Nasjonalt forløp for barnevern - kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus

Forskning viser at barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet har høyere forekomst av psykiske vansker, somatiske og seksuelle helseproblemer, tannhelseproblemer og rusproblemer enn barn og unge ellers i befolkningen. En forutsetning for at barn og unge skal få nødvendig helsehjelp er at behovene fanges opp.

Målet med nasjonalt forløp for barnevern er å bidra til at barn i barnevernet blir kartlagt og utredet slik at de sikres nødvendig helsehjelp når de har behov for det. Det gjelder:

• psykiske vansker og lidelser
• somatiske helseproblemer
• tannhelseproblemer
• seksuelle helseproblemer
• rusproblemer

Forløpet skal bidra til en helhetlig ivaretakelse av barnet helsebehov.

Målgruppen er alle barn det opprettes undersøkelse for, barn med hjelpetiltak som bor hjemme og barn som bor i fosterhjem og på institusjon.

Nasjonalt forløp for barnevern skal sikre medvirkning og informasjon til barn og deres familier. Barnet og foreldrene involveres i vurdering før det besluttes å iverksette nasjonalt forløp. Barnets medvirkning i forløpet bidrar til at tjenestene får en bedre forståelse av bakenforliggende årsaker til eventuelle helseproblemer, og bidrar til mer målrettet og tilpasset hjelp. Barnets stemme skal lyttes til i både verbal og ikke-verbal kommunikasjon.

Nasjonalt forløp for barnevern beskriver ansvar, oppgaver og samarbeid mellom den kommunale barnevernstjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenestene for barn og unge. Forløpet gir også råd til hvordan samarbeidet kan innrettes.

Med nødvendig samtykke kan barnevernstjenesten ha dialog med helsetjenestene om barnets utvikling, helsetilstand, fungering og sosiale rammer, og om det har behov for helsetjenester, undersøkelser, kartlegging og om nasjonalt forløp bør startes.

Innen undersøkelsesfristen på 12 uker begrunner barnevernstjenesten skriftlig hvorfor/ hvorfor ikke forløpet er startet. Det skal tas stilling til om forløpet skal igangsettes gjennom hele barnevernsforløpet. Det skal gjøres en vurdering basert på indikasjon ved det enkelte barn.

Utgangspunktet er at det er lav terskel for å starte et nasjonalt førløp. Dersom barneverntjenesten er usikker på hvorvidt et forløp skal iverksettes, er hovedregelen at forløpet iverksettes.

Forløpet iverksettes i barnevernstjenesten og helsetjenestene i alle kommuner. Dette innebærer at ledelsen i de ulike tjenestene er ansvarlig for å:

• planlegge og gjennomføre informasjons- og opplæringsaktiviteter
• sikre tilstrekkelige ressurser og tid til implementeringen
• utarbeide og inngå samarbeidsavtaler
• kommunisere tydelig forventinger til gjennomføring av nasjonalt forløp

Flere kommuner har gode erfaringer med å gjennomføre et dialogmøte for å planlegge hvordan dere skal komme i gang med implementeringen av nasjonalt forløp for barnevern i deres kommune.

Barnevernstjenesten tar initiativ til og kaller inn helsetjenester og relevante aktører til et dialogmøte. Målet med dialogmøtet er å få en felles forståelse av nasjonalt forløp for barnevern, finne ut av hvordan dere skal komme i gang, og få til et godt samarbeid om forløpet i den enkelte kommune.

Forslag til deltakere på ledernivå til møtet i tillegg til barnevernstjenesten:

• Kommuneledelse (inkludert representant for fastleger)
• Tannhelsetjenesten
• Kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge
• Helsestasjon for barn/helsestasjon for ungdom
• Ruskonsulent
• Skolehelsetjenesten
• Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
• Barne- og ungdomsklinikk, HF
• Andre

I møtet kan alle tjenester sammen gå gjennom nasjonalt forløp for barnevern slik at alle blir godt kjent med forløpet og får en felles forståelse for innholdet i forløpet, hvilken kompetanse de ulike tjenestene har, og hvem som skal ha ansvar for hva. Hensikten er å ha dialog om hva dette betyr for akkurat din kommune og tjenester, og hvordan deres kommune kan rigge dere for dette.

Forslag til agenda for dialogmøte:

• Presentasjon av nasjonalt forløp for barnevern ved barnevernstjenesten
• Diskusjon og refleksjon fra både kommuneledelse, barnevernstjeneste og helsetjeneste, for å oppnå felles forståelse
• Rigg for kommunen; hva vil vi, hva betyr dette for hver enkelt tjeneste, hvordan skal vi få dette til sammen
• Avtal videre plan for arbeidet:
  • Avtal møte for utarbeidelse av samarbeidsavtaler
  • Utarbeidelse av prosedyrer og interne rutiner i tjenestene
  • Informasjonsdeling og opplæring

Barnevernsinstitusjoner skal vurdere om barnet har behov for helsehjelp og kontakte barnevernstjenesten som har ansvar for å eventuelt sette i gang nasjonalt forløp for barnevern.

Ansvaret til institusjonen for å gi forsvarlig omsorg innebær blant annet å bidra til at barns rett til nødvendig helsehjelp blir ivaretatt. Ansvaret for å yte helsehjelp ligger til helsetjenestene.

Alle som jobber på institusjon, har ansvar for å vurdere om barn har behov for helsehjelp og kontakte barnevernstjenesten for å formidle behov og etterspørre nasjonalt forløp for barnevern.

Leder har ansvar for at alle ansatte er kjent med nasjonalt forløp og vet når de skal ta kontakt med barnevernstjenesten. Leder skal videre sikre opplæring av alle ansatte.

I henhold til retningslinjen for helseansvarliges oppgaver skal helseansvarlig blant annet:

• Bistå leder i å utarbeide, implementere, evaluere og justere interne rutiner og prosedyrer som bidrar til at barna får nødvendig helsehjelp
• Koordinere institusjonens/arbeidet til institusjonsavdelingen slik at behovet til barna for helsehjelp blir ivaretatt
• Gi råd og veiledning til ansatte ved spørsmål om barns rett til helsehjelp

Helseansvarlig på barnevernsinstitusjoner kan være en pådriver for at ansatte på institusjon vet når de skal ta kontakt med barnevernstjenesten og etterlyse behov for å starte nasjonalt forløp for barnevern, slik at et barn blir kartlagt/utredet og får nødvendig helseoppfølging.

Barnet inviteres til alle møter i nasjonalt forløp. Også andre personer som barnet er trygg på involveres hvis barnet ønsker dette, det kan for eksempel være en ansatt på institusjon.

Barnets ønsker og synspunkter skal ivaretas gjennom forløpet, også hvis barnet ikke selv ønsker å være med på møter.

Kartlegging og utredning gjøres i helsetjenestene. Behovet for kartlegging kan komme av ulike symptomer, bekymringstegn eller risikofaktorer diskutert på oppstartsmøte mellom barnevernstjenesten, barnet og familien og helsetjenestene. Etter kartleggingen og utredning i kommunale helsetjenester kan det finnes ulike former for videre oppfølging for barnet, både enkelttiltak eller at flere tiltak tilbys parallelt. Noen eksempler:

• Justere tiltak i barnevernstjenesten
• Råd og veiledning til barnehage eller skole
• Råd og veiledning til foreldre/omsorgspersoner
• Behandling eller annen type oppfølging hos fastlege
• Veiledning/samtaler på helsestasjon for ungdom eller hos psykiske helsetjenester barn og unge i kommunen
• Oppfølging av ruskonsulent
• Henvisning til PPT
• Henvisning utarbeides i samarbeid med fastlege/kommunalt psykisk helsetilbud barn og unge til BUP/DPS ved behov for utredning og/eller behandling i spesialisthelsetjenesten.
  • Fact Ung eller andre ambulerende helsetilbud

• Henvisning utarbeides i samarbeid med fastlege, til barne- og ungdomsavdeling på sykehus for videre utredning
  • Barnehabilitering
  • Sosialpediatriske enheter

• Behandlingsforløp hos tannlege

Når barnevernstjenesten åpner en undersøkelsessak etter barnevernsloven § 2-2 fordi det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven, skal den være oppmerksom på at barnet eller ungdommen også kan ha behov for tjenester fra andre velferdstjenester. Barnevernstjenestens plikt til å ha fokus på barnets helse når den undersøker barnets omsorgssituasjon, er nærmere omtalt i Saksbehandlingsrundskrivet punkt 20.3.4. Barnevernstjenesten skal starte nasjonalt forløp for barnevern når det vurderes at barnet kan ha behov for helsehjelp.

Når en barnevernssak er avsluttet fordi barnevernstjenesten vurderer at det ikke skal igangsettes tiltak etter barnevernsloven eller det ikke lenger er aktuelt med tiltak etter loven, er det ikke lenger grunnlag for å samarbeide med helsetjenesten om barnet. Det vil derfor ikke lenger være aktuelt å starte nasjonalt forløp for barnevern for kartlegging og utredning av barnets behov for helsehjelp. Barnevernstjenesten kan likevel, som en del av sin veiledningsplikt, bistå familien med å ta kontakt med helsetjenesten for at familien kan få rett hjelp til rett tid.

Hvis nasjonalt forløp for barnevern er igangsatt når barnevernssaken avsluttes, skal barnets eventuelle behov for kartlegging og/eller helsehjelp følges opp av helsetjenesten. At barnevernstjenesten og helsetjenesten ikke skal samarbeide videre om barnet, betyr derfor ikke at barnet ikke får dekket sine behov fra helsetjenesten.  

Etter barnevernsloven § 2-2 første ledd skal undersøkelsen gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. En undersøkelse er gjennomført når barnevernstjenesten har truffet vedtak om tiltak etter barnevernsloven eller saken er besluttet henlagt fordi det ikke er grunnlag for tiltak etter barnevernsloven.

Fristen kan i særlige tilfeller være seks måneder. Fristene er satt for å gi et vern mot at saker trekker unødig ut i tid. Det følger av Saksbehandlingsrundskrivet at for at barnevernstjenesten skal kunne utvide fristen, må det være behov for særlig omfattende og tidkrevende undersøkelser som ikke lar seg gjennomføre innen tre måneder.

Behovet for slike undersøkelser må knytte seg til vurderingen av barnets behov for tiltak etter barnevernsloven, og ikke barnets behov for tiltak eller hjelp etter annen lovgivning. Barnevernstjenesten kan derfor ikke forlenge fristen for undersøkelse etter barnevernsloven § 2-2 kun med begrunnelse i at de ønsker å igangsette nasjonalt forløp for barnevern. Er nasjonalt forløp for barnevern iverksatt, skal som nevnt helsetjenesten følge opp barnets behov for kartlegging og/eller helsehjelp. 

I nasjonalt forløp for barnevern blir barnet undersøkt med tanke på sykdom og dette gjøres på fastlegens kontor i form av en konsultasjon. Dette honoreres etter gjeldende konsultasjonstakster (normaltariffen). Barn under 16 år er gratis.

Legeundersøkelse i forløpet skiller seg fra sakkyndighetsarbeid (=Anmodning om legeopplysninger i en undersøkelsessak hos barnevernet) som honoreres av barnevernet etter salærtakst (normaltariffen).

Når fastlegen innkalles i tverrfaglig møte brukes takst 14 og barnevernet betaler ikke for oppstartsmøte.