Multisystemisk Terapi (MST)
Hovedmålene for MST er å redusere alvorlig regelbrytende/normbrytende atferd, hos ungdommen som for eksempel kriminalitet eller rusmisbruk, samt oppnå disse målene kostnadseffektivt ved å redusere bruken av plassering utenfor hjemmet. De endelige målene er både å styrke ungdommens primære omsorgsgivere ved å hjelpe dem å utvikle gode ferdigheter og ressurser for å møte problemer i oppdragelsen av ungdom med alvorlige atferdsvansker, og å hjelpe ungdommen til å mestre problemer i familien, blant jevnaldrende, på skolen og i nærmiljøet.
Innhold i programmet
MST er en familie- og nærmiljø-rettet behandling for ungdommer med alvorlig norm-/regelbrytende atferd. Behandlingen gis hjemme og i nærmiljøet, og behandlingsmøtene legges til tidspunkter som passer for familiemedlemmene. Familien har gjennom behandlingen mulighet for å kontakte MST-teamet 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Det er en pragmatisk og målrettet behandlingsform som tilpasses individuelt for hver enkelt familie. Dette muliggjør at intervensjonene er rettet spesifikt mot de faktorene i den enkelte ungdoms sosiale nettverk som bidrar til den antisosiale atferden.
MST er et statlig-regionalt barnevernstiltak og starter opp på bakgrunn av en henvisning fra kommunalt barnevern, som har foretatt sine undersøkelser/kartlegginger i forkant av henvisning til MST. Videre gjennomføres i starten av MST-behandlingen et intensivt kartleggingsarbeid i familien hvor også nøkkelpersoner utenfor familien (f.eks. lærer og utvidet familie) inngår. Det legges stor vekt på å involvere ungdommen i denne prosessen. På bakgrunn av denne kartleggingen lages en skreddersydd behandlingsplan for familien i et samarbeid mellom terapeuten og familien. Dette arbeidet er mer familiedrevet enn terapeutdrevet.
På bakgrunn av behandlingsplanen for familien skal MST-terapeuten bistå med å utvikle strategier som setter familien i stand til å møte utfordringer ved å fremheve det positive, og bruke sterke sider i familien som en ressurs for å oppnå endring. Terapien består av intervensjoner rettet mot både individet, familien, venner og skolen. Intervensjonene retter seg mot konkrete ferdigheter som foreldrene og ungdommen øver på og får tilbakemelding fra terapeuten på.
Temaområder
I programmet kan man jobbe med:
- Styrke familiens samhold og omsorg for hverandre
- Endre og styrke foreldrenes oppdragelsespraksis
- Styrke kontakten mellom familien og omgivelsene, dvs. det sosiale nettverket, skole, fritidsaktiviteter og det offentlige tjenestetilbudet.
- Bedre ungdommens trivsel og prestasjoner i skolen eller arbeidslivet
- Hindre kontakt med negative miljøer, ettersom atferdsproblemer «smitter»
- Gjenopprette kontakt med positive venner og øke ungdommens deltakelse i positive fritidsaktiviteter
- Sette familien i stand til å løse framtidige problemer
Praktisk og teoretisk informasjon om programmet
Indikativt nivå
MST er et behandlingstilbud for familier med ungdom i alderen 12 – 18 år, med alvorlige norm-/regelbrytende atferd, så som konflikter hjemme, utfordringer på skolen, uheldig innflytelse fra venner, rus eller kriminalitet.
MST er et statlig-regionalt barnevernstiltak og starter opp på bakgrunn av en henvisning fra kommunalt barnevern, som har foretatt sine undersøkelser/kartlegginger i forkant av henvisning til MST. Videre gjennomføres i starten av MST-behandlingen et intensivt kartleggingsarbeid i familien hvor også nøkkelpersoner utenfor familien (f.eks. lærer og utvidet familie) inngår.
Det MST er en pragmatisk og målrettet behandlingsform som tilpasses individuelt for hver enkelt familie. Dette muliggjør at intervensjonene er rettet spesifikt mot de faktorene i den enkelte ungdoms sosiale nettverk som bidrar til den antisosiale atferden.
Familien og terapeuten evaluerer behandlingen løpende fra uke til uke slik at nødvendige tilpasninger kan gjøres underveis. Familien blir spurt om hvordan de opplever behandlingen hver måned under behandling, og ved avslutning.
MST er en intensiv behandling med opptil flere møter i uken, og varer totalt fra 3 til 5 måneder.
Eksklusjonskriterier for programmet er ungdom som
- ikke har noen primær omsorgssituasjon som kan delta i behandlingen
- er aktivt suicidale, psykotiske eller til fare for seg selv/andre
- henvises primært på grunn av problemer med psykisk helse*
- har alvorlige psykiske helseproblemer*
- begår seksuelle overgrep uten annen kriminell eller antisosial atferd*
- har vansker som kan falle inn under autismediagnose*
- har et intellektuelt evnenivå som er det eneste eller mest direkte bidraget til henvisningsatferden
* For disse tilleggsproblemer til alvorlig normbrytende atferd gjøres kliniske vurderinger for den enkelte henviste ungdom
- Sosial læringsteori
- Bronfenbrenners økologiske teori
- Systemisk familieteori/-terapi
- Strategisk familieteori/-terapi
- Empiriske årsaksmodeller for vold og omsorgssvikt i familier (kunnskapsgrunnlag om risiko- og beskyttelsesfaktorer).
Tilbudet gis gjennom det statlig-regionale barnevernet (Bufetat) og forutsetter en henvisning fra kommunalt barnevern.
Tilbudet gis gjennom det statlig-regionale barnevernet (Bufetat) og forutsetter en henvisning fra kommunalt barnevern.
For å bli MST-terapeut må du bli ansatt i barnevernet/Bufetat. Det kreves formell bakgrunn som universitets- eller høyskoleutdannede terapeut med embetseksamen eller mastergrad i relevante helse- og sosialfag, og erfaring fra klinisk-terapeutisk arbeid. Ved ansettelse legges det stor vekt på personlig egnethet.
Opplæring i MST skjer ved ansettelse i MST-team. MST-teamene driftes av Bufetats regioner, mens opplæringen gis av MST-konsulenter ved Nasjonal Enhet for Behandling ungdom (NABE) v/Bufetat Region Midt. Grunnopplæringen på fem dager og kvartalsvise utviklingsseminarer for hvert team er gratis levert fra NABE, og Bufetat regionen som MST-teamet tilhører dekker reise- og oppholdsutgifter knyttet til opplæring.
Kompensasjon for tilgjengelighet 24 timer i døgnet og syv dager i uken for veileder og terapeuter er regulert gjennom arbeidstidsavtale inngått mellom partene. Kostnader til materiellutvikling i MST dekkes av Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU). NUBU er tiltakseier og innehar lisensen for MST i Norge. Bufetat har ansvaret for driften av MST-teamene.
Egenandelen for kommunene er ca 15 500 per måned per familie.
Det finnes mange studier og flere metaanalyser av MST i den internasjonale forskningslitteraturen. Se https://www.mstservices.com/mst-reports-research for et overblikk. I Norge er MST registrert i www.ungsinn.no med evidensnivå 4. Der er forskningen på MST i Norge oppsummert slik:
«De norske effektstudiene ble gjennomført ved fire tidligere fylkeskommunale barnevern i Norge (nå er disse omorganisert til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som er fordelt i fem regioner og har ansvaret for det statlige barne- og familievernet).
Målsetningen for studien var å se om man kunne replikere funn gjort i USA. Data ble innhentet fra flere informantgrupper: ungdommen selv, deres foreldre/foresatte og deres lærere. I den første norske evalueringsstudien av MST besto utvalget (N = 100) av 63 gutter og 37 jenter med en gjennomsnittsalder på 14,95 år (SD = 1,87), hvorav 95 % av utvalget hadde norsk bakgrunn (Ogden & Halliday-Boykins, 2004).
Data ble innhentet før randomisering (pretest) og seks måneder etter at MST-behandlingen var avsluttet (posttest). Denne norske studien gjennomførte randomiseringen lokalt ved at hver leder av deltakende MST-team fikk tilsendt forseglede konvolutter fra forskningsansvarlig som tilfeldig trakk familier som var utredet enten til kontrollbetingelsen som mottok ordinær behandling («treatment as usual»; TAU; N = 38) eller til MST (N = 62; benevnes MST 1) (Ogden, 2014; Ogden & Halliday-Boykins, 2004). Ordinær behandling for ungdom med alvorlige atferdsvansker i Norge ble i studien oppgitt å bestå av institusjonsplassering eller plassering i fosterhjem.
Dersom ikke ut-av-hjem-plassering ble ansett som nødvendig, ble ungdommene tilbydd individuell veiledning, foreldreveiledning, samt oppfordring til deltakelse i prososiale aktiviteter (Ogden & Halliday-Boykins, 2004). I denne norske studien ble også effekten av tiltaket undersøkt to år etter MST-behandlingen (Ogden & Hagen, 2006).
I den andre norske studien ble effekten av tiltaket evaluert for en ny gruppe med familier som fikk tiltaket i det andre året av MST-implementeringen. Dette var ikke en RCT-studie, men gruppen (N = 55; benevnes MST 2) ble delvis sammenlignet med deler av MST 1-gruppen som besto av deltakere (N = 30) fra behandlingsgruppen i den første norske studien (Ogden mfl., 2007; Ogden & Halliday-Boykins, 2004), delvis og med deler av kontrollgruppen (N = 20) som ble randomisert i den første norske studien til å motta TAU (Ogden mfl., 2007).»