Foreldrestøttestrategien

Foreldrehverdag.no er en statlig nettressurs som gir råd og veiledning til foreldre om forhold som bidrar til å gi barn gode oppvekstsvilkår.

Bufdir utreder hvordan nettressursen kan bli mer interaktiv, for eksempel gjennom nettbasert kursvirksomhet, nettkurs, chat og podcast og en egen tilpasset spørsmål- og svartjeneste.

Status: Pågående

Foreldrehverdag har i 2021 produsert nytt innhold i form av filmer og artikler. Det er også produsert og lansert flere “Talkshow” der foreldre, kjente og fagpersoner reflekterer over temaer og utfordringer foreldre møter i hverdagen. Det er også utviklet et kurs for minoritetsforeldre som er prøvd ut i flere moskeer. Kurset vil bli tilbudt til moskeer og minoritetsnettverk over hele landet i 2022. Det er gjennomført et pilotprosjekt med en spørretjeneste for foreldre. Dette har gitt nyttige erfaringer som blir tatt med i videre i vurdering av et eventuelt nasjonalt tilbud

Mer enn 200 000 foreldre har tatt Foreldrestiltesten og brukt i gjennomsnitt fem minutter på å svare og reflektere over sin rolle som foreldrestiltesten. Testen (også oversatt til polsk og engelsk) og blir også brukt som “samtalestarter” av familieterapeuter i familievernet.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet utvikler et digitalt materiell som helsesykepleiere og annet personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan bruke for å få foreldre til å reflektere over egen rolle i samspillet med barnet. Digitalt materiell erstatter heftet «Sammen foreldre og barn».

Status: Ferdig

Se det ferdige tiltaket.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet og Helsedepartementet

Bufdir arbeider for å gjøre familievernets tilbud bedre kjent i befolkningen blant annet gjennom en ny kommunikasjonsstrategi for familievernet, "Et synlig familievern" (2018-2022)

Status: I rute

Bufdir jobber ut fra målene i strategien "Et synlig familievern" som utløper i 2022. Kjennskapen til familievernet har gått noe opp, og Sentioundersøkelse viser at 75 % av familier med barn kjenner til familievernet.

Bufdir utvikler gode søkeord for å bidra til å øke kjennskapen til tjenesten og for å få flere påmeldinger til kurs i familievernet. Det har også vært flere intervjuer med familievernets terapeuter i media.

I 2021 lanserte Bufdir kampanjen “Barndomsminner” i sosiale medier, som understreker viktigheten av å be om hjelp og veiledning når konfliktnivået blir for høyt. Kampanjen har gitt økning i trafikk til familievernet.no. Flere artikler og annonsørinnhold i Schibsted-avisene er publisert med råd om hvordan familier kan skape en god jul for barna.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Ansatte i skole og barnehage er sammen med helsetjenestene, barnevernstjenesten og aktører i frivillig sektor viktige støttespillere for KD både barna og foreldrene. For å sikre at barn håndterer risiko på internett er det viktig at foreldre har kompetanse og informasjon slik at de kan støtte og hjelpe barna sine.

Utdanningsdirektoratet følger opp tiltaket sammen med andre relevante fagdirektorater – jf. tiltak i Opptrappingsplan mot vold og overgrep.

Status: Ferdig

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet og publisert en veileder om skadelig innhold på nett til barnehager og skoler.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Bufdir utvikler foreldrehverdag.no slik at alle foreldre skal ha god tilgang til god rådgivning, hjelp og støtte gjennom et inkluderende språkbruk og som tar hensyn til foreldres ulike kulturbakgrunn.

Status: Pågående

Aktiviteten på Foreldrehverdag er beskrevet under tiltak 1. Innholdet på foreldrehverdag.no revideres fortløpende med tanke på språk og tilgjengelighet.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Det skal utredes hvordan en nasjonal digital fagstøtte til tjenester best kan organiseres og plasseres. Fagstøtten skal gi oversiktlig og god informasjon om hvilke program det er hensiktsmessig å ta i bruk for å møte foreldre og barns behov og utfordringer. Fagstøtten skal også inkludere kunnskapsbaserte hjelpetiltak til bruk for kommunal barnevernstjeneste.

Oslo Economics utreder hensiktsmessig plassering, organisering og finansiering samt analyser samfunnsøkonomisk nytte av en digital fagstøtte. Utredningen vil danne grunnlag for det videre arbeidet

Status: Pågående

Bufdir lanserte nettressursen Arbeid med foreldrestøtte i juni 2021.
Nettressursen er rettet særlig mot kommunene slik at de lettere kan styrke det foreldrestøttende arbeidet. Temanettsiden gir råd om hvordan man kan komme i gang med arbeidet. Temaer som beskrives er

• Hva er foreldrestøtte?
• Hvorfor satse på å tilby foreldrestøtte i kommune?
• Slik kan kommunen utvikle og implementere det foreldrestøttende arbeidet i kommunen.
• Hvor kan ansatte få opplæring i og kompetanse om foreldreveiledning og foreldrestøttende tiltak?
• I hvilke tjenester er foreldrestøttende tiltak egnet?

Temanettsiden har også en nyttig oversikt over kunnskapsbaserte foreldrestøttende – og forebyggende samlivstilbud. Oversikten beskriver også tiltak som benyttes som hjelpetiltak kommunal barnevernstjeneste.

Bufdir videreutvikler nettressursen i 2022

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Hovedmålgruppen for tilskuddsordningen er kommunene, men departementet vil vurdere å utvide rammene for ordningen slik at frivillige organisasjoner kan søke

Status: I rute.

I 2021 var tilskuddordningen på 50,4 millioner kroner og Bufdir mottok til sammen 114 søknader. 76 av søknadene ble innvilget. Kommuner som mottar tilskuddsmidler, rapporterer til Bufdir med frist 1. mars 2022.

Fra 2021 ble det åpnet for at også frivillige organisasjoner kan søke sammen med kommunene om supplerende foreldrestøttende tiltak. Det kan være tiltak som styrker deltakelse, nettverk og opplevelse av støtte og mestring. Ordningen er likevel primært til tiltak som tar utgangspunkt i faglig etablerte- og kunnskapsbaserte metoder. 48 av de totalt 76 søknadene dreide seg om samarbeid mellom kommune og frivilligheten. Ordningen fortsetter i 2022.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal utvikle retningslinjer for det statlige tilbudet til foreldre og barn, i samarbeid med alle berørte parter. Retningslinjene skal foreligge før lovendringen iverksettes.

Spisskompetansemiljøet (SKM) for sped- og småbarn i risiko for omsorgssvikt (Region vest) har fått i oppdrag å utarbeide forslag til inntak og eksklusjonskriterier for det spesialiserte hjelpetiltaket familiesentre med sped- og småbarn. Spisskompetansemiljøet skal i 2019 komme med forslag til behandling og utredningsmetoder som skal benyttes på sentrene, og i tillegg se på alternativer for døgnopphold. Dette arbeidet danner grunnlaget for Bufdirs arbeid med å utvikle faglige retningslinjer.

Status

• I rute:
• • Utkast til retningslinje for utredning av omsorgssituasjonen for barn 0-6 år er ferdig og skal ut på ekstern høring i 2022. (Frist 6. mars)
  • Utredningen av standardisert forløp av omsorgssituasjonen for barn 0-6 år er ferdigstilt.
• Forsinket:
  • Retningslinjen for hjelpetiltak i barnevernet ble ikke ferdigstilt i 2021 som planlagt. Dette fordi arbeidet ble mer omfattende enn først antatt. Retningslinjearbeidet fortsetter i 2022 og blir ferdigstilt for ekstern høring i 2022.
  • Standardisert forløp for hjelpetiltak i barnevernet ble ferdigstilt i 2021.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Utprøvingen av "Familie for første gang"» (Fase 2) pågår fram til 2021. Familie for første gang (NFP) er et program for førstegangsforeldre som trenger ekstra støtte. Familiene følges opp tett av familiesykepleiere gjennom ca 64 hjemmebesøk fra tidlig graviditet og inntil barnet fyller 2 år. Det samarbeides tett med øvrige kommunale tjenester for å bistå den enkelte familie. Målsetningen er å forebygge uheldig livsutvikling for barn og foreldre.

Status: Pågående

I 2021 gikk programmet “Familie for første gang” inn i fase 3.

Arbeidet med Familie for første gang ble noe forsinket fordi det var behov for avklaringer om hjemmelsgrunnlag for innsamling av personopplysninger. Det er nå avklart, og Nasjonalt kontor for Familie for første gang ved Rbup har rekruttert til nye Nurse Family Partnership (NFP) team i tre nye geografiske områder.

Barnevernsreformen trer nå i kraft, og mange kommuner ser behov for et spisset tiltak som Familie for første gang. Arbeidet samarbeidsavtaler, databehandleravtaler og lokal organisering i familie for første gang er tidkrevende.

Bufdir har bestilt forskning på effekt av programmet som skal gjennomføres i perioden 2022-2027.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Regjeringen har vedtatt at foreldreveiledning skal innføres som en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet.

Status: Pågående

I 2021 har Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) og Bufetat i samarbeid arrangert 9 nye sertifiseringskurs for ICDP-veiledning for 110 kommuneansatte i 52 kommuner, inkludert tre bydeler i Oslo.

Kompetansehevingen bidrar til at flere kommuner har ansatte som kan gi faglig og kompetent foreldreveiledning til deltakere i introduksjonsprogram.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Direktoratene skal utvikle anbefalinger til hvordan barnevernstjenestene og barnehager kan samhandle for å oppdage utsatte barn på et tidlig tidspunkt, og sammen sørge for at foreldre får god veiledning og oppfølging.

Status: Ferdig

Fire direktorater (Hdir, Udir, Bufdir og Politidir) har i samarbeidet om utvikling og ferdigstilling av Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Retningslinjen erstatter veilederen Fra bekymring til handling. Retningslinjen gir anbefalinger knyttet til kommunens ansvar i tidlig oppdagelse av barn og unge og deres foreldre og ansattes ansvar til å omsette kunnskap til handling i arbeidet med barn og unge og deres foreldre.

Målgruppen for retningslinjen er barn og unge mellom 0-18 år og deres foreldre, kommunens politiske og administrative ledelse ledere og ansatte i barnehage og skole, ledere og ansatte i aktuelle tjenester og sektorer, politi, private virksomheter, frivillig sektor og andre samarbeidspartnere som jobber med barn og unge.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet og Kunnskapsdepartementet

Helsedirektoratet oppdaterer retningslinjen for svangerskapsomsorgen og skal vurdere om det bør inkluderes en anbefaling om å gjennomføre et hjemmebesøk for gravide i risikogruppen. Det er viktig at et slikt eventuelt hjemmebesøk ikke utfordrer den nødvendige tilliten mellom helsepersonellet og den gravide.

Status: I rute

Helsedirektoratet følger kommunehelsetjenestens implementering og etterlevelse av nasjonalfaglige anbefalinger, tidlig identifikasjon og intervensjon ved risiko, som inkluderer livsstilsamtale og hjemmebesøk.

Under Covid-19-pandemien har Helsedirektoratet jobbet aktivt for at kommunale tjenester til gravide, barselkvinner og nyfødte skal opprettholde normal drift. I løpet av pandemien er det gjennomført flere webinarer med temaet; opprettholdelse av drift i tråd med smittevernregler, og oppfølging av nasjonalfaglige retningslinjer.

Helsedirektoratet utarbeider et detaljert verktøy for helsestasjonstjenesten som skal hjelpe tjenesten i å planlegge og beregne et minimumsbehov for bemanning. Beregningsverktøy for bemanning i helsestasjon 0-5 år er publisert.

Det er tilsvarende verktøy under arbeid for jordmortjenesten og for skolehelsetjenesten, men dette er forsinket pga. covidrelatert arbeid i Helsedirektoratet. Verktøyet vil gi tjenestene et estimat på ressursbehov for å gjennomføre oppgavene de er pålagt gjennom lov eller forskrift, samt etterlevelse av Nasjonal faglig retningslinjer.

Det pågår et arbeid for å få flere kvalitetsindikatorer fra helsestasjonstjenesten i Kommunalt pasient- og brukerregister. På sikt vil det gi mer data og statistikk, og en bedre oversikt over utøvelse av praksis.

Ansvarlig: Helsedepartementet

Helsedirektoratet skal ved revidering av relevante veiledere, rundskriv og retningslinjer vurdere, og eventuelt ta inn, hvordan personellet kan tematisere foreldres egne oppveksterfaringer med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

Status: Ferdig

Temaet «foreldres oppveksterfaringer med vold» er implementert og inngår i arbeidet som gjennomføres i helsestasjon 0-5 år.

I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten del om helsestasjon 0-5 år (ferdig 2017), er det en anbefaling om å ta opp temaet foreldres psykiske helse og trivsel.

Temaet tas opp på hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel, og er et gjennomgående tema i alle konsultasjoner for å sikre en god og trygg oppvekst for barnet.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) har lang erfaring og høy kompetanse i å behandle voldsutøvere. Det er viktig å se tilbudet til voldsutøvere i sammenheng med tilbudet til voldsutsatte, inkludert barn som eksponeres for vold i familien. I føringene for statstilskuddet til ATV fremgår det at ATV skal yte et behandlingstilbud til utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier (partner og barn). Det er imidlertid fortsatt behov for å styrke kapasiteten ved de fleste ATV-kontorer for å sikre oppfølgingen av et slikt familiemandat.

Tilskuddet til ATV styrkes i 2019, både for å sikre tilstrekkelig bemanning for å følge opp et familiemandat og for å etablere nye tilbud.

Status: Ferdig

Alternativ til vold/ATV har fått et familiemandat og skal tilby et behandlingstilbud til utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier (partner og barn). Styrkingen av tilskuddet til ATV de senere årene har gått til å gjennomføre familiemandatet ved flere ATV-kontor, og til etablering av nye kontor. I 2020 ble det etablert et nytt ATV kontor i Alta med samisk kompetanse, og et nytt kontor i Trondheim. Med styrkingen av ATV har alle kontorene nå forutsetninger for å kunne forvalte et familiemandat. I 2021 er bevilgningen til ATV fra BFD på 70,8 mill. kroner. I tillegg kom en styrking på 5,8 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett som bidro til å øke kapasiteten.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Fylkesmannen får i oppgave å etablere læringsnettverk som omfatter kommunene i fylket, samt forvalte stimuleringsmidler til lokale utviklingsprosjekter som skal gi bedre tjenester og tiltak for barn og familier i barnevernet. Andre tjenester som barnevernet samarbeider med bør tas med i utviklingsarbeidet. Utviklingsprosjekter som omfatter flere kommuner skal prioriteres.

Status: I rute

Det er totalt 56 kommunale læringsnettverk. Hvert enkelt nettverk inneholder flere ulike utviklingsprosjekt. En evaluering 2021 viser at nesten alle barnevernstjenester deltar i ett eller flere læringsnettverk (90%).

38 prosjekter på fosterhjemsområdet og 39 prosjekter med egeninitiert fagtematikk fikk tildelt stimuleringsmidler fra Bufdir i 2020 og 2021.

Tiltaksutvikling, fosterhjemsarbeid og reformforberedende arbeid i nettverkene er eksempler på aktiviteter. Delrapporten i evalueringen for hele strategien viser at flere av nettverkene har svært gode resultater og evalueringsansvarlig vurderer at det er grunn til å tro at arbeidet i læringsnettverk har bidratt til bedre hjelp til barn og familier i barnevernet.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Foreldre som opplever at barna deres må flytte i fosterhjem eller institusjon skal få bedre oppfølging.

Det er foreslått endringer i barnevernloven for å presisere barnevernstjenestens ansvar for å følge opp foreldre til barn som er i barnevernstiltak utenfor hjemmet.

Det skal videre utarbeides faglige anbefalinger for hvordan kommunene kan ivareta og følge opp foreldre ved akuttplasseringer av barn.

Status: I rute

SKM for foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse har i 2021 ferdigstilt “Samtaleforløp for familievernets foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse” og foreslått en plan for pilotering og implementering i familieverntjenesten. Forløpet er utviklet på bakgrunn av praksiserfaring fra familieverntjenesten og beste tilgjengelige kunnskap. Arbeidene i utviklingen av et helhetlig tilbud for foreldregruppen, bygger på dette.

Bufdir vil revidere og videreutvikle «Veileder for oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon» når pågående arbeid på familievern- og barnevernsområdet er avsluttet.

På oppdrag fra Bufdir har NTNU og NORCE utarbeidet en forskningsrapport om barneverntjenestens akuttarbeid høsten 2020. Studien gir et faglig grunnlag for utarbeidelse av et faglig normerende produkt om hvordan barnevernstjenestene skal arbeide i akutte saker, herunder hvordan ivareta og følge opp foreldre ved akuttplasseringer av barn.

Barneverntjenesten har oppfølgingsansvar overfor foreldre etter omsorgsovertakelse og Bufdir vil utarbeide faglige anbefalinger for omsorgsplaner, der plan for oppfølging av foreldre er et sentralt element. Familievernets rolle vil også fremgå i anbefalingene.

Faglige anbefalinger blir integrert i Barnevernsfaglig kvalitetssystem.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Det er lovfestet at staten skal ha et tilbud om spesialiserte hjelpetiltak for barn og familier. Dette vil gjelde saker der det er høy risiko for at barn må flytte i fosterhjem eller institusjon.

Bufdir skal utvikle retningslinjer for det statlige tilbudet. Retningslinjene skal foreligge før lovendringen iverksettes.

Status: I rute

Oppdrag om retningslinjer for det statlige tilbudet av spesialiserte hjelpetiltak svares ut igjennom “Tjenestekatalog for hjelpetiltak”, som ble publisert på Bufdir sine nettsider høsten 2021. Tjenestekatalogen beskriver statens tilbud av spesialiserte hjelpetiltak og målgruppene tiltakene er rettet mot. Hvilke tiltak som inngår i det statlige tilbudet vil avhenge av fagutviklingen på feltet, slik at tiltaksporteføljen kan endre seg over tid. Bufdir vil ha en rolle i å holde oversikt over internasjonal forskning og praksisutvikling, og vurdere hvilke spesifikke tiltak som til enhver tid bør inngå i det statlige tilbudet av hjemmebaserte tiltak.

Nødvendige prosedyrer, herunder henvisningsskjema til bruk for det kommunale barnevernet, videreutvikles og vil være klart til barnevernsreformens iverksettelse 1.1.2022.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har prøvd ut foreldreveiledningsprogrammet ICDP for foreldre som har en bekymring for sine barn knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Bufdir vil arbeide videre med å øke bruken av den bredere tilnærmingen til ungdomsforeldre.

Status: I rute

I 2021 ble 11 kommuner/bydeler (til sammen 30 ICDP-veiledere) invitert til å bli med i utprøvingen av en tilpasset variant av ICDP for ungdomsforeldre. Pilotkommunene har testet ut den nye varianten, og en forsker samler inn erfaringene fra utprøvingen for å ferdigstille den nye versjonen av ICDP som så skal forskes på.

En del av veiledningsmaterialet til ungdomsforeldre er oversatt til 8 språk. Det er også utviklet ulikt materiell til målgruppen ungdomsforeldre som kan benyttes både i veiledningsgrupper og av fagpersoner i tjenester som møter foreldre til ungdom.

Spisskompetansemiljøet forebygging og foreldrestøtte og Bufdir har inngått avtale med FHI som skal følgeforske videre utprøving i 15-20 nye kommuner i 2022/2023.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Pappa i fengsel bygger på foreldreveiledningsprogrammet ICDP og er et gruppetilbud til fedre i fengsel. Programmet skal bli vurdert videreutviklet med mål om tilpasning til mødre i fengsel.

Status: I rute

Programmets målgruppe er domfelte/innsatte kvinner med barn som har et ønske om å opprettholde eller bedre relasjonen til sine barn. Arbeidet med utviklingen av programmet er godt i gang. Det planlegges pilotgjennomføring i løpet av 2022.

Mammaprogrammet utvikles i samarbeid med Kirkens bymisjon – Myrsnipa i Oslo.

Ansvarlig: Justisdepartementet

Regjeringen har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet et overordnet ansvar for å bidra til at familieperspektivet ivaretas innenfor alle relevante sektorer. Bufdir skal bidra til at alle sektorer er oppmerksomme på foreldrenes betydning for barn, og utvikler tjenestetilbudet slik at foreldres ansvar for barna ivaretas. Direktoratet har ansvar for å koordinere oppfølgingen av regjeringens strategi for foreldrestøtte.

Status: Pågående

Bufdir er i dialog med andre direktorater om “alltid å ha familieperspektivet med i alt vi gjør”. Særlig i andre sektorer og i tjenester som er individrettet.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Regjeringen vil utrede hvordan ulike tjenester til barn og unge kan koordineres bedre, blant annet når det gjelder samordning av individuelle planer innenfor de ulike sektorer.

Status: Ferdig og samtidig pågående

0-24 samarbeidet ble avsluttet våren 2021. Det er etablert en tverrdepartemental kjernegruppe for utsatte barn og unge for å videreføre arbeidet. Det er utarbeidet en ny strategi for departementsfellesskapet Gode hver for oss. Best sammen, fastsatt av kommunal- og moderniseringsministeren 4. mai 2021. Ett av fem utviklingsområder i strategien er videreutvikling av - og forsøk med - arbeidsmåter som fremmer samordning og samarbeid. Hensikten er å styrke departementsfellesskapets arbeid med sektorovergripende samfunnsutfordringer. Forsøket med en tverrdepartemental "kjernegruppe" på feltet utsatte barn og unge er et ledd i oppfølgingen av dette utviklingsområdet.

Formålet med kjernegrupper er å få til en god samordning ved utvikling, og forvaltning av politikkområdet, både i utrednings-, beslutnings- og iverksettingsfasen. Kjernegrupper er ment å ivareta behovet for samordning ((av styringen)) av underliggende virksomheter. Utvikling og vedlikehold av et felles kunnskapsgrunnlag på det tverrgående saksfeltet vil også være en viktig basis for kjernegruppene. I tillegg til KD, er BFD, HOD, AID, JD, KUD og KMD med i kjernegruppen for utsatte barn og unge.

Helsedirektoratet, (og øvrige velferdsdirektorat) har i TB 2022 fått oppdrag: Helsedirektoratet skal delta i og bidra til tverrsektorielt samarbeid om barn og unge på direktoratsnivå, og følge opp statsforvalternes innsats på området. Direktoratene/de underliggende etater skal i fellesskap etablere en struktur for samarbeidet som støtter opp kjernegruppepiloten for utsatte barn og unge. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal koordinere arbeidet.

Ansvarlig: Helsedepartementet

Foreldre som blir fengslet, og deres familier, kan ha behov for ekstra støtte. Det skal vurderes nærmere hvordan et samarbeid mellom kriminalomsorgen og familievernkontorene kan utvikles.

Status: I rute

Våren 2021 gjennomførte Kriminalomsorgsdirektoratet i samarbeid med Bufdir, en spørreundersøkelse om innsattes behov for familieverntjenester under og etter soning. Respondentene var innsatte med barn under 18 år som har opphold i fengsler med høyt og lavt sikkerhetsnivå, og med egne barneansvarlige ved enhetene i kriminalomsorgen. Rapporten er under utarbeidelse med presentasjon av resultatene. Rapporten vil gi anbefaling om iverksettelse av aktuelle tiltak som kan forsterke foreldrestøtten og sikre barnas behov ved familiekonflikter ol. Rapporten planlegges ferdigstilt ultimo januar 2022 og vil være et av kunnskapsgrunnlagene i dialog mellom KDI og Bufdir om iverksettelse av aktuelle tiltak.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet

Frivillig sektor er en viktig merverdi i det foreldrestøttende arbeidet. Det er viktig at frivillig og offentlig sektor har nær kjennskap til hverandres tjenester og utveksler gode erfaringer. Det finnes gode eksempler på frivillige organisasjoner som tilbyr støtte og praktisk hjelp til familier som er i en vanskelig livssituasjon.

Bufdir skal etablere et forum for dialog med frivillige aktører som driver foreldrestøttearbeid. Direktoratet får også i oppgave å vurdere hvordan foreldrestøttende tilbud i regi av frivillige organisasjoner kan videreutvikles til å omfatte flere målgrupper og spres til større deler av landet

Status: Pågående

Dialogforum for foreldrestøtte i frivillige organisasjoner har ikke avholdt møter i 2021, men nettverket har etablert en kanal på teams. Spisskompetansemiljøet for forebygging og foreldrestøtte overtar ansvaret for å drifte dialogforumet. Bufdir kommer til å delta videre.

Forumet består av representanter fra:

• Frivillige organisasjoner som driver foreldrestøttende arbeid
• Bufdir
• Bufetat (ved SKM Foreldrestøtte og forebygging)

Mandat for forumet

I 2021 bestilte Bufdir en kartlegging av foreldrestøttende arbeid i regi av frivillig sektor og trossamfunn i Norge. Det er grunn til å tro at både formelle og uformelle tiltak tilbys på disse arenaene, men at deres form, innhold og organisering vil variere. Dette har vi for liten kunnskap om. Rambøll vil i 2022 komme med resultater fra kartleggingen som vil gi Bufdir mer og bedre kunnskap om frivillig sektor sin aktivitet på foreldrestøttefeltet.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Gjennomføre en befolkningsundersøkelse blant foreldre med vekt på fedre.

Status: Ferdig

Les rapport fra befolkningsundersøkelsen.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Barnehagene er ikke pålagt å gi foreldrestøtte, men det er i praksis en del tilbud som kanaliseres gjennom barnehager. Det finnes imidlertid lite systematisert kunnskap om i hvilken grad og hvordan barnehager samarbeider med andre tjenester om foreldrestøttende tiltak, eller i hvor stor grad barnehagene selv, på eget initiativ, gir foreldreveiledning.

Det skal derfor kartlegges om og i hvilken grad og hvordan barnehager samarbeider med andre tjenester om foreldrestøttende tiltak, eller i hvor stor grad barnehagene selv tilbyr foreldreveiledning

Status: Ferdig

Barnehagene er ikke pålagt å gi foreldrestøtte, men det er i praksis en del tilbud som kanaliseres gjennom barnehager. I Utdanningsdirektoratets faste undersøkelse om barnehager i Norge 2019 ble det stilt spørsmål for å kartlegge omfanget av foreldreveiledning. Se resultatene fra kartleggingen (fra side 157).

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Det skal kartlegges i hvilken grad skoler har foreldrestøttende tilbud til foreldre og hva dette omfatter (foreldreskole, informasjonsmøter med særskilt tema eller andre tilbud). Dette vil være et grunnlag for å kunne spre gode erfaringer.

Status: Ferdig

Det er gjennomført en kartlegging som beskriver i hvilken grad skoler har foreldrestøttende tilbud til foreldre, og hva dette omfatter (foreldreskole, informasjonsmøter med særskilt tema m.m.). I sin faste undersøkelse “Spørsmål til skole-Norge", har Utdanningsdirektoratet stilt spørsmål om omfanget av foreldreveiledning på skolen til skoleeiere og skoleledere. Resultatet fra kartleggingen finnes her:

Se resultatet fra kartleggingen (fra side 157).

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Mandatet til PPT er å hjelpe det enkelte barn i barnehage og skole, og tjenesten tilbyr i ulik grad støtte til, og involvering av, foreldre. Flere PPT tilbyr foreldreveiledning. I hvilken grad og til hvilke grupper slik veiledning tilbys, er imidlertid ikke kartlagt.

Det skal kartlegges i hvilken grad og til hvilke grupper PPT tilbyr foreldreveiledning.

Status: Ferdig

PPT følger opp barn i barnehage og skole, men gir i ulik grad støtte til, og involvering av, foreldre. Flere PPT tilbyr foreldreveiledning. I hvilken grad og til hvilke grupper slik veiledning tilbys, er imidlertid ikke kartlagt. Utdanningsdirektoratet har stilt spørsmål om foreldreveiledning i PPT til skoleeiere og skoleledere i den faste undersøkelsen Spørsmål til skole-Norge.

Se resultatet fra kartleggingen.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Langvarig anstrengt økonomi er en belastning for familiene, noe som over tid også kan både gå utover relasjonen mellom foreldrene, og relasjonen til barna. Regjeringen har lyst ut et forskningsoppdrag som skal kartlegge kunnskap om muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier. Foreldrerollen og forhold i familien vil være en del av arbeidet.

Status: Ferdig

Rapport nr 11/18 Muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier. En kunnskapsoppsummering, NOVA.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Det er gjennomført et prøveprosjekt med økt bruk av familieråd som metode i Familievernet, etter modell fra barnevernet. Familieråd er en metode der familien selv, i en utvidet familiesetting, bestemmer hvilke tiltak som skal settes inn for barnet, og i stor grad utfører dette selv.

Prosjektet har lovende resultater og videre bruk av familieråd som metode skal vurderes.

Status: Avvik

I Disponeringsbrevet for 2021 er regionene øst og nord gitt i oppdrag å ta i bruk familieråd i familievernet. Region øst fikk tildelt kr. 400 000 og region nord kr. 200 000. Kun ett familievernkontor i region nord er i gang. Region sør og region vest har i løpet av 2021 gjennomført flere familieråd i regi av familievernet, og melder om gode resultater.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Det ble i 2017 etablert et spisskompetansemiljø for familieverntjenestens tilbud til familier som har behov for veiledning og støtte i sin oppgave som foreldre.

Spisskompetansemiljøet skal utvikle erfaringsbasert kunnskap, samt bidra til å sikre kunnskapsbasert praksisutvikling på feltet. De har også et særskilt ansvar for forvaltningen av International Child Development Programme (ICDP).

Spisskompetansemiljøet skal bistå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i utviklingen av faglige retningslinjer til familievernkontorene, og har et særlig ansvar for den erfaringsbaserte kunnskapen i fagutviklingen.

Status: Pågånde

SKM foreldrestøtte og forebygging (SKM) har gjennomført sine oppgaver i tråd med det årlige disponeringsbrevet og faglige føringer gitt av Bufdir i 2021. Spisskompetansemiljøet har bistått Bufdir med ulike tiltak i Regjeringens strategi for foreldrestøtte. SKM har ansvar for gjennomføring av to konkrete tiltak; implementering av samlivs- og foreldrestøttende tiltak i familievernet og i kommunene, og koordinering av opplæring av ICDP trenere og veiledere. Opplæringen gjelder både ICDP i krisesenter, støtte til minoritetsfamilier/programmet, og videreutviklingen av en ny ICDP foreldreveiledningsmodul for ungdomsforeldre jf. tiltak 10 og 18 i foreldrestøtte strategien.

SKM koordinerer det nasjonale opplæringsprogrammet “Tidlig Inn” til kommuner. Opplæringen fokuserer på handlingskompetanse i møte med gravide og småbarnsforeldre som har utfordringer knyttet til konflikt, rus, psykiske vansker og vold. Dag 5 om alvorlig og kompleks problematikk og samarbeid er faglig oppdatert.

SKM jobber også med å styrke det forebyggende tilbudet til førstegangsforeldre, herunder å oppdatere “Godt Samliv”, videreutvikle digitalt kurstilbud og samarbeide om implementeringsstruktur. I tillegg arbeider SKM for å styrke det systematiske samarbeidet mellom familievernet og helsestasjoner.

Som en konsekvens av koronapandemien har SKM arbeidet med utvikling av digitale foreldreveiledningsmetoder, undervisning og veilederopplæring. Digitale tilbud er tilgjengelig for foreldre i hele Norge uavhengig av hvor de bor.

• ICPD foreldreveiledning til foreldre med ungdom ble ferdigstilt. Det er også utviklet en foreldrestiltest sammen med Foreldrehverdag.no, for foreldre til ungdom.
• SKM bidrar inn til PIRM studiet med rekruttering og oppfølging av kommuner som vil gi mer informasjon om ICDP minoritetsversjonen.
• SKM har samarbeidet med IMDI om ICDP-opplæringer av foreldreveiledere til introduksjonsprogrammet.
• SKM har utviklet en digital ICDP-“hub”, som er en helt sentral implementeringsstøtte, der brukere nå gradvis blir invitert inn i løsningen. Dette er både en samhandling og informasjonsdelingsplattform.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Regjeringen la høsten 2017 frem en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Strategien er en del av barnevernsreformen, og skal gjelde frem til 2024. Strategien inneholder en stor satsing på videre- og etterutdanning for barnevernsansatte. Viktige fagområder er kunnskap om barn med traumer, barns medvirkning og hvordan samarbeide med barn og familier i utrednings- og tiltaksarbeid.

Kompetansestrategien for det kommunale barnevernet skal bidra til økt kompetanse i tjenestene om utrednings- og hjelpetiltaksarbeid og samarbeid med barn og familier. Dette er blant annet hovedtemaet i Tjenestestøtteprogrammet, som er et opplæringsprogram for barnevernstjenestene. Programmet tilbys av de regionale kunnskapssentrene for barn og unge, RVTS sør og RBUP Øst og Sør.

Målet er at alle kommuner skal få tilbud om å delta i løpet av strategiperioden. Det etableres også et nytt tilbud om videreutdanning i relasjonskompetanse, med oppstart høsten 2018.

Status: Forsinket

Gjennomføring av “klyngene” for 2021 har vært preget av smittevernsrestriksjoner og andre forhold knyttet til pandemien. Noen av 2021 klyngene fullfører derfor programmet i 2022. Tjenestestøtteprogrammet har opparbeidet seg kompetanse på digitale gjennomføringer og har gjennomført både digitale og fysiske samlinger gjennom året. På tross av forsinkelser og smitterestriksjoner er programmet ved utgangen av 2021 gjennomført for:

• 230 kommuner
• 180 tjenester

Flere statsforvaltere rapporterer om positive endringer i kvaliteten ved tjenestenes arbeid etter gjennomføring av Tjenestestøtteprogrammet.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Mange kommuner uttrykker at barneverntjenesten mangler de hjelpetiltakene som trengs for å møte behovene til utsatte barn og familier. Foreldrestøtte er en viktig del av barnevernets hjelpetiltaksarbeid.

Noen hjelpetiltak kan være direkte knyttet til barnet, mens andre retter seg mot foreldrene. Ofte vil det være nødvendig med en kombinasjon av tiltak for å hjelpe barnet og familien på best mulig måte Hjelpetiltak kan settes inn for kortere og lengre perioder, alt ettersom hvilke tiltak som er hensiktsmessig for den enkelte familie. Slike tiltak kan eksempelvis være foreldreveiledning i gruppe eller individuelt, støttekontakt, barnehageplass, avlastningshjem etc.

Status: I rute, pågående

Utvikling og utprøving av en grunnmodell for hjelpetiltak i kommunalt barnevern er kommet halvveis i utprøvingsfasen. Prioriterte målgrupper i denne fasen er familier med barn mellom 4 og 12 år samt ungdom/unge voksne i ettervern. Faglig innhold er justert basert på læring fra utprøvingen i 2021 og innspill fra brukerorganisasjoner/erfaringsmedvirkere og direktoratet. Internevalueringen tyder foreløpig på god opplevelse av modellen både hos barnevernstjenestens brukere og ansatte.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal videreføre arbeidet med å spre ICDP på krisesentrene.

Status: I rute

I 2021 ble det arrangert digital veilederopplæring med 13 deltakere. Disse gjennomførte alle seks opplæringsdagene, og to veiledningsdager.

Veilederkandidatene er i gang med praksiskrav, som er å avholde en foreldreveiledningsgruppe. 12 kandidater er i sluttfasen av sertifiseringen.

SKM foreldrestøtte har laget en strategi for å vedlikeholde kompetansen som er implementert om ICDP på krisesentrene over de siste 5 årene. Strategien har i hovedsak tre områder:

• fortsatt spredning av veileder-kompetanse blant krisesentrene
• vedlikeholdsveiledning for allerede sertifiserte veiledere
• implementeringsstøtte i form av samarbeid med vertskommunene for krisesentrene.

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet

Bryt voldsarven er kurs for vordende foreldre, hvor man lærer metoder for å forebygge vold i nære relasjoner. Kursene retter seg mot voksne som selv har vokst opp med vold i egen barndom, og som er opptatt av at egne barn ikke skal oppleve det samme. Kurset tilbys ved enkelte ATV-sentre.

Departementet vil bidra til at programmet spres og gjøres tilgjengelig for ulike yrkesgrupper.

Status: I rute

“Bryt voldsarven” er et kurs som retter seg mot voksne som selv har vokst opp med vold, og som er opptatt av at egne barn ikke skal oppleve det samme. Det ble i statsbudsjettet for 2020 bevilget 1 mill. kroner til ATV til arbeid med å spre informasjon om og utvide bruken av kurset. Midlene brukes til opplæring og oppfølging av nye kursledere og til evaluering av denne forebyggende metoden. Prosjektet skal gå over 4 år.

Kurset er blitt særlig påvirket av koronapandemien. Det er lite av den planlagte kursvirksomheten som har kunnet gjennomføres på grunn av smitteverntiltak. I 2020 har det blitt gjort en del forarbeid, herunder utarbeidet en ny veileder for kursledere. «Bryt voldsarven» skal evalueres av to masterstudenter. Høsten 2021 kom kursvirksomheten i gang. Først i region Vest og Sør. Per i dag tilbys «Bryt voldsarven» en rekke steder i Norge:

• Trondheim
• Bodø
• Sandnes
• Sortland

Ved følgende ATV‐kontorer arrangeres/tilbys det «Bryt Voldsarven»

• Stavanger
• Bergen
• Bodø
• Porsgrunn
• Vestfold
• Arendal (under planlegging i samarbeid med FVK)
• Kristiansand
• Tromsø
• Finnmark (under planlegging)

Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet