Nordmenns holdninger til skeive blir stadig mer positive, og et stort flertall vil forby konverteringsterapi. Men mange er usikre på et tredje juridisk kjønn. Det viser en ny holdningsundersøkelse som publiseres i dag. 

– Tallene viser at vi går i retning av mer aksept for de av oss som anser seg som homofile, lesbiske, bifile eller som bryter med kjønnsnormer – og det synes vi er svært gledelig, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.

Det er fjerde gang en slik holdningsundersøkelse utføres; den første i 2008, så i 2013 og 2017 og nå i 2022. Årets undersøkelse er gjennomført av et representativt utvalg av befolkningen og 1305 personer deltok. Undersøkelsen er utført av Opinion på oppdrag fra Bufdir og kultur- og likestillingsdepartementet og kan lese i sin helhet her.

– Det er oppløftende å se at mange av tallene peker i riktig retning i landet vårt. Selv om vi ikke er helt i mål, har vi blitt mer tolerante. Og de som protesterer mot regnbueflagg, pride og andre skeiveuttrykk er heldigvis i mindretall, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Hovedfunn holdninger over tid:

  • Holdninger til lhbt-personer blir stadig mer positive. For eksempel:
    • 83 % svarer positivt til at to personer av samme kjønn lever sammen som par i 2022, mot 70 % i 2008.
    • 66 % oppgir at de er positive til lesbiske kvinner/jenter i 2022, mot 47 % 2008.
    • 51 % oppgir at de er positive til personer som har skiftet kjønn i 2022, mot 36 % i 2013 da spørsmålet ble stilt for første gang.
  • Flere uttrykker at de er positive til at skeive par viser kjærtegn i offentligheten (holde hender og kysse), sammenlignet med i 2017. For eksempel:
    • 62 % er positive til at to menn holder hender på et offentlig sted, mot 55 % i 2017.
    • 60 % er positive til at to personer som ikke passer med noen av de tradisjonelle kjønnskategoriene, holder hverandre i hånden på offentlig sted, mot 53 % i 2017.
    • 52 % er positive til at to kvinner kysser på et offentlig sted, mot 42 % i 2017.
  • Sammenlignet med tidligere år, oppgir en mindre andel at de har flyttet seg for å skape mer avstand fra en lhbt-person. For eksempel:
    • 4 % har flyttet fra en homofil mann, mot 9 % i 2013 og 2017.
    • 1 % har flyttet seg fra en lesbisk kvinne, mot 3 % i 2013 og 4 % i 2017.
    • 4 % har flyttet seg fra en transperson, mot 9 % i 2013 og 8 % i 2017.

Les mer og finn oppdaterte tall fra den nye undersøkelsen på lhbtiqtall.no

– I det store og det hele ser vi en positiv trend i årene siden vi begynte med slike holdningsundersøkelser. Det er svært viktig for Bufdir å få gode tall på hvordan minoriteter har det i Norge, men også på hvordan majoriteten ser på dette. Vi vil samle slik kunnskap slik at vi kan utforme politikk som sørger for gode og hele liv for hele befolkningen, minoritet som majoritet, sier Bjørshol. 

Nye spørsmål i 2022

I 2022 har også undersøkelsen tatt for seg konverteringsterapi og spørsmål om et tredje juridisk kjønn. 67 % er enig i at det bør være forbudt å drive konverteringsterapi, mens 12 % er uenige. Nesten 7 av 10 er uenige i at det er mulig å endre seksuell orientering og/eller kjønnsidentitet, ved bruk av konverteringsterapi. Kun en liten andel er enige (7 %).

– Det er fint at vi har folket med oss i arbeidet vi nå gjør for å forby konverteringsterapi. Vi har et lovforslag på trappene som jeg håper kan få slutt på denne grusomme praksisen en gang for alle, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

– Bufdir har i vårt høringssvar om et forbud mot konverteringsterapi, vært tydelige på at dette er en praksis som bør forbys. Her er vi tydeligvis på linje med befolkningen ellers, sier Anna Bjørshol i Bufdir.

Det er mer usikkerhet rundt spørsmålet om et tredje juridisk kjønn. 26 % av befolkningen er enige i at det bør finnes et tredje juridisk kjønn i Norge, mot 39 % som er uenige. Samtidig oppgir 34 % at de verken er enige eller uenige, eller er usikre.

– I disse dager utreder nå Bufdir hvordan og konsekvensene av, et tredje juridisk kjønn vil bli. Tallene fra holdningsundersøkelsen vil gå inn i dette arbeidet. Vi vil forhåpentligvis levere utredningen til Kultur- og likestillingsdepartementet i mars 2023, sier Anna Bjørshol.