Alle kan en eller annen gang i livet komme i en vanskelig livssituasjon, hvor de har behov for hjelp og støtte til å ivareta egne barns omsorgsbehov. I slike tilfeller har barnevernet et ansvar for å hjelpe familien. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene.
Ofte er familien og barneverntjenesten enige om at familien skal få hjelp fra barnevernstjenesten. Hjelpen kan være ulike tiltak, som for eksempel råd og veiledning, støttekontakt, barnehageplass eller besøkshjem.
Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. De fleste som får hjelp av barnevernet, mottar hjelpetiltak i hjemmet. Hjelpetiltakene skal være med på å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen eller avlaste foreldrene.
Eksempler på hjelpetiltak er
- støttekontakt
- barnehageplass
- besøkshjem
Når barnevernstjenesten setter inn hjelpetiltak, skal de utarbeide en tiltaksplan for barnet. Dette skal skje i samarbeid med familien. Barnevernstjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om tiltakene hjelper barnet.
Barnevernstjenesten kan som hovedregel bare sette i verk hjelpetiltak hvis familien ønsker det. I noen tilfeller kan det gis pålegg om hjelpetiltak, men da må saken først behandles av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Foreldrene vil da få oppnevnt advokat, og kan møte i fylkesnemnda for å gi sitt syn på saken.
Hvis du er misfornøyd med hjelpetiltaket, kan du klage til barneverntjenesten innen en frist på tre uker fra du mottok det. Det kan være aktuelt å klage dersom:
- du ikke får den hjelpen du har bedt om
- du ønsker et annet tiltak eller mer av det tiltaket som du har fått
I klagen må du forklare hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til barnevernstjenesten. Klagen skal sendes til barnevernstjenesten, men hvis du ikke får medhold i klagen din blir saken sendt videre til fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.
Barnevernstjenesten skal alltid fatte vedtak (avgjørelse) når de iverksetter et hjelpetiltak. Hvis du har bedt om et bestemt tiltak, men ikke får det, skal barnevernstjenesten fatte vedtak om dette.
Det innebærer at barnevernstjenesten må skriftliggjøre avgjørelsen om at du ikke får tiltaket. Dette gjelder uansett om du har søkt skriftlig eller muntlig.
Familieråd - gode løsninger for barnet i slekt og nettverk
Familieråd er ikke et tiltak, men en metode som tas i bruk av stadig flere kommuner. Metoden tar utgangspunkt i ressursene som finnes i familien og nettverket til barnet, og bidrar til økt deltakelse fra de involverte. Et familieråd er et møte hvor familien samles med slekt og andre som er betydningsfulle for barnet. Møtet skal komme fram til en plan som skal ivareta barnets interesser og bedre familiens situasjon. Et familieråd er en måte å fatte beslutninger på som kan brukes på både hjelpetiltaksstadiet, når det er snakk om å plassere barnet utenfor hjemmet, og også i avslutningen av tiltak.
Eksempler på tiltak
I tillegg til disse nevnte tiltakene finnes andre mindre og større hjelpetiltak som varierer med barnas og familienes behov. Hvilke hjelpetiltak som tilbys kan også variere noe fra kommune til kommune. Kontakt den kommunale barneverntjenesten for ytterligere informasjon om aktuelle hjelpetiltak.
Barneverntjenesten kan i stedet for eller i tillegg til å iverksette konkrete hjelpetiltak gi barn og foreldre råd og veiledning. Barneverntjenesten kan på denne måten bygge på foreldrenes ressurser som omsorgspersoner for barnet slik at foreldrene i størst mulig grad settes i stand til å ivareta sine foreldrefunksjoner, uten at det blir nødvendig å sette inn andre tiltak. Råd og veiledning behøver ikke nødvendigvis å bli utført av barnevernet, men kan også ivaretas av andre faginstanser.
Dette er tiltak som gjerne benyttes i familier med lite nettverk, som har dårlig økonomi eller der barna trenger flere opplevelser, og andre rollemodeller.
Barn kan bli plassert utenfor hjemmet frivillig, med tvang og akutt. Frivillig plassering kan være
- plassering i fosterhjem.- både slektsfosterhjem eller kommunalt/statlig fosterhjem
- plassering på barnevernsinstitusjon med avtale og samtykke fra foreldre og eventuelt ungdommen selv.
- foreldre og barn kan også plasseres sammen på et familiesenter for foreldre og barn, etter samtykke fra foreldrene.
Barneverntjenesten kan sette inn tilsyn i hjemmet ved at en person kommer på anmeldte og/eller uanmeldte hjemmebesøk.
ICDP er et veiledningsprogram som tilbys til foreldre i grupper og ledes av en veileder. Målet med ICDP er å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i deres omsorgsrolle, og å fange opp de foreldrene som har større utfordringer enn andre.
Det er ulike grunner til at barnehage og SFO benyttes som hjelpetiltak. Blant annet kan det være hjelp til å bedre barnets samspill med voksne og jevnaldrende og å innarbeide struktur i hverdagen.
Parent Management Training Oregon (PMTO) er et individuelt behandlingstilbud for foreldre til barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som ofte kommer i konflikt med andre barn og voksne. PMTO tar utgangspunkt i at de sosiale omgivelsene i stor grad påvirker barnets tilpasning. Målet er å forandre barnets atferd gjennom nye familierutiner og handlinger.
Foreldrene får tilbud om opplæring slik at de blir i stand til å snu barnets negative utvikling. Foreldrene lærer at det er viktig å gi barnet ros og oppmuntring, samtidig som de får hjelp til å stille tydelige og realistiske krav og grenser for barnet. PMTO brukes også i fosterhjem og på barnevernsinstitusjoner.
Les mer om PMTO og ulike metoder for behandling av atferdsvansker
MST er et behandlingstilbud for familier med ungdom med alvorlige atferdsvansker. Det kan dreie seg om konflikter hjemme, utfordringer på skolen, uheldig innflytelse fra venner, rus eller kriminalitet. For mange ungdommer kan MST være et alternativ til plassering utenfor hjemmet (12-18 år).
Les mer om MST og ulike metoder for behandling av atferdsvansker
Funksjonell familieterapi (FFT) er et behandlingstilbud for familier hvor en ungdom (11-18 år) viser bekymrende atferd som vanskeliggjør samspillet i familien og i nettverket. Det kan dreie seg om konflikter hjemme utfordringer på skolen, uheldig innflytelse fra venner, rus eller kriminalitet.
I FFT settes ungdommens atferd i sammenheng med hvordan alle i familien gjensidig påvirker hverandre. Terapeuten møter hele familien på kontoret eller hjemme hos familien.
Les mer om FFT og ulike metoder for behandling av atferdsvansker
Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC) retter seg mot ungdom i alderen 14 til 18 år med alvorlige atferdsvansker, og som har behov for institusjonsopphold før de kan ha nytte av hjemmebaserte tiltak.
Barn og unge med atferdsvansker kan få hjelp og støtte gjennom effektive tiltak og behandlingsmetoder, både hjemme eller gjennom korte perioder på barneverninstitusjon etterfulgt av hjelp i hjemmet.
TIBIR-foreldregruppe ligner på metoden PMTO, men er tilpasset grupper av foreldre. Tiltaket retter seg mot foreldre til barn i alderen 4-12 år som har eller er i risiko for å utvikle atferdsproblemer. Siktemålet er å endre barns atferd gjennom foreldrenes deltagelse i foreldretrening. Ved å lære foreldrene ulike ferdigheter, samt endre samspillet mellom foreldre og barn er hovedformålet med dette tiltaket å stoppe, redusere eller forebygge atferdsvansker hos barn.
Les mer om TIBIR og ulike metoder for behandling av atferdsvansker
De utrolige årene er et program for foreldre til barn med atferdsproblemer i alderen 3-12 år. Programmet skal styrke omsorgspersonenes kompetanse i å forebygge og behandle atferdsproblemene til barna. Formålet er å redusere atferdsproblemene, i tillegg til å styrke barnets sosiale kompetanse og følelsesmessige reaksjoner.
Les mer om DUÅ og ulike metoder for behandling av atferdsvansker
ART- Aggression Replacement Training er et manualbasert program som retter seg mot barn og unge i alderen 4 til 20 år som har alvorlige atferdsvansker eller som er i risiko for utvikling av slike vansker. Formålet med intervensjonen er å øke barns sosiale kompetanse for dermed å redusere atferdsvansker. ART tilbys i grupper bestående av 4-8 barn.
Barn og unge med atferdsvansker kan få hjelp og støtte gjennom effektive tiltak og behandlingsmetoder, både hjemme eller gjennom korte perioder på barneverninstitusjon etterfulgt av hjelp i hjemmet.
Les mer om ART og ulike metoder for behandling av atferdsvansker
Marte Meo- metoden er en veiledningsmetode basert på kommunikasjon hvor det brukes video i veiledningen for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn.
Metoden kan brukes ved veiledning av samspill fra spedbarnsalder.