Relasjonsfokusert familieterapi (RFT)
Eksempler på utfordringer familier kan ha er:
- Verbale konflikter mellom foreldre og ungdom (eller søsken)
- Vold eller trusler om vold
- Konflikter og/eller vegring rundt skolegang
- Bekymringer omkring ungdommens psykisk helse og/eller rusbruk
RFT kan tilbys familier hvor det er begynnende vansker og utfordringer, og for noen ungdommer kan RFT være et alternativ til plassering utenfor hjemmet. For ungdommer som viser mer alvorlig problematikk som kriminalitet og omfattende rusbruk anbefales det som utgangspunkt at MST vurderes som tiltak fremfor RFT.
Mål
Målet med RFT-behandlingen er at ungdommen skal kunne bli boende hjemme uten alvorlig bekymring for ungdommens utvikling eller samspillet i familien. RFT er en familie-terapeutisk behandling hvor ungdommen og foreldrene møtes til felles samtaler med en RFT-terapeut for å få hjelp til å samarbeide bedre og sammen bidra til å nå deres ønskede målsetninger.
Temaområder
Gjennom samtalene vil terapeuten i RFT bidra med å:
- holde familien samlet
- hjelpe familien til å forstå hverandre bedre
- skape samtaler med fokus på håp og konstruktive løsninger
- styrke familiens kommunikasjon og samspill
- styrke familiens evne til konflikthåndtering
- trene foreldreferdigheter tilpasset ungdommens utviklingsbehov
- sette familien bedre i stand til å løse fremtidige utfordringer
- bidra til at familien får nødvendig hjelp og støtte i sitt formelle og uformelle nettverk.
Praktisk og teoretisk informasjon om programmet
Indikativt og selektivt
Ungdomsfamilier (11-18 år) hvor man opplever utfordringer med samspill, kommunikasjon eller konflikter over tid.
Samtalene finner vanligvis sted på terapeutens kontor, men terapeuten kan også komme hjem, for eksempel hvis det er lang reisevei. Behandlingen er ofte intensiv, fra en til to samtaler i uken og varer fra tre til seks måneder.
RFT-behandlingen varer i 3-6 måneder og består i gjennomsnitt av 13-15 behandlingstimer. Ungdom og eventuelle søsken deltar i alle behandlingstimer sammen med foreldrene. Ved behov kan foreldrene få oppfølging og veiledning mellom timene, for eksempel på telefon. Samtalene finner sted enten på terapeutens kontor eller hjemme hos familien.
Eksklusjonskriterier for programmet er ungdom som
- bor for seg selv (uten primær omsorgsperson)
- er aktivt suicidale, psykotiske eller til fare for seg selv/andre
- henvises primært på grunn av problemer med psykisk helse*
- har alvorlige psykiske helseproblemer*
begår seksuelle overgrep uten annen kriminell eller antisosial atferd* - har vansker som kan falle inn under autismediagnose*
- har et intellektuelt evnenivå som er det eneste eller mest direkte bidraget til henvisningsatferden
*)for disse tilleggsproblemer til alvorlig normbrytende atferd gjøres kliniske vurderinger i den enkelte henviste ungdom
- Sosial læringsteori
- Bronfenbrenners økologiske teori
- Systemisk familieteori/-terapi
- Kognitiv teori og atferdsterapi
- Kommunikasjonsteori
- Strategisk familieteori/-terapi
- Empiriske årsaksmodeller for utviklingen av antisosial (kunnskapsgrunnlag om risiko- og beskyttelsesfaktorer)
Barnevernet kan tilby tjenesten, men RFT prøves ut for tiden i familievernet.
Hvis dere gir RFT gjennom det statlig-regionale barnevernet (Bufetat) forutsetter dette en henvisning fra kommunalt barnevern. Team som er organisert i det kommunale barnevernet mottar henvisning fra saksbehandler i barnevernet.
Hvis teamet er organisert i familievernet, kan foreldre selv oppsøke tilbudet. I møte med teamleder i RFT, vil de kunne få svar på om RFT er det rette tilbudet for dem og deres familie.
Opplæring som RFT-terapeut og RFT-veileder skjer gjennom ansettelse i RFT-team.
For å bli ansatt som RFT-terapeut legges det vekt på følgende:
RFT-terapeuter skal ha en formell bakgrunn fra profesjonsstudiet i psykologi eller høgskoleutdanning og videreutdanning i familieterapi, eller mastergradutdanning i helse- og sosialfag med klinisk videreutdanning, samt erfaring fra klinisk-terapeutisk arbeid. Ved ansettelse legges det stor vekt på personlig egnethet.
RFT-terapeuter må like å arbeide selvstendig og systematisk og kunne skrifteliggjøre arbeidet. De må ha kjennskap til RFT, aktivt ønske å jobbe innenfor den systematiske strukturen RFT representerer, og de må være villig til å arbeide så fleksibelt som RFT krever.
RFT-teamene deltar i opplærings- og kvalitetssikringaktiviteter som skal sikre at behandlingen gis på det kunnskapsgrunnlaget metoden bygger på. RFT- terapeutene får grundig opplæring i metoden og mottar ukentlig veiledning i sitt arbeid. I tillegg benytter terapeutene seg av strukturert praksisrefleksjon for å sikre systematikk i sitt arbeid og innhenter jevnlig tilbakemeldinger fra familien om hvordan de opplever terapien.
Opplærings- og kvalitetssikringsarbeidet i RFT utføres av NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge.
Opplæring i RFT skjer ved ansettelse i RFT-team som enten driftes av Bufetat eller kommunalt barnevern. Opplæringen gis av RFT-konsulent ved Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU). Grunnopplæringen på fem dager og halvårlige utviklingsseminarer for hvert team er gratis fra NUBU, og Bufetat-regionen eller kommunen som RFT-teamet tilhører dekker reise- og oppholdsutgifter knyttet til opplæringen.
Det forventes en fleksibilitet hos RFT-terapeuten til å jobbe noen ettermiddager og kvelder i uken. Dette må kompenseres.
Kostnader til materiellutvikling i RFT dekkes av NUBU. NUBU er tiltakseier og har fag- og implementeringsansvar for RFT i Norge. Bufetat og kommunalt barnevern har ansvaret for driften av RFT-teamene.
Egenandelen for kommunene er ca 20 000 kroner per måned, per familie.
En norsk RCT-studie er gjennomført og under analyse. Publisering av hovedeffekter forventes i løpet av 2021.
Internasjonale metastudier av FFTs effekt
Baldwin, S. A., Christian, S., Berkeljon, A., and Shadish, W. R. (2012). The effects of family therapies for adolescent delinquency and substance abuse: a meta- analysis. J. Marital Fam. Ther. 38, 281–304. doi: 10.1111/j.1752-0606.2011. 00248.x
Hartnett, D., Carr, A., Hamilton, E., and O’Reilly, G. (2017). The Effectiveness of Functional Family Therapy for Adolescent Behavioral and Substance Misuse Problems: A Meta-Analysis. Fam. Process 56, 607–619. doi: 10.1111/famp. 12256
Internasjonale studier
Robbins, M.S., Alexander, J.F., Turner, C.W. and Hollimon, A. (2016), Evolution of Functional Family Therapy as an Evidence‐Based Practice for Adolescents with Disruptive Behavior Problems. Fam. Proc., 55: 543-557. https://doi.org/10.1111/famp.12230
Dansk evaluering
Vardanian, M. M., Scavenius, C., Granski, M., and Chacko, A. (2019). An International Examination of the Effectiveness of Functional Family Therapy (FFT) in a Danish Community Sample. J Marital Fam Ther 2, 393. doi:10.1111/jmft.12405.
Svenske studier
Hansson, K., Cederblad, M. & Höök, B. (2000). Finktionell familjeterapi – en behandlingsmetod vid ungdomskriminalitet. Socialvetenskaplig tid- skrift, 3, 231-243.
Hansson, K., Johansson, P., Drott-Englén, G. & Benderix, Y. (2004). Funktionell familjeterapi i barnpsykiatrisk praxis. Nordisk Psykologi, 56 (4), 304-320