Den europeiske menneskerettsdomstolen
Domstolen ble opprettet i 1959. Dommerne er fra hver av konvensjonsstatene. De er uavhengige og velges av Europarådet.
Domstolen skal sikre at statene respekterer borgernes menneskerettigheter og de grunnleggende friheter, blant annet retten til respekt for privatliv og familieliv og sikre religions- og ytringsfrihet.
Betydning for norsk rett
Den europeiske menneskerettsdomstolen har fått en stadig større betydning i norsk rett. Vedtakelsen av menneskerettsloven i 1999 var en milepæl i rettsutviklingen, ved at Den europeiske menneskerettskonvensjon ble gitt status som norsk lov, og med fortrinnsrett ved motstrid med annen norsk lovgivning. I 2014 løftet Stortinget inn en rekke menneskerettigheter i vår viktigste lov, Grunnloven.
Norge fikk dom mot seg i «Adele-saken» der EMD konstaterte krenkelse. I denne saken ble foreldre fratatt omsorgen og avskåret fra samvær, da barnevernet ønsket å gjennomføre adopsjon uten samtykke fra foreldrene (1996). EMD konstaterte ingen krenkelse og aksepterte adopsjon uten samtykke fra foreldrene i Aune mot Norge, men holdt fast på etablert praksis at tiltaket bare unntaksvis kan rettferdiggjøres (2010).
- Klager på brudd på konvensjonen fremmes i hovedsak av enkeltpersoner mot vedkommendes hjemland.
- Før en klage kan bringes inn for domstolen, må klageren ha utnyttet alle muligheter for behandling av saken for norske domstoler.
- Finner domstolen at det er handlet i strid med konvensjonen vil det bli konstatert en krenkelse, og den krenkede kan gis en etter omstendighetene rimelig økonomisk kompensasjon eller erstatning.
- Ministerkomiteen i Europarådet ser til at dommene blir overholdt.
Det er opp til det enkelte land å finne tiltak som retter opp krenkelsen. I de fleste barnevernssaker har foreldrene mulighet til få spørsmål om samvær og omsorgsovertakelse prøvd på nytt for norske domstoler. Dette vil også gjelde etter at saken har vært behandlet av den europeiske menneskerettsdomstolen. Barnekonvensjonen og norsk rett stiller krav til at barnets beste alltid skal være det grunnleggende hensyn i alle vurderinger av barnets situasjon.
- Ofte stilte spørsmål om EMD (echr.coe.int)
- Om den europeiske menneskerettsdomstolen (regjeringen.no)
- Klage til Domstolen (echr.coe.int)
EMD-avgjørelser januar 2024
EMD-avgjørelser september 2023
I september behandlet EMD i Strasbourg til sammen 22 barnevernssaker mot Norge. I ni av sakene ble Norge dømt. EMD konkluderte med at retten til familieliv etter artikkel 8 var brutt. Alle sakene har ventet på behandling i flere år. De ble klaget inn mellom årene 2017 og 2020 og gjelder tvangsadopsjon og fastsettelse av samvær etter omsorgsovertakelse.
I hovedsak er dette saker med like problemstillinger som allerede er avgjort av EMD, slik at det ikke er nye rettsavklaringer i disse. 13 saker ble avvist som åpenbart grunnløse. Også disse gjaldt barnevernstiltak som omsorgsovertakelse, samværsrestriksjoner og tvangsadopsjon.
28. september 2023
Saken gjaldt en fars klage over omsorgsovertakelse og utmåling av samvær med sine to barn. Klager fikk i 2020 medhold i EMD, som fant at omsorgsovertakelsen, herunder lavt utmålt samvær, krenket retten til familieliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. I etterkant av dommen klaget barnas far på ny til EMD. Klagen gjaldt to av barna som fortsatt var underlagt barnevernets omsorg. Klager ba om å få barna tilbakeført til seg, men vant ikke frem med dette i nasjonale domstoler. Han hadde videre blitt tilkjent samvær fire timer, fire ganger i året, og skulle ikke få kontakte barna gjennom telefon eller andre elektroniske medier. Klager anførte for EMD at opprettholdelsen av selve omsorgsovertakelsen stred mot EMK artikkel 8, og at det samme gjaldt den lave utmålingen av samvær.
EMD fant den nye klagen som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). EMD skriver blant annet at statene har vid skjønnsmargin når det gjelder omsorgsovertakelse, og at nasjonale domstoler hadde bygget på relevante og tilstrekkelige grunner da de videreførte omsorgsovertakelsen for de to barna. Sakkyndige psykologer hadde vurdert at tilbakeføring til foreldrene ville være skadelig for barna, og at barnas beste dermed var å forbli i fosterhjem. Barna hadde spesielle behov, men situasjonen hadde forbedret seg etter plassering i fosterhjem. Barna hadde selv også uttrykt ønske om å forbli i fosterhjemmet. EMD anså at myndighetene hadde dermed truffet en «fair balance» mellom de motstående hensyn. Når det gjaldt samværsutmålingen viste EMD blant annet til den tidligere dommen, og fant at prosessen denne gang ikke led av de samme svakhetene som sist. EMD skriver avslutningsvis at inngrepet i familielivet var proporsjonalt, og at klagen dermed måtte avvises som åpenbart grunnløs.
Norsk sammendrag finner du på Lovdata.no
12. september 2023
Saken gjaldt adopsjon mot en forelders vilje etter omsorgsovertakelse. EMD konstaterte krenkelse av EMK artikkel 8.
12. september 2023
Saken gjaldt klage over fastsettelsen av samvær etter omsorgsovertakelse. EMD fant krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8 i saken. Begrunnelsen hviler på tidligere rettspraksis mot Norge hvor det har blitt utmålt svært lavt samvær mellom barn og biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse uten tilstrekkelig tungtveiende grunner.
12. september 2023
Saken gjaldt klage over fastsettelsen av samvær etter omsorgsovertakelse. EMD fant krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8 i saken. Begrunnelsen hviler på tidligere rettspraksis mot Norge hvor det har blitt utmålt svært lavt samvær mellom barn og biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse uten tilstrekkelig tungtveiende grunner.
12. september 2023
Saken gjaldt klage over adopsjon etter omsorgsovertakelse etter EMK artikkel 8. EMD fant krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8 i saken. EMD viste i hovedsak til tidligere saker mot Norge, herunder Strand Lobben.
12. september 2023
Saken gjaldt klage over adopsjon etter omsorgsovertakelse etter EMK artikkel 8. EMD fant krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8 i saken. EMD viste i hovedsak til tidligere saker mot Norge, herunder Strand Lobben
12. september
Saken gjaldt klage over adopsjon etter omsorgsovertakelse etter EMK artikkel 8. EMD fant krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8 i saken. EMD viste i hovedsak til tidligere saker mot Norge, herunder Strand Lobben
Norsk sammendrag finner du på Lovdata.no
12. september 2023
Saken gjaldt klage over adopsjon etter omsorgsovertakelse etter EMK artikkel 8. EMD fant krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8 i saken. EMD viste i hovedsak til tidligere saker mot Norge, herunder Strand Lobben
12. september 2023
Saken gjaldt klage over adopsjon etter omsorgsovertakelse etter EMK artikkel 8. EMD fant krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8 i saken. EMD viste i hovedsak til tidligere saker mot Norge, herunder Strand Lobben
12. september 2023
Saken gjaldt klage over adopsjon etter omsorgsovertakelse etter EMK artikkel 8. EMD fant krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8 i saken. EMD viste i hovedsak til tidligere saker mot Norge, herunder Strand Lobben.
14. september 2023
Saken gjaldt påstått brudd på EMK artikkel 8 etter samværsrestriksjoner. Saken ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). Dermed forelå det ingen menneskerettsbrudd i saken.
14. september 2023
Saken gjaldt påstått brudd på EMK artikkel 8 etter samværsrestriksjoner. Saken ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). Dermed forelå det ingen menneskerettsbrudd i saken.
14. september 2023
Saken gjaldt påstått brudd på EMK artikkel etter samværsrestriksjoner. Saken ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). Dermed forelå det ingen menneskerettsbrudd i saken.
Saken gjaldt påstått brudd på både EMK artikkel 5, 6 og 8 etter fortsatt omsorgsovertakelse av barn utsatt for vold, ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). Dermed forelå det ingen menneskerettsbrudd i saken.
14. september 2023
Saken gjaldt påstått brudd på EMK artikkel 8 etter fratakelse av foreldreansvar og tvangsadopsjon. Saken ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). Dermed forelå det ingen menneskerettsbrudd i saken.
14. september 2023
Saken gjaldt påstått brudd på EMK artikkel 8, artikkel 9 (religionsfrihet) og første tilleggsprotokoll artikkel 2 etter fratakelse av foreldreansvar og tvangsadopsjon, hvor adoptivforeldrene var et likekjønnet par. Saken ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). Dermed forelå det ingen menneskerettsbrudd i saken.
14. september 2023
Saken gjaldt påstått brudd på EMK artikkel 6 og 8 etter samværsrestriksjoner og fratakelse av foreldreansvar. Saken ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). Dermed forelå det ingen menneskerettsbrudd i saken.
14. september 2023
Saken gjaldt påstått brudd på EMK artikkel 6 og 8 etter samværsrestriksjoner. Saken ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). Dermed forelå det ingen menneskerettsbrudd i saken.
14. september 2023
Saken gjaldt påstått brudd på EMK artikkel 8 etter fratakelse av foreldreansvar og tvangsadopsjon Saken ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). Dermed forelå det ingen menneskerettsbrudd i disse sakene. Saken ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). Dermed forelå det ingen menneskerettsbrudd i saken.
14. september 2023
Saken gjaldt påstått brudd på EMK artikkel 8 etter omsorgsovertakelse og samværsrestriksjoner. Saken ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). Dermed forelå det ingen menneskerettsbrudd i saken.
14. september 2023
Saken gjaldt samværsrestriksjoner. Saken ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded»). Dermed forelå det ingen menneskerettsbrudd i saken.
Tidligere EMD-avgjørelser
Alle EMDs avgjørelser finnes lett tilgjengelig i fulltekst, enten på fransk eller på engelsk, på domstolens nettside. Norske sammendrag finnes på Lovdata.no
20. januar 2022
EMD konstatere krenkelse av artikkel 8 i den ene saken, og frifinnelse i den andre. Det siste året har de fleste av de mange sakene mot Norge fått forenklet behandling i komité, ettersom de gjelder spørsmål EMD mener allerede er tilstrekkelig avklart i domstolens praksis. De to sakene som nå er avgjort, er imidlertid avgjort i kammer, med sju dommere.
Les sakene på EMDs sider:
10. desember 2021
Saken har tidligere vært behandlet av EMD i kammer som i desember 2019 kom frem til at Norge hadde krenket klagerens rett til familieliv etter EMK artikkel 8.
Klageren anket saken inn for storkammeret i EMD for å få prøvet spørsmålet om retten til religionsfrihet mer inngående. Storkammeret kom i sin avgjørelse til samme resultat som i den opprinnelige dommen.
25. november 2021
EMD konstatere krenkelse av artikkel 8 i to av sakene. Les sakene på EMDs sider:
- M.F. v. Norway, (Application Number 5947/19) on 25/11/2021
- E.H. v. Norway, (Application Number 39717/19) on 25/11/2021
Den tredje saken, S.A. v. Norway, (Application Number 26727/19) on 25/11/2021, ble avvist som åpenbart grunnløs. Les tredje og avviste sak på EMDs sider
30. september 2021
EMD konstatert ikke-krenkelse i den ene saken. Den andre saken ble avvist som åpenbart ubegrunnet.
Les dommene på EMDs sider:
1. juli 2021
Spørsmålet i disse sakene var om vedtak om omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær var en krenkelse av retten til familieliv i EMK artikkel 8. EMD konkluderte med krenkelse av artikkel 8, fordi myndighetene for tidlig hadde gitt opp målet om en gjenforening av barn og foreldre, og som en følge av det gitt lite samvær.
Les dommene på EMDs sider:
1. juli 2021
Spørsmålet i denne saken var om en tvangsadopsjon innebar en krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8. EMD kom til at det forelå en krenkelse, fordi det ble gitt så lite samvær etter omsorgsovertakelsen at det ikke var mulig å utvikle noen meningsfull relasjon mellom barnet og faren. Når det var tilfelle, kunne ikke manglende bånd mellom dem være en del av begrunnelsen for adopsjonen. Det sjeldne samværet innebar også at det ikke forelå noe grunnlag for å vurdere fars omsorgsevner på tidspunktet for adopsjonen.
Les dommen på MDS sine sider:
1. juli 2021
Sakene var ikke kommunisert til Norge, noe som innebærer at de ikke var undergitt en ordinær behandling med partsinnlegg. EMD kom til at det var åpenbart at det ikke forelå noen krenkelse av EMK.
Les dommene på EMDs sider:
17. desember 2020
Saken ble avvist av EMD med hjemmel i EMK artikkel 35 nr. 1 med begrunnelse i at nasjonale rettsmidler ikke var uttømt. Ettersom barna var tilbakeført da foreldrene klaget til EMD, ville kompensasjonen vært av deklaratorisk og kompenserende karakter. Dette kunne foreldrene ha oppnådd gjennom fastsettelsessøksmål for brudd på EMK artikkel 8 for nasjonale domstoler, noe som ikke var gjort.
22. desember 2020
Spørsmålet i saken var om avgjørelsen om fratakelse av foreldreansvar og adopsjon av klagerens barn innebar en krenkelse av familieliv etter artikkel 8. EMD konkluderte enstemmig med at Norge har krenket klagerens rettigheter etter artikkel 8.
17. desember 2019
Spørsmålet i saken var om det forelå krenkelse av artikkel 8 på grunn av omsorgsovertagelsen, besøksnektelse, og holde adressen til barnet skjult adresse. EMD konkluderte enstemmig med at Norge har krenket klagernes rettigheter etter artikkel 8
17. desember 2019
Spørsmålet i saken var om avgjørelsen om fratakelse av foreldreansvar og adopsjon av klagerens barn innebar en krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8 og artikkel 9. EMD konkluderte enstemmig med at Norge har krenket klagernes rettigheter etter artikkel 8. Artikkel 9 ble ikke vurdert.
19. november 2019
EMD mener Norge har krenket foreldrenes menneskerettigheter når det gjelder samvær med barnet, men ikke dømt Norge for selve omsorgsovertakelsen.
7 september 2017
Spørsmålet i saken var om det utgjorde brudd på artikkel 8 at nasjonale myndigheter avgjorde å plassere et barn i fosterhjem utenfor familien, selv om det forelå et alternativ innenfor nærmeste familie. EMD konkluderte med at myndighetenes avgjørelse om å plassere barnet i et fosterhjem utenfor familien, ikke innebar en krenkelse av artikkel 8.
30 november 2017 og 10. september 2019
Spørsmålet i saken var om avgjørelsene om plassering i fosterhjem, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon av førsteklagerens barn innebar en krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8. EMD konkluderte med fire stemmer mot tre med at det ikke forelå krenkelse av artikkel 8.
Denne saken ble behandlet på nytt i EMDs Storkammer 17. oktober 2018, se opptak av høringen.
Dom falt i saken 10. september 2019. 13 av 17 dommere mener at den norske rettsavgjørelsen om å tillate adopsjon mot morens vilje utgjør et brudd på artikkel 8 i den europeiske menneskerettskonvensjonen. Les dommen på nettsidene til EMD.
26 april 2018
Saken omhandlet norske myndigheters vedtak om omsorgsovertakelse og adopsjon fra en mor. Spørsmålet var om norske myndigheters vedtak om omsorgsovertakelse og tvangsadopsjon var en krenkelse av retten til respekt for privatliv og familieliv etter artikkel 8. EMD konkluderte med at det ikke forelå et uforholdsmessig inngrep i klagerens rett til privatliv og familieliv etter artikkel 8 (1). Følgelig forelå det ingen krenkelse av artikkel 8 i den foreliggende saken.
6. september 2018
Saken gjaldt spørsmålet om å nekte samvær for et foreldrepar som er fratatt omsorgen for sitt barn innebærer en krenkelse av artikkel 8 om retten til privatliv og familieliv. Etter en konkret helhetsvurdering konkluderte EMD at det forelå en krenkelse av artikkel 8.
10. mars 2020
Spørsmålet i saken var om avgjørelsen om fratakelse av foreldreansvar og tvangsadopsjon av klagerens barn innebar en krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8. EMD konkluderte enstemmig med at Norge har krenket klagernes rettigheter etter artikkel 8.
10. mars 2020
Spørsmålet i saken var om omsorgsovertakelse med begrensning i samvær var en krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8. EMD konkluderte enstemmig med at Norge har krenket klagernes rettigheter etter artikkel 8.