Situasjonen etter skolestart har vært preget av økende smittetall blant unge, usikkerhet rundt TISK-strategien, uoversiktlige tilstander i skolene og kommuner som har meldt om sprengt kapasitet. Situasjonen roet seg imidlertid i løpet av noen uker. Smittetallene er igjen dalende og det meldes om bedre kontroll ute i kommunene, og om at alle kommuner nå har barn og unge øverst på prioriteringslista i sin pandemihåndtering. Tjenestene viser god omstillingsevne og til tross for slitasje, strekker de seg langt for å komme raskt tilbake til normalt nivå. Nyere forskning fra Ungdata viser at flertallet av barn og unge i all hovedsak ser ut til å klare seg greit gjennom pandemien. Tall om generelle tendenser må allikevel ikke overskygge at mange barn og unge har hatt og fortsatt har det vanskelig. FHIs oppdaterte kunnskapsoppsummering underbygger kunnskapen om at pandemien har rammet svært ulikt, og at det er de som allerede hadde en vanskelig livssituasjon før pandemien som har blitt hardest rammet. Det er disse koordineringsgruppen er mest bekymret for langtidskonsekvensene hos. Tilbakemeldinger fra brukerorganisasjoner og hjelpelinjer indikerer at flere barn og unge har blitt utsatt for vold, men vi vet samtidig fra forskning at det statistiske utslaget av dette først kan bli synlig om mange år. I tiden framover er det viktig at tjenestene fortsatt er proaktive når det gjelder å identifisere og nå ut til sine risikogrupper.

55 s., utgitt av Bufdir i 2021.