Hva er foreldrestøtte?

Foreldrestøtte varierer i form og innhold, fra støtte fra egen familie og uformelle nettverk til råd, veiledning og kunnskapsbaserte programmer i offentlig, frivillig og privat regi. Foreldrestøtte tilbys både til foreldre flest og foreldre som av ulike årsaker har særlige utfordringer. Hensikten er å styrke relasjonen mellom foreldrene, mellom foreldrene og barna, og å styrke omsorgsbetingelsene for barns oppvekst.

Foreldrestøtte på tre forebyggingsnivåer

Foreldrestøttende tiltak tilbys på tre nivåer. Kort oppsummert retter universelle foreldrestøttende tiltak seg mot alle foreldre, selektive tiltak retter seg mot foreldre som strever eller som har problemer som kan bli alvorligere, mens de indikative tiltakene retter seg mot foreldre med større og mer langvarige problemer.

Universelt nivå

Universalforebyggende tiltak til foreldre er oftest gruppeorienterte tiltak som alle foreldre kan delta i. Det kan også være informasjons- eller undervisningsmateriell om for eksempel gode foreldrestrategier som kan distribueres i form av brosjyrer, informasjonsvideoer eller dvd-er og materiell på nett. Denne typen tiltak kan nå ut til mange mennesker og komme hele befolkningen til gode.

Selektivt nivå

Selektivt forebyggingstiltak rettes mot grupper som lever med Risikofaktorene kan være både miljøbaserte og individbaserte. for foreldre rettes mot familier der barna er i risiko for en uheldig utvikling, for eksempel i form av sosiale vansker, atferdsvansker og andre psykiske vansker, eller står i fare for å utsettes for omsorgssvikt.

Indikativt nivå

Tiltak på indikativt nivå tilbys barn og foreldre der risikofaktorer er observert og har vedvart over tid. indikative tiltak brukes ofte synonymt med behandlingstiltak. indikative forebyggingstiltak kan rette seg mot familier der barna har nedsatt funksjonsevne, kroniske eller somatiske sykdommer, eller der det er stor risiko for uheldig utvikling. Dette kan for eksempel være knyttet til

• atferdsproblemer
• rus
• psykisk helse
• vold
• overgrep
• omsorgssvikt

Tiltakene settes ofte inn der barn allerede har utviklet et høyt symptomnivå, der familien lever med sammensatte utfordringer, og der situasjonen ikke har blitt bedre med tiden.

Arenaer og aktører

Foreldrestøtte foregår på mange arenaer. Foreldrestøtte kan skje i nærmiljøet, på helsestasjonen, gjennom frivillige organisasjoner og i det kommunale hjelpetilbudet.

Kommunen har det overordnede ansvaret for at det finnes tilgjengelige foreldrestøttetiltak på alle forebyggingsnivåer. Kommunen skal også sikre samarbeid mellom ulike aktører. De statlige tjenestene har ansvar for Tilbudet hos frivillige organisasjoner og ideelle og private virksomheter er et tillegg til tilbudet hos offentlige instanser.

Eksempler på arenaer der det tilbys foreldrestøtte:

• barnehage og skole
• fritidsaktiviteter
• frivillig sektor
• helsestasjon- og skolehelsetjeneste
• barnevernet
• familievernet
• sosialtjenesten
• flykningstjenesten
• barne- og ungdomspsykiatrien (BUP)
• fengsel og kriminalomsorg
• trossamfunn

Implementering av foreldrestøtte i kommunen

For å kunne gi et tilstrekkelig tilbud til foreldre trenger kommunen å kartlegge hvilke tilbud som allerede finnes og sammenligne dette med hva som trengs. Oversikten over de tiltakene og tilbudene som retter seg mot foreldre, kaller vi for kommunens tiltaksvifte.

Før kommunen setter i gang med nye tiltak vil det ofte lønne seg å

• få oversikt over hvilke tilbud som finnes
• vurdere og analysere hva dere trenger for å kunne gi et bredt tilbud
• sjekke det eksisterende planarbeidet som kommunen har. Er det noen satsninger eller annet planarbeid som vil ha innvirkning på videre tiltak

Når dette er gjort, kan dere velge tiltak. Oversikt over tiltak finner du her. Det kan også være lurt å lage en plan for hvordan dere vil gjennomføre og opprettholde det foreldrestøttende arbeidet over tid.

Tips og råd til hvordan du kan lykkes med det foreldrestøttende arbeidet

(Illustrasjon)

Et mangfoldig foreldrestøttetilbud

Moderne familier representerer et stort mangfold. Familier i Norge er forskjellige i livsstil, verdispørsmål, tros- og livssynsspørsmål og uttrykksformer. Oppfatningen av hvem som er familie og familiemedlemmer, og hva som ligger i rollen som partner, mor, far og barn varierer i befolkningen. Foreldrestøttetilbudet må derfor ha et mangfoldsperspektiv og det må i størst mulig grad være tilpasset behovene hver enkelt familie har.

Vi skiller mellom ulike typer hjelp til familier:

Foreldrestøtte

Foreldrestøtte er ulik type støtte som gis foreldre for å bistå og styrke dem i foreldrerollen.

Foreldreveiledning

Foreldreveiledning skal styrke og veilede foreldrene og slik bidra til at barn utvikler seg positivt. Veiledningen blir gitt av fagpersoner med helsefaglig, sosialfaglig eller barnevernsfaglig kompetanse. Veiledningen tar utgangspunkt i de utfordringene foreldrene har, og den blir tilpasset til foreldrene og barna.

Foreldreveiledningsprogrammer

Foreldreveiledning er veiledning som foreldrene kan motta individuelt eller i gruppe med basis i strukturerte metoder. Veilederen er sertifisert innenfor programmet eller metoden og følger strukturen i programmet. Felles for alle foreldreveiledningsprogrammer er at de søker å styrke relasjonen mellom foreldre og barn, og de er som oftest innrettet mot spesifikke målgrupper.

Du kan gi effektive tiltak på ulike måter

Det finnes ulike veier til å hjelpe et barn eller en familie.

Eksempel:

Ole (9) har ADHD. Man kan gi tilbud direkte til Ole, man kan gi foreldrene veiledning, og skolen kan få støtte for å møte Oles behov.

Tilbud rettet mot barnet

Det finnes mange tilbud, tiltak og programmer som rettes direkte mot barnet i de ulike instansene. Tilbudene kan deles inn i nivåene universell, selektivt og indikativt nivå.

Tilbud rettet mot foreldrene (foreldrestøtte)

Foreldrestøtte er tilbud som blir gitt direkte til foreldrene eller den som har omsorgen.

Tilbud rettet mot systemer/fagpersoner

Det finnes en del programmer/modeller som er innrettet mot å sikre god samhandling mellom instanser, som Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI), Tidlig Inn og modellkommuneforsøket. Mange kompetansehevende tiltak er rettet inn mot ansatte i instanser og tjenester med ansvar for arbeid med barn og foreldrene deres. Slike tilbud gis for eksempel gjennom KoRus, RVTS, R-BUP og NKVTS.

Foreldrestøtte i kommunen

Praktisk: Hjelp til foreldrene som kan styrke, støtte og avlaste.

Veiledning: Foreldreveiledning har til hensikt å fremme barns utvikling gjennom tilpasset støtte til foreldrene.

Generell veiledningsplikt: Alle tjenester har ansvar for å gi informasjon og råd til foreldre for muligheter for støtte og hjelp i kommunen, deriblant økonomisk støtte og samarbeid med relevante instanser.

Veileder om barn som lever i fattigdom

Sosial støtte: Nettverk, møteplasser, hjelp til nettverksmobilisering, kulturforståelse, familieråd, deltakelse og lignende.

Kunnskapsbaserte programmer: Programmer som bygger på anerkjente metoder. Strukturert foreldreveiledningder formålet er å styrke relasjonen mellom foreldre og barn og innrettet mot spesifikke målgrupper.

Andre arenaer for kvalifiserte råd: Fagbøker, podcast, nettressurser som Foreldrehverdag.no