetlig og kunnskapsbasert struktur for identifisering og oppfølging av barns behov. Kunnskapsmodellen kan brukes i alle faser av en barnevernssak og i overgangen mellom ulike faser. 

Kunnskapsmodellen kan brukes på flere måter for å styrke kvaliteten på barnevernsarbeidet. Modellens relevans og bruksområder er gjeldende for første- og andrelinjebarnevernet.

Modellen kan gi barn og foreldre en bedre opplevelse av å bli inkludert og hørt i egen sak. Dette fordi modellen presenterer universelle og klare begreper som løfter mulighetene for medvirkning.  

Modellen fungerer som et konkret virkemiddel i samtaler for bedre å forstå barnets behov, og kan benyttes som støtte i dialog med barn, familier og samarbeidspartnere.

Ved å bruke Kunnskapsmodellen kan barnevernet forbedre kvaliteten på sine analyser, vurderinger og beslutninger. Modellen gir et solid grunnlag for å identifisere beskyttelse og risiko som omgir barnet. Dette hjelper barnevernet med å fatte beslutninger basert på barnets situasjon og behov. 

Modellen kan også brukes som utgangspunkt for spesifikke aktiviteter knyttet til ulike faser. Dette kan eksempelvis være i planlegging av konkrete undersøkelsesaktiviteter, i oppfølgingen av tiltak eller som grunnlag for innhenting og analyse av informasjon.

Modellen kan også brukes som bindeledd mellom ulike faser. Eksempelvis er modellen det faglige grunnlaget for henvisningsprosessen mellom kommune og stat.

I sentrum av Kunnskapsmodellen finner vi barnet selv. Slik skal modellen bidra til å styrke barnets posisjon og rettigheter. Modellen er formet som en trekant som representerer tre grunnleggende dimensjoner for barnets utvikling, og som har ulik betydning for barnets livssituasjon: 

1. Barnets utvikling: Barnets fungering på grunnleggende områder 
2. Foreldrenes omsorg: Barnets omsorgssituasjon 
3. Familie og miljø: Barnets omgivelser 

Rundt de tre dimensjonene som omkranser barnet, finner vi de 11 mest sentrale områdene som er viktige for å forstå den beskyttelse og risiko som omgir barnet. Hver av disse gir delvis informasjon om barnets situasjon.  

For å forstå barnets behov i en helhet, er det nødvendig å se på samspillet mellom barnets egen utvikling, foreldrenes omsorg og familie og miljø, og hvordan disse dimensjonene påvirker hverandre. Når behovene av ulike årsaker ikke dekkes, kan dette innebære en risiko i barnets utvikling.  

Kunnskapsmodellen «barnets behov i sentrum» er basert på det britiske rammeverket: «The framework for the assessment of children in need and their Families». Rammeverket ble tatt i bruk i England i år 2000. Målet var å strukturere utfordringene rundt barn og familier som trengte hjelp fra barnevernet. 

Modellen har siden den gang blitt videreutviklet og tatt i bruk i flere land. Blant disse er Danmark sin Håndbog om ICS og udredningsværktøjet og Sverige sin BBIC: Barns behov i centrum. I Norge startet arbeidet med modellen i 2017 som en del av utviklingen av Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK). Modellen er laget i samarbeid mellom direktorat, departement, forskere, kommuner og brukerorganisasjoner.

Modellen er det faglige fundamentet i en rekke produkter på barnevernsfeltet. Dette er produkter som eksempelvis Tjenestøtteprogrammet, Grunnmodell for hjelpetiltak og Veileder om barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. 

Utviklingen i de skandinaviske landene har blitt gjort på bakgrunn av et felles behov i barnevernet. Behovet har vært å heve kvaliteten på barnevernsfaglige vurderinger, styrke barns og foreldres mulighet til medvirkning, og sikre mer ensartet saksbehandling. 

Kunnskapsmodellen er basert på Urie Bronfenbrenners sosialøkologiske perspektiver som vektlegger sammenhengen og samspillet mellom barn, foreldre og deres omgivelser som avgjørende for å forstå barnets behov. Barnet, og de belastninger og ressurser som finnes i barnets liv, må forstås i et helhetsperspektiv.  

Modellene i Norge, Sverige og Danmark bygger på et sammenfallende kunnskapsgrunnlag. Her står også grunnleggende prinsipper for tilknytningsteori og utviklingspsykologi sentralt i forståelsen av barnets behov og utvikling.

Kunnskapsmodellen bygger også på FNs barnekonvensjon. I den norske modellen gir kunnskapstekster knyttet til hvert område et oppdatert barnevernsfaglig kunnskapsgrunnlag. Tekstene, som finnes i Barnevernsfaglig kvalitetssystem, viser også til overordnede sammenhenger mellom rettslige og barnevernsfaglige perspektiver.