Utviklingshemming er definert slik: «Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, f. eks. kognitive, språklige, motoriske og sosiale. Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser.» 

Dette betyr at

  • Evnenivået må være betydelig svekket. Mental fungering skal ligge under et IQ-nivå på 70.
  • Sosial modenhet og evne til å tilpasse seg (adaptive ferdigheter) skal være betydelig svekket. Funksjonsvanskene skal ha vist seg før fylte 18 år.
Ulike grader av utviklingshemming

Vanligvis deles utviklingshemming inn i fire grader :

  • Lett utviklingshemming: IQ 50-69
  • Moderat utviklingshemming: IQ 35-49
  • Alvorlig utviklingshemming: IQ 20-34
  • Dyp utviklingshemming: Under 20

Kognitive funksjoner og evne til å tilpasse seg utvikler seg og endrer seg gjennom hele barndommen for barn med typisk utvikling så vel som for barn med utviklingshemming. For å kunne vurdere grad av utviklingshemming må en derfor se tilpasningsferdigheter i forhold til alder

Førskolealder (0-6)

  • Lett: Barnet kan utvikle sosiale og kommunikative ferdigheter. Motorisk koordinering er lett svekket. Diagnostiseres ofte i senere alder
  • Moderat: Barnet kan snakke eller lære å kommunisere; noe vansker med sosial forståelse; noe redusert motorisk koordinasjon; har nytte av ADL-trening.
  • Alvorlig: Barnet kan si noen få ord, har begrensede ferdigheter i tale; kan lære noen ADL-ferdigheter; motorisk koordinering er tydelig redusert.

Skolealder (6-20)

  • Lett: Eleven kan lære seg skoleferdigheter tilsvarende ca. 6.klasse, i siste del av tenårene: «passende» sosiale ferdigheter.
  • Moderat: Eleven kan lære noen sosiale ferdigheter og ferdigheter tilpasset enkelte yrkesfag; noen skolefaglige ferdigheter som på grunntrinnet. Eleven kan reise alene på kjente plasser.
  • Alvorlig: Eleven kan snakke eller lære å kommunisere. Eleven kan lære enkle vaner knyttet til egenomsorg (helse); har nytte av innlæring av rutiner.
Symptomer og kjennetegn

Symptomer og kjennetegn

Jo mer alvorlig utviklingshemmingen er, jo større er sannsynligheten for at barnet har tilleggsvansker og kroniske lidelser. Samtidig øker også sjansen for at diagnosen blir stilt tidlig.

Diagnostisering foretas av spesialisthelsetjenesten representert ved habiliteringstjenesten i fylkene. Ved diagnostisering inngår sykehistorie, kartlegging av tilpasnings-/(adaptive) ferdigheter og intelligenstest. 

  • Barn og unge med lettere utviklingshemming, vil møte vansker med å forstå jevnaldrenes språk og sjargong, særlig når denne forutsetter evne til abstraksjon og ironi.
  • Barna vil kunne ha vansker med å trekke logiske slutninger og se konsekvensene av sine handlinger.
  • Sosial kontakt og sosiale regler kan også være vanskelig, særlig i spontane relasjoner og situasjoner. 
  • Lett utviklingshemming fører til lærevansker i skolen.

Det er ofte først i skolealder at barnets intellektuelle begrensninger blir oppdaget. Det kan være vanskelig å skille lett utviklingshemming fra spesifikke lærevansker, ADHD eller atferdsproblemer.

Published 08. September 2015
Updated 06. January 2016