Erfaringer fra tre forsøkskommuner

På denne siden har vi samlet de viktigste læringspunktene fra forsøket med ny ansvarsdeling mellom kommune og stat på barnevernsområdet. Barnevernsreformen er mindre omfattende enn forsøket, men vi har oppsummert det vi mener kan være et nyttig kunnskapsgrunnlag.

Om forsøket

Forsøket ble gjennomført i perioden 2016 – 2019 og videreføres frem til barnevernsreformen iverksettes i 2022 i Alta og Færder kommune. Røyken avsluttet forsøket i 2019.

I forsøket har de tre kommunene fått et helhetlig ansvar for barnevernet, og de har overtatt ansvaret for de fleste oppgavene knyttet til det statlige barnevernet. Forsøkskommunene har også overtatt det fulle finansieringsansvaret for barnevernet og fått økt rammetilskudd til dette.

Oppgavefordeling på barnevernsområdet

Oversikten viser oppgavefordeling:

• før barnevernsreformen (til og med 2021)
• under forsøket (til og med 2021)
• fra 2022 da barnevernsreformen ble iverksatt

Oversikten er hentet fra sluttrapporten til Deloitte og Telemarksforskning, og er bearbeidet av Bufdir.

Kommunene må forberede seg godt for å lykkes

Det å overta nye oppgaver og ansvar innebærer krevende endringsarbeid i kommunen. For å lykkes med barnevernsreformen er det avgjørende at dere som kommune forbereder dere grundig på hva det nye ansvaret vil innebære, både faglig og økonomisk. 

Kommunestørrelse har betydning for tiltak

Hvor stor kommunen deres er, har betydning for hvilke tiltak som egner seg for dere. For små kommuner vil det uansett være viktig å etablere et samarbeid på tvers av kommunegrensene for å ivareta de nye oppgavene på en god måte. De tre kommunene i forsøket hadde over 20 000 innbyggere. 

Rammetilskudd

Rammetilskuddet som kommunene får, vil ikke bli endelig avklart før høsten 2021. Dere får imidlertid god informasjon og klare indikasjoner på de økonomiske rammebetingelsene før den tid. Les sluttrapport for følgeevaluering av forsøket på regjeringen.no

Erfaringer

Et sammendrag av erfaringer fra forsøket.

Organisering og implementering av nye oppgaver

Styring og kontroll: Erfaringene fra forsøkskommunene viser at det å ta over nye oppgaver stiller høye krav til styring og kontroll. Dette må til for å sikre at kravene til kvalitet, etterlevelse av regelverket og måloppnåelse ivaretas – både i de nye oppgavene og i de andre lovpålagte oppgavene i tjenesten. Kommunene må sikre tilstrekkelig kapasitet og stabilitet, systemer og rutiner i tjenesten, i tillegg til at de må jobbe systematisk med kultur og ledelse.  

Aktiv deltakelse og dedikerte ressurser: Barnevernstjenesten må delta aktivt i endrings- og utviklingsarbeidet. Samtidig bør det dedikeres egne ressurser, både faglig og administrativt, for å sikre god implementering av de nye oppgavene. 

Forankring og involvering: Tydelig forankring og involvering av barnevernstjenesten i arbeidet er avgjørende for å kunne oppnå de ønskede effektene av reformen. Dette gir kommunene mulighet til å utvikle gode og nødvendige tiltak.

Tilstandsrapporter: Jevnlige tilstandsrapporter er et nyttig virkemiddel for å sikre at kommuneledelsen har god oversikt over barnevernet. Et forslag om å lovfeste kravet om en årlig tilstandsrapport er vedtatt og trer i kraft 1.januar 2021. Les mer om årlig tilstandsrapportering til kommunestyret

Kunnskapsbasert barnevern

Systematisk og strategisk arbeid med kompetanseutvikling- og styring: Erfaringene fra forsøkskommunene viser at det er viktig å jobbe systematisk og strategisk med kompetanseutvikling og -styring. Dette innebærer å gjøre grundige analyser og ha en klar plan for hvilken kompetanse det er behov for, hvordan denne skal skaffes, og hvordan den skal gjennomføres i tjenestene. I kartleggingsarbeidet er det viktig å huske behovene i den ordinære tjenesten, ikke bare behovene til de som skal ivareta de nye oppgavene.

Tilstrekkelig kapasitet: Det er viktig å sikre tilstrekkelig kapasitet i form av tid og penger til å gjennomføre kompetansetiltak.

Ta høyde for svakheter: Økt ansvar kan synliggjøre svakheter i systemene og rutinene i tjenesten som dere ikke har vært klar over tidligere, eller som ikke tidligere har fått konsekvenser. Når dere nå skal overta et større ansvar, må dere ta høyde for dette. 

Kompetanseløft: Den pågående kompetansesatsing i kommunalt barnevern gir kommunene mange muligheter til å løfte kompetansen i tjenesten.

Sikre godt forebyggende arbeid

Godt forebyggende arbeid fører ikke nødvendigvis til færre inngripende saker – tvert om kan stor innsats rettet mot forebygging innebære flere alvorlige saker ved at mørketallene blir redusert. 

God hjelp på alle nivåer: Det er viktig å sikre en balansert styrking av tiltak, og kommunen må sikre at den kan tilby god hjelp på alle nivåer i tiltakspyramiden, og at denne hjelpen er tilgjengelig når behovet oppstår.  

Klare roller og ansvar for forebygging: Det er avgjørende å ansvarliggjøre alle tjenestene i det forebyggende arbeidet. For å sikre dette bør dere definere klare roller og ansvar for forebygging. 

Adskilte roller knyttet til ansvar for universelle, selekterte og indikerte tiltak: I forsøket har kommunene sett at det kan være hensiktsmessig å dedikere adskilte roller knyttet til ansvar for universelle, selekterte og indikerte tiltak for å sikre at tilbud på alle nivåene ivaretas på en god måte. 

Sikre god tilgang til tiltak tilpasset barn med ulike behov

Tilgjengelighet til personellet: Tilgang på tiltak innebærer at det både må være tilstrekkelig kompetanse og kapasitet, i form av tilgjengelighet til personellet som utfører tiltakene. Det er viktig at det er tilbud om rett hjelp til rett tid.  

Rekruttering av familie og nettverk: Erfaringene fra forsøket viser at det er lite hensiktsmessig å bygge opp en fosterhjemsbank i kommunal regi. Kommunenes arbeid knyttet til rekruttering av fosterhjem bør konsentreres om familie og nettverk.  

Egne ressurser til fosterhjemsoppgaver: Det bør settes av egne ressurser/roller til å ivareta fosterhjemsoppgaver (opplæring og veiledning). Det må samtidig sikres eierskap og kompetanse i tjenesten for øvrig for å unngå at arbeidet blir for avhengig av enkeltpersoner.  

Hjelp med utgangspunkt i barnets helhetlige livssituasjon: Reell medvirkning krever tydelig og konsekvent prioritering fra ledelsesnivå i tjenestene. 

Samhandling mellom nivåene i barnevernet  

For å sikre læring på tvers av nivåene i barnevernet er det en fordel å etablere noen faste møtepunkter mellom Bufetat og kommunen.  

Sikre god og effektiv ressursutnyttelse

Gå systematisk gjennom tilbud og vilkår i forbindelse med anskaffelse av tiltak: Ved å gå systematisk gjennom tilbud og vilkår i forbindelse med anskaffelse av tiltak, og gjøre vurderinger av disse opp mot barns behov, er det mulig både å kutte kostnader og å sikre et tilpasset tilbud til det enkelte barnet.  

Risiko for kommunen: Økt økonomisk ansvar styrker insentivene til kostnadskontroll og å velge rett tiltak til rett tid, men manglende kapasitet og kompetanse kan hindre kommunen fra å få dette til i praksis. Kommuner som ikke har den nødvendige kapasiteten, risikerer høyere kostnader og enda større press på kapasiteten.  
 
Det kan være en betydelig økonomisk risiko for mindre kommuner å overta fullt finansieringsansvar for dyre plasseringstiltak.