TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko) – foreldrerådgivning
Hensikten med TIBIR-foreldrerådgivningen er å forebygge atferdsproblemer på et tidlig tidspunkt og fremme positiv involvering mellom foreldre og barn. Foreldrene får støtte til å etablere gode rutiner i hverdagen som kan redusere stress og konflikter, samt ta i bruk positive foreldreferdigheter som bidrar til et utviklingsstøttende samspill med barnet.
Foreldrerådgivningen er et av tiltakene i Tidlig intervensjon for barn i risiko (TIBIR), et program for forebygging og behandling av atferdsvansker tilpasset det kommunale tjenestenivået. TIBIR består av fem ulike tiltak og en kartleggingsmodul. Noen av tiltakene retter seg mot foreldrene, mens andre er rettet mot barnet eller mot barnets lærere. Alle vektlegger betydningen av å arbeide med å forebygge eller bryte fastlåst samspill, etablere gode relasjoner og styrke barns sosiale kompetanse.
TIBIR skal være en del av kommunens helhetlige tiltakskjede, slik at foreldre og barn kan få et skreddersydd tilbud tidligst mulig og på lavest mulig tiltaksnivå. Tiltakene organiseres og integreres i de tjenestene som allerede eksisterer i kommunen.
Innhold i programmet
Temaene i rådgivningen er tett knyttet til konkrete situasjoner som foreldrene opplever som utfordrende i hverdagen. Foreldrene får støtte til å ta i bruk ulike foreldrestrategier som har vist seg nyttige i arbeidet med å endre samspill og fremme barnets positive utvikling. Gjennom refleksjon, diskusjon, utforskning, problemløsning og øvelser tilpasser rådgiveren, i samarbeid med foreldrene, disse strategiene slik at de dekker familiens behov.
Temaområder
Intervensjonen inneholder temaer som rådgiveren kan benytte i veiledningen avhengig av hva som er familiens behov. Foreldrene kan få støtte til å:
- bruke gode og virksomme beskjeder for å fremme bedre samarbeid med barnet
- verdsette og bekrefte barnet ved å gi ros og anerkjennelse
- etablere nye og bedre rutiner i hverdagen
- oppmuntre barnet til å følge rutiner eller lære nye ferdigheter
- forebygge konflikt med forutsigbar og mild grensesetting
- benytte problemløsning som verktøy for å løse utfordringer i hverdagen
- følge opp barnet og holde oversikt over barnets aktiviteter
Praktisk og teoretisk informasjon om programmet
Selektivt nivå
TIBIR-rådgivningen retter seg mot foreldre med barn i alderen 3 til 12 år som opplever utfordringer i samspillet med barnet, og hvor barnet er i risiko for å utvikle atferdsvansker.
Foreldrerådgivningen gis primært individuelt.
Før foreldrerådgivning igangsettes, gjennomføres en samtale hvor familiens ressurser og utfordringer kartlegges. Foreldrene fyller ut to standardiserte spørreskjemaer; Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI) som kartlegger omfanget av barnets atferdsvansker og hvor utfordrende barnets atferd oppleves for foreldrene, samt Parental Stress Scale (PSS) som kartlegger opplevelsen av stress knyttet til det å være forelder. Ved avslutning av rådgivningen gjøres det en ny kartlegging med ECBI for å vurdere om familien har hatt nytte av tiltaket eller om de bør henvises videre til ytterligere tiltak.
Gjennom tre til seks ukentlige rådgivningsmøter, arbeider rådgiveren og foreldrene med sentrale foreldreferdigheter, basert på de behovene som har kommet frem i kartleggingssamtalen. Dialogen, demonstrasjonene, øvelsene og hjemmeoppgavene er konkrete, handlingsorienterte og knyttet til typiske situasjoner som foreldrene opplever som utfordrende.
Tre til seks ukentlige rådgivningsmøter
Rådgiveren må være godkjent som TIBIR-foreldrerådgiver og fylle kvalitetssikringskravene som er etablert av NUBU. Det er også en forutsetning at rådgiveren jobber i en kommune som implementerer TIBIR og som har tilgang til PMTO-terapeuter.
TIBIR-rådgivning bygger på det samme teoretiske fundamentet og prinsipper som PMTO (Parent Management Training – Oregonmodellen).
PMTO har en solid teoretisk og forskningsmessig forankring i Gerald Pattersons Sosial Interaksjons læringsmodell, SIL-modellen. Teorien og utformingen av metoden tar utgangspunkt i hvordan kontekstuelle betingelser, foreldrepraksis og samspillsprosesser i familien fremmer eller hemmer barnets utvikling.
Nåværende utforming av PMTO og TIBIR-rådgivningen er også påvirket av kommunikasjonsteori, kognitiv teori, tilknytningsteori, familieteori, traumeteori, attribusjonsteori og kulturell forståelse.
I kommuner som har forebyggingsprogrammet TIBIR, er foreldrerådgivning tilgjengelig på ulike steder avhengig av hvordan kommunen har organisert tilbudet. Disse kan være:
- Helsestasjon
- PP-tjeneste
- Familiesentre
- Kommunalt barnevern
- Kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge
Rekruttering av foreldre skjer via det ordinære hjelpeapparatet i kommunen.
For å bli godkjent som TIBIR-foreldrerådgiver, må man arbeide i en kommune som implementerer TIBIR og inneha en stilling der rådgivning til foreldre er en del av arbeidsoppgavene.
Opplæringen består av ni kursdager som etterfølges av tolv timers gruppeveiledning på egne saker (seks ganger à to timer, én gang per måned). Etter godkjenning er det krav om kontinuerlig arbeid med saker (minimum to saker per år) og deltakelse i vedlikeholdsveiledning i gruppe (minimum ti timer per år).
Implementering av foreldrerådgivning rettes kun mot kommuner som implementerer TIBIR.
Implementeringen gjennomføres av regionale implementeringsteam bestående av ansatte fra NUBU og Bufetat.
Kommunen kan selv melde sin interesse for å implementere TIBIR ved å kontakte NUBUs regionkoordinator i sin region.
Opplæringen i TIBIR-foreldrerådgivning foregår lokalt og gis av kommunens egne PMTO-terapeuter som får støtte fra det regionale implementeringsteamet.
Det er ingen utgifter knyttet til implementeringsstøtte og oppfølging fra NUBU og Bufetat, men arbeidsplassen må tilrettelegge for at ansatte som skal få opplæring i TIBIR-foreldrerådgining og de kommunale PMTO-terapeutene som skal gi opplæring og veiledning, har mulighet til å sette av tid til dette.
TIBIR-foreldrerådgivning er testet i en norsk effektstudie med målinger pre-post og 6 måneder etter avsluttet intervensjon (Kjøbli & Ogden, 2012; Kjøbli & Bjørnebekk, 2013). I studien ble det funnet moderat til store effekter på relevante utfallsmål, både i forhold til atferdsvansker, foreldreferdigheter, angst/depresjon og sosial kompetanse.
For ytterligere beskrivelser av evalueringsgrunnlaget i Norge, henvises det til databasen ungsinn.no, hvor intervensjonen er klassifisert på evidensnivå 4 – Tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt.