Lovendringer som er relevante for barnevernsreformen

Endringer i barnevernloven fra 2021

Årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret

Fra 1. januar 2021 er det krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret. Formålet med en tilstandsrapport er å gi kommunestyret bedre innsikt i tilstand, utvikling og viktige problemstillinger i barnevernet. Målet er bedre prioriteringer og kontroll i kommunene.

Endringer i barnevernloven fra 1. januar 2022

Kommunens overordnede ansvar

Fra 1. januar 2022 skal kommunen fremme gode oppvekstvilkår gjennom tiltak for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsvansker. Kommunen skal sørge for å samordne sitt tjenestetilbud til barn og familier. Kommunestyret skal også selv vedta en plan for det forebyggende arbeidet (§ 3-1).

Det gjøres også en endring i bestemmelsen om kommunens oppgaver (§ 2-1). Det vil ikke lenger følge av loven at det er barnevernsleder som har ansvaret for oppgaver etter loven. Hovedformålet med endringen er å understreke og styrke kommuneledelsens ansvar for den overordnede styringen av barnevernstjenesten. Videre presiseres det at barnevernstjenestens ansvar er å gi hjelp, omsorg og beskyttelse når det er nødvendig på grunn av barnets omsorgssituasjon eller atferd (§ 3-1).

Krav til kompetanse og veiledningsplikt

For ansatte i tjeneste som skal utføre nærmere bestemte oppgaver, innføres det krav til kompetanse på masternivå eller tilsvarende, eller med bachelor og minst fire års arbeidserfaring (§ 2-1 a). Kravet vil gjelde fra 1. januar 2031. Det gis mulighet for unntak fra kravet dersom det er vanskelig å få kvalifisert personell (§ 2-1 b).

Kommunen får også en plikt til å tilby veiledet praksis når en utdanningsinstitusjon ber om det (§ 2-1). Det samme vil gjelde for Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Utredning i senter for foreldre og barn

Det innføres en adgang til å fatte vedtak om utredning i senter for foreldre og barn når det er nødvendig for å avklare omsorgssituasjonen for et barn. Det er Bufetat som avgjør om en slik utredning skal tilbys, men barnevernstjenesten må fatte vedtak om dette. Det må foreligge samtykke fra foreldre som skal utredes. Vilkåret for slik utredning er at den må være nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt. Dette innebærer at det må være reell tvil om hvorvidt vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede. Det er en forutsetning for gjennomføringen av vedtaket at Bufetat tilbyr slik utredning. Barnevernstjenesten bør derfor ikke fatte vedtak før det er avklart om Bufetat tilbyr døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn i saken.

Andre endringer

Det gjøres enkelte andre mindre endringer som du kan lese om på stortinget.no.

Ny barnevernslov trer i kraft i 2023. Bufdir har laget en egen temaside om den nye loven.

Nye bestemmelser om samarbeid- og samordning - fra august 2022

Stortinget har vedtatt nye samarbeidsbestemmelser i 14 velferdstjenestelover som trer i kraft fra 1. august 2022. På Bufdirs området er det endringer og nye regler i barnevernloven, krisesenterloven og familievernkontorloven.

Formålet med endringene er å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom velferdstjenestene. Det blir også tydelig hvem som har hovedansvaret for å samordne tilbudene.

I barnevernloven blir det endringer i §§ 3-2, 3-2 a og 6-5. I krisesenterloven blir det endringer i § 4 og en ny § 6 a og i familievernkontorloven blir det en ny § 1 a.
Denne teksten handler om endringene i barnevernloven.

Barnevernstjenestens samarbeidsplikt

Barnevernstjenesten får plikt til å samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Samarbeidsplikten gjelder for samarbeid i enkeltsaker (individnivå) og samarbeid utover oppfølging av det enkelte barn/ungdom (arbeid på systemnivå). Dette følger av endret § 3-2 første og tredje ledd.

Kommunens samordningsplikt

Kommunen skal samordne tjenestetilbudet til barn som trenger helhetlige og samordnede tjenester. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal instans som skal ivareta samordningen. Dette følger av endret § 3-2 andre ledd i barnevernloven. Denne bestemmelsen kan ses i sammenheng med § 3-1 første ledd andre punktum som gir kommunen en plikt til å samordne sitt tjenestetilbud til barn og familier.

Rett til individuell plan

Barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester får en rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf. endret § 3-2a. Barnevernstjenesten skal samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tjenestetilbud for barnet. En avgjørelse om ikke å tilby individuell plan kan påklages til statsforvalteren, jf. endret § 6-5 første ledd.

Tverrsektoriell veileder om endringene i velferdstjenestelovgivningen

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne -, ungdoms- og familiedirektoretat, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å lage en felles tverrsektoriell veileder. Den skal forklare lovendringene og utdype bestemmelsene, og være et praktisk hjelpemiddel for tjenestene. Gå til veilederen Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier (hdir.no)

Direktoratene har også fått i oppdrag å evaluere lovendringene over en 5-årsperiode. Arbeidet ledes av Utdanningsdirektoratet. Evalueringen skal undersøke hvordan lovendringene iverksetter i praksis og hvordan de etterleves.