Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Barnevernsreformen

Kommunens finansieringsansvar

Kommunene har fått et økt finansieringsansvar for barnevernstiltak gjennom fullt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem. I tillegg har egenandelene for bruk av spesialiserte fosterhjem, institusjon og akuttiltak økt, mens egenandelen for spesialiserte hjelpetiltak har gått ned.

Kompensasjon til kommunene

Kommunene blir kompensert for økt økonomisk ansvar for barnevernet gjennom en økning i rammetilskuddet (kapittel 571 post 60) over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. I 2022 ble det overført 1 310 millioner kroner for å kompensere kommunene for det økte finansieringsansvaret. I 2023 økes rammetilskuddet med ytterligere 498 mill. kroner med bakgrunn i at kommunene i 2022 i større grad betalte gamle (lavere) egenandeler for eksisterende plasseringer i spesialiserte fosterhjem pog beredskapshjem.

Kompensasjonen blir i utgangspunktet fordelt etter delkostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet. I en overgangsperiode fordeles halvparten (928 mill. kroner) etter kommunenes andel av faktiske utgifter (innbetalte egenandeler) til statlige tiltak i 2020. Denne overgangsperioden ble utvidet fra to til tre år i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 Endring av Prop. 1 S (2021–2022) Statsbudsjettet 2022.

Fullt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem

Bufetat har tidligere hatt medfinansieringsansvar for fosterhjem gjennom refusjonsordningen for kommunale utgifter til ordinære fosterhjem. Denne ordningen ble avviklet fra og med 31.12.2021, og kommunene har nå fullt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem.

Bufdir har utviklet faglige anbefalinger til en standardisering av økonomiske rammevilkår for fosterhjem som kommunene har ansvaret for. Faglige anbefalinger om økonomiske rammer for fosterhjem.

Midlene Bufetat har brukt på dette tidligere, inkludert midlene til refusjon av nærmiljøbaserte tiltak er overført til kommunene. Det er beregnet at refusjonsordningen ville utgjort om lag 395 millioner kroner i 2022, og er en del av de midlene som er overført til kommunesektoren over rammetilskuddet.

Endrede egenandeler for statlige barnevernstiltak

Barnevernsreformen innebærer at kommunen må betale høyere egenandeler for statlige barnevernstiltak. Dette blir gjort fordi statlige barnevernstiltak ikke skal bli relativt billigere fra 2022, når kommunene får økt finansieringsansvar for fosterhjem (se omtalen over). Økte egenandeler skal også styrke kommunenes insentiver til å satse på forebygging og tidlig innsats.

Hvordan vil de økonomiske konsekvensene bli i din kommune?

På nettsidene til KS kan du se hvordan konsekvensene kan bli i din kommune.

Ta forbehold om at bildet i 2022 kan være annerledes enn det som fremgår her, da beregningene tar utgangspunkt i faktisk bruk av statlige tiltak i kommunene i 2020. Endringer i den enkelte kommunes bruk av statlige tiltak vil påvirke beregningene.

Erfaringer fra tre forsøkskommuner

Vi har samlet de viktigste læringspunktene fra forsøket med ny ansvarsdeling mellom kommune og stat på barnevernsområdet. Barnevernsreformen er mindre omfattende enn forsøket, men vi har oppsummert det vi mener kan være et nyttig kunnskapsgrunnlag.