I dag har kvinner og menn nesten like høy yrkesdeltakelse. Samtidig er arbeidsmarkedet kjønnsdelt. Dette innebærer blant annet at kvinner og menn i stor grad jobber i ulike sektorer, næringer og yrker, og at de er ulikt plassert i stillingshierarkiet.

Hovedpunkter

69 % av ansatte i offentlig sektor er kvinner

3 av 4 toppledere er menn

37 % av kvinner jobber deltid

Et delt arbeidsmarked

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet innebærer blant annet en kvinnedominert offentlig sektor, og at menn og kvinner har ulike yrker. Kvinner jobber i stor grad innen undervisning, helse og sosial, mens menn jobber hovedsaklig i privat sektor, innen industri og bygg og anlegg. Kvinner jobber oftere deltid enn menn. Kvinner og menn er også ulikt plassert i stillingshierarkiet.

Det er videre ulikheter også mellom kvinner og mellom menn som blant annet kan være knyttet til det å ha nedsatt funksjonsevne. Les mer om arbeidsdeltakelsen til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Økende andel kvinner i mannsdominerte yrker

Det er en økende andel kvinner i mannsdominerte yrker, noe som bidrar til en bevegelse mot redusert kjønnsdeling i arbeidsmarkedet (Reisel 2014, Jensberg m.fl 2012). Dette gjelder spesielt yrker som krever høyere utdanning.

Over tid velger nå flere og flere kvinner tidligere mannsdominerte fag som medisin, jus og økonomi (Reisel og Teigen 2014). På grunn av blant annet lønn og status er det mer gunstig for kvinner å velge kjønnsutradisjonelt enn det er for menn.

Deltidsarbeid blant kvinner

4 av 10 kvinner jobber deltid. Det er et sammenfall mellom næringer med høy grad av deltidsarbeid og næringer med stor andel kvinner.

Det er vanlig å skille mellom lang deltid og kort deltid. Omtrent halvparten av deltidsarbeidende kvinner arbeider kort deltid, det vil si mindre enn 20 timer i uken.

Blant deltidsarbeidende er det mange som ønsker seg mer arbeid, likevel arbeider de fleste deltid fordi de ønsker det (Egeland og Drange 2014). Deltidsarbeid kan ha konsekvenser for pensjon, lønn og for utvikling av karrieren (NOU 2012: 15, 2012). 

Mannsdominans på toppen av stillingshierarkiet

I følge Global Gender Gap Report ligger Norge på 39. plass når det gjelder likestilling i topp-posisjoner. Mannsdominans i topp-posisjoner gjelder på nesten alle områder i arbeidslivet. Det siste tiåret har andelen kvinner i ledelse økt på alle nivå, også toppledelse (Halrynjo, Kitterød og Teigen 2015).

Konsekvenser av et kjønnsdelt arbeidsmarked

Et kjønnsdelt arbeidsmarked kan ha flere konsekvenser. For det første kan et kjønnsdelt arbeidsmarked hindre reell valgfrihet (NOU 2012:15, 2012). Et svært kjønnsdelt arbeidsmarked kan for eksempel innebære at en del ungdom ikke velger yrke etter evner og egnethet, men etter hva de oppfatter, eksempelvis gjennom normer, at de passer til.

For det andre kan man dermed risikere en dårlig utnyttelse av befolkningens ressurser (Reisel og Teigen 2014). Eksempelvis kan få kvinner i topplederstillinger bety at mye godt ledertalent ikke utnyttes (Halrynjo, Kitterød og Teigen 2015).

For det tredje henger kjønnsdeling på arbeidsmarkedet sammen med andre likestillingsutfordringer slik som kjønnsforskjeller i lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, utdanningsvalg og arbeidsdeling i familien. 

Arbeidsgiver har plikt til å jobbe for likestilling

Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at alle arbeidsgivere har plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn. Arbeidsgivere skal blant hindre lønnsforskjeller på grunn av kjønn og å legge til rette for at arbeidstakerne skal kunne kombinere arbeids- og familieliv. I tillegg har arbeidsgiverne plikt til å jobbe for å hindre seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Les mer om arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikter her: https://bufdir.no/Inkludering/arp/

Kilder

Halrynjo, S.,  Kitterød, H. & Teigen, M. (2015). Hvorfor så få kvinner på toppen i norsk næringsliv? En analyse av hva topplederne selv sier. Søkelys på arbeidslivet 32(1-2), s. 111-139

Jensberg, H., Mandal, R. & Solheim, E. (2012). Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet 1990-2010. Kontinuitet eller endring? Rapport A21906. Trondheim: SINTEF

Reisel, L. & Teigen, M. (2014). Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal Akademisk

Reisel, L. (2014). Kjønnsdelte utdanningsvalg. I  L. Reisel og M. Teigen (red.) Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal Akademisk

Egeland, C. & Drange, I. (2014). Frivillig deltid – kun et spørsmål om tid? AFI rapport 2014(4)

NOU 2012:15 (2012). Politikk for likestilling. Hentet 28/11/2016. Oslo: Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Rådgiver