Tjenester som tilbyr foreldrestøtte

Foreldrestøtte er ikke nedfelt som en plikt i loven, men inngår som forebyggende arbeid som kommuner og spesialiserte tjenester er forpliktet til å utføre. Kommunene har selv rett til å velge hvilke metoder og tilbud de ønsker å benytte, og kommunenes tilbud vil derfor variere.

Figuren nedenfor gir en oversikt over ulike foreldrestøttende tiltak og hvilket forebyggende nivå tiltakene primært tilhører.

Når du skal velge hvilke foreldrestøttende tiltak som skal iverksettes, må du vurdere dette ut fra foreldrenes behov. Du skal ikke velge tilfeldig ut fra hva som finnes av kompetanse i tjenesten. I komplekse saker vil det ofte være behov for foreldrestøtte og andre tiltak fra ulike tjenester.  

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og sosial likhet i helse, å forebygge sykdom og skader og å bidra til å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt (Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten §1). 

Barnevernstjenesten

Et godt forebyggende tilbud i kommunen kan bidra til at familien får hjelp før det oppstår et særlig behov for tiltak etter barnevernsloven. Barneverntjenesten skal likevel tilby og sette i verk frivillige hjelpetiltak når barnet på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd har et særlig behov for hjelp. Hjelpetiltak skal være egnet til å møte barnets og foreldrenes behov og til å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Foreldrestøttende tiltak er ofte en viktig del av tiltakene som tilbys.

Et vedtak om hjelpetiltak starter normalt med en bekymringsmelding til barnevernet, som enten henlegges eller utløser en undersøkelse. Barneverntjenesten er derfor avhengig at andre instanser som har kontakt med barn og familier gir familiene informasjon, råd og veiledning om barnevernet slik at de selv kan ta kontakt, eller at tjenestene melder fra ved alvorlig bekymring for barnets omsorgssituasjon. Når barneverntjenesten etter en undersøkelse konkluderer med behov for bistand treffes vedtak om hjelpetiltak og tiltaksplan utarbeides i samarbeid med familien.

Når barnevernstjenesten fatter vedtak om hjelpetiltak, vil det være basert på en vurdering av barnet at har et særlig behov for et slikt tiltak. Tiltakene må kunne iverksettes raskt for å ivareta lovens formål som er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det må være samsvar mellom konklusjonen i undersøkelsen, alvorlighetsgrad og hjelpetiltakene som iverksettes. I mange tilfeller er det behov for flere typer tiltak for å styrke barns omsorgsbetingelser og familiens livssituasjon, inkludert foreldrestøttende tiltak.

Familievernet

Hos familieverntjenesten kan familier, par og barn få hjelp når de opplever utfordringer, konflikter eller kriser i familien. Familievernet jobber med å styrke relasjoner, både i parforholdet, mellom foreldre og barn og/eller i familien som helhet. Et overordnet mål er å sikre at barn og unge får trygge og gode oppvekstsvilkår. Familievernet tilbyr foreldreveiledning og forestøttende tiltak. Tilbudet kan gis individuelt eller i gruppe. Det føres journal i foreldreveiledningssaker.

Familievernet kan gi råd til foreldre om:

• oppdragelse, regler og grensesetting
• samarbeid om barn, både før, under og etter brudd
• problemer i relasjonen mellom foreldre- og barn mm.
• en ny foreldrerolle etter omsorgsovertakelse
• veiledning etter pålegg fra retten i en foreldretvist sak

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er en frivillig hjelpeinstans og kan kontaktes av barn, elever, foreldre, ansatte i barnehagen eller skolen. Henvisning til PP-tjenesten krever samtykke fra foreldre, verge eller eleven selv (etter fylte 15 år).

PPT jobber både system- og individrettet. Mandatet til PPT er å hjelpe det enkelte barn i barnehage og skole, men tjenesten tilbyr i ulik grad også støtte til, og involvering av foreldre. Foreldre kan ha behov for veiledning for å kunne støtte barnet på en god måte, og flere PP-tjenester tilbyr foreldreveiledning.

Individuelle tiltak

PPT utreder og kommer med anbefalinger om hjelp og støtte til barn som trenger noe utover det allmenne tilbudet i barnehager og skoler

Barnehagebarn

Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov, har rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. barnehageloven § 19 a. Tilbudet om spesialpedagogisk hjelp skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn. Kommunens vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal alltid inneholde tilbud om foreldrerådgivning, jf. barnehageloven § 19 e. Hvem som gir foreldrerådgivning knyttet til barn med spesielle behov i barnehagealder variere fra kommune til kommune.

Skolebarn

Barn i skolealder utreder behov for spesialundervisning i henhold til Opplæringslova 5a. PPT utreder lærevansker og psykososiale vansker og skriver sakkyndige vurderinger med anbefalinger for tiltak rundt barnet/ungdommen. I utredningen av barnet kan PPT avdekke behov for å gi foreldrene støtte og veiledning.

Videregånde opplæring

Elever i videregående skole kan også få sakkyndig . I utredningen av ungdommen kan PPT avdekke behov for å gi foreldrene støtte og veiledning.

Systemrettede tiltak

PPT kartlegger barns psykososiale læringsmiljø i barnehager og skoler og bistår i mobbesaker og lignende med tiltak og veiledning.

Barnehage

Ansatte i barnehager har som oppgave å tilby barn i barnehage et godt og likeverdig barnehagetilbud som er i tråd med barnehageloven og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. barnehageloven § 1. For å ivareta dette ansvaret og foreldrenes rett til medvirkning må barnehagen arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, jf. barnehageloven § 1 og § 4.

Det skal være en informasjonsutveksling mellom barnehagen og foreldrene om barnets utvikling og barnehagens pedagogiske virksomhet. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.  Barnehagen kan i dialog med foreldre oppfordre foreldre til å søke foreldrestøttende tiltak i kommunen ved behov.

Skole

Noen skoler driver foreldreveiledning, men dette er ikke en del av skolens mandat og er derfor et generelt fremmed tilbud i skolesektoren. Noen skoler har startet «foreldreskoler» for å støtte foreldrene i å støtte barna på skolen.

Det finnes ingen oversiktsstudier som viser omfanget av skolens foreldrestøttende arbeid, hvilken form støtten har, hvem som deltar og hva som samlet sett er erfaringene med dette i en norsk kontekst. Foreldreundersøkelsen i skolen inneholder spørsmål om foreldreveiledning, og kan gi noen indikatorer på dette arbeidet. Det er imidlertid ikke offentliggjort tall fra foreldreundersøkelsen nasjonalt.

Opplæringsloven § 1-1 første ledd slår fast at det skal være samarbeid mellom skole og hjem. Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. Samarbeidet mellom skole og hjem er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. Lærere har ikke ansvaret for at foreldre følger opp barnas skolegang på en god måte, men de har ansvar for å drive informasjon og dialog som gjør at foreldre kan ta dette ansvaret selv. Skole-hjem samarbeidet bør utredes nærmere med tanke på en styrking av de foreldrestøttende tilbudene som gis foreldre i regi av skolen.

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid til foreldre

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging, skadereduksjon, og også støtte til pårørende til mennesker med rusmiddel eller psykiske helseproblemer.

Psykisk helse og rusarbeid utføres hovedsakelig i helse- og omsorgstjenesten, men også andre sektorer og tjenester i kommunen er involvert. I 2017 ble det rapportert 14 633 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid i Norge. Rekruttering av flere psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er en av regjeringens satsinger for å styrke kvalitet og kompetanse i det tverrfaglige arbeidet innen psykisk helse og rus, vold- og traumefeltet. Regjeringen har lovfestet at alle norske kommuner skal ha psykologkompetanse innen 2020. Mange kommuner har allerede ansatt psykologer blant annet gjennom tilskuddsordningen «Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene». Tilskuddsordningen har en individ- så vel som systemorientert målsetning.

NAV

Etter formålsbestemmelsen i loven skal NAV-kontoret bidra til at utsatte barn, unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig for å få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

NAV-kontoret har plikt til å henvise til andre tjenester i tilfeller der veiledningsbehovet går ut over NAV-kontorets kompetanse, og skal så vidt mulig sørge for at andre instanser gir hjelp. Det er imidlertid ikke slik at NAV-kontoret skal opptre som alminnelig veileder utenfor eget fagområde og de kan ikke skaffe til veie faglig hjelp som er underlagt andre instansers myndighetsområde. Det er ikke kartlagt i hvilken grad slik henvisning skjer i dag, eller i hvilken grad ansatte i tjenesten gir foreldreveiledning eller foreldrestøtte som en del av sitt daglige virke.

Skolehelsetjenesten 5-20

Skolehelsetjenesten er i kontakt med barn og unge fra 5-20 år, og er en tjeneste som kan følge barn og ungdom gjennom ulike utfordringer. Mens helsestasjonen har et tydelig tilbud til hele familien, er skolehelsetjenesten i større grad rettet mot oppfølging av barnets og ungdommens utvikling og helse.

I kraft av å være tilknyttet skolene over hele landet når tjenesten ut til store deler av barne- og ungdomsbefolkningen, og kan i forlengelsen av dette også nå ut til deres foreldre. Nye nasjonale faglige anbefalinger for skolehelsetjenesten anbefaler at skolehelsetjenesten bidrar med helseinformasjon på skolens foreldremøter i den grad skolen ønsker det, og særlig i forbindelse med overgang til nytt skoletrinn (1. klasse, 8. klasse og videregående skole). Det er også i retningslinjen en sterk anbefaling om at skolehelsetjenesten vurderer å tilby hjemmebesøk til barn og ungdom som kan ha et særlig behov for hjelp og støtte.

Helsestasjon 0-5

På helsestasjonen kan foreldre få informasjon, råd og veiledning om samliv og foreldrerollen. Alle helsestasjoner gir individuell oppfølging. Mange tilbyr i tillegg gruppeveiledning i form av foreldreforberedende kurs som tar sikte på å styrke foreldrenes kunnskaper og trygghet om graviditet, fødsel og barseltid, støtte og oppfølging til foreldre gjennom svangerskap, barseltid og barnas oppvekst. I tillegg tar helsestasjonen i mange tilfeller initiativ til nettverksbygging mellom foreldre i form av barselgrupper.

På helsestasjonen tilbys primært universelle veiledningsprogrammer, men flere har også selektive tilbud.