Kommunens ansvar for å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker

Det er kommunen som har ansvaret for det forebyggende arbeidet. Det betyr at kommunen selv må bestemme hvilket ansvar de ulike tjenestene i kommunen skal ha.

Kommunestyret skal vedta en plan

Kommunestyret skal vedta en plan for kommunens arbeid med å forebygge at barn og unge blir utsatt for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer, jf. barnevernsloven § 15-1 annet ledd. Målet med planen er å bidra til overordnet forankring av det forebyggende tilbudet og av fordelingen av kommunens ressurser til dette arbeidet. (Prop. 133 L 2020-2021 kap. 25). At kommunestyret selv skal vedta planen innebærer at ansvaret ikke kan delegeres.

Les om kravene til planen i saksbehandlingsrundskrivet punkt 12.1.1.

Slik kommer dere i gang med planarbeidet

Planen for kommunens arbeid rettet mot barn og unges oppvekstsvilkår, kan inngå i de ordinære planprosessene etter plan- og bygningsloven.

Det kan være nyttig å se på folkehelseloven for å komme i gang med planarbeidet. Folkehelseloven bygger på Plan- og bygningsloven og angir en arbeidsform for forebygging. Dere kan benytte det systematiske folkehelsearbeidet i kommunen som metodikk når dere utvikler planen for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer. 

• «Systematisk folkehelsearbeid – veileder til lov og forskrift»(Helsedirektoratet.no)
• Veiledningsmateriell om kommunalt planarbeid etter plan- og bygningsloven(regjeringen.no)

Hvem bør være involvert i planen?

Planen for å forebygge at barn og unge blir utsatt for for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer er forankret i barnevernsloven, men omfatter flere etater i kommunen. Det er viktig at relevante etater og tjenester i kommunen bidrar inn i utarbeidelsen av planen, og at planen forankres på ledernivå i alle tjenester som berøres av planen. Det er kommunestyret selv som skal vedta planen og dette ansvaret kan ikke delegeres.

Velferdstjenestene i kommunen har plikt til å samarbeide med andre offentlige instanser og andre tjenesteyterne. Det er fordi den enkelte tjenesten og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Dette blir ofte omtalt som samarbeid på systemnivå.

Det er viktig at kommunen ser plikten til å samarbeide på systemnivå sammen med kommunens plikt etter barnevernsloven § 15-1.Kommunens plan for å forebygge at barn og unge blir utsatt for for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer, blir en del av kommunens system for samarbeid på systemnivå.

Planen skal beskrive

• hva som er målene for arbeidet
• hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles mellom etatene i kommunen
• hvordan etatene skal samarbeide, jf. barnevernsloven § 15-1 andre ledd.

Les mer i veilederen Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier, kapittel 2 (Helsedirektoratet.no)

Bedre plan og mer treffsikre tiltak med medvirkning fra barn og unge

Medvirkning fra barn og unge kan gi et bedre kunnskapsgrunnlag for innholdet i den forebyggende planen.

Les mer om barn og unges rett til medvirkning, og hvordan involvere barn og unge i kommunalt planarbeid

Eksempler på hvordan kommuner har løst planen etter barnevernsloven §15-1

Mange kommuner har allerede en eller flere delplaner som inneholder tiltak for å forebygge og fremme barn og unges oppvekstsvilkår, for eksempel folkehelseplaner og oppvekstplaner. Kommunen bør se den forebyggende planen i sammenheng med eller avgrenset mot andre planer i kommunen som omhandler barn og unge.

Bufdir har samlet inn eksempler på planer for forebygging fra kommuner i hele landet via Statsforvalterne. Eksemplene viser at kommuner har løst arbeidet med planen på ulike måter. Noen kommuner har laget en egen temaplan for forebygging av atferdsvansker og omsorgssvikt, mens andre kommuner har valgt å integrere planen i en helhetlig oppvekstplan, eller som en delplan i tilknytning til oppvekstplanen.