Guide til samtale med barn

Denne samtaleguiden bygger på Barnesamtalen.

1. Introduksjon

Fortell barnet om formålet med samtalen

Hvordan du velger å starte vil variere litt ut ifra hva barnet allerede har fortalt og hvilken informasjon du har fått gjennom bekymringsmeldingen.

Eksempel: Jeg ønsker å snakke med deg fordi jeg har hørt at du ikke får lov til å delta i svømmetimene på skolen. Jeg ønsker å høre mer om hvorfor du ikke får delta, og om hvordan du har det hjemme.

Forklar barnet hvem du er

  • Hva jobber du med?
  • Hvor jobber du?
  • Hva vet barnet om barnevernstjenesten?

Informér om barnevernstjenesten og at du jobber for at barn skal ha det bra.

Spør om det er noe barnet vil snakke med deg om

Eksempel: Er det noe du vil snakke med meg om i løpet av samtalen vår?

Vurder når i fortellingsfasen du vil snakke om barnets tema.

I introduksjonsfasen er det viktig å etablere kontakten med barnet, få barnet til å føle seg trygg, samt å få en forståelse av barnets kommunikasjonsmønster.

Det kan derfor være nyttig å snakke om et nøytralt tema først, for at dere skal bli bedre kjent med hverandre. Det er lurt å tenke nøye over hva som kan være et nøytralt tema for et barn i denne situasjonen.

Eksempel: Kan du fortelle meg litt om deg selv? Hva liker du best å gjøre på fritiden, når du ikke er på skolen?

Informér barnet om rammene for samtalen

Bruk av tolk

Eksempel på informasjon om bruk av tolk: Vi bruker tolk. Tolken skal si akkurat det du og jeg sier. Hvis du ikke forstår, er det fint om du sier ifra. Da skal jeg prøve å forklare på en annen måte som gjør at du forstår. Er det noe du lurer på når det gjelder bruk av tolk?

Informér om at tolken har taushetsplikt og forklar hva det innebærer.

Informasjon og taushetsplikt

Du bør fortelle barnet at det er viktig at hun eller han gir så korrekte opplysninger som mulig.

Eksempel: Det er viktig at du forteller så nøye og riktig du kan. Jeg trenger å vite om ting som har skjedd, og hvordan du opplevde det, slik at jeg kan forstå hvordan du har det.

Informér barnet om du har taushetsplikt og om hvem som eventuelt har rett til innsyn i saken.

Dersom partene ikke samtykker, bør du informere om at barnevernstjenesten har anledning til å videreformidle opplysninger uten samtykke, der det vurderes å være til barnets beste.

Samtalens varighet

Det er fint å informere barnet om samtalens varighet.

Eksempel: Vi skal snakke sammen i ca. en time. Jeg har mer tid om vi trenger det. Vi kan ta pauser i løpet av samtalen, for eksempel hvis du blir sliten eller vi trenger noe å drikke. Du kan bare si ifra til meg når du trenger pause.

2. Fortelling og kartlegging

I denne fasen er det spesielt viktig å oppfordre barnet til å fortelle fritt. Det gjør du ved å stille åpne spørsmål som oppfordrer til fortelling.

Eksempel: Fortell om...

Du lytter aktivt når du hører på barnets fortelling uten å avbryte og venter med dine spørsmål til barnet ikke forteller mer.

I samtalen med barnet må du som saksbehandler vise tillit ved å ta utgangspunkt i barnets fortelling, samt utforske de hendelser, temaer og begreper som barnet selv benytter.

Det er viktig å få frem

  • konteksten: hva har skjedd, hvor skjedde det, hvem var der, og så videre.
  • handlingen.
  • barnets opplevelse.

Du oppsummer det barnet har fortalt før du går videre til et nytt tema.

Husk å få frem barnets opplevelse, for eksempel ved å spørre: Hvordan var/ er det for deg?

I saker som omhandler negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap kan barnevernstjenesten mistanke være vag, samtidig som det kan haste med å få kartlagt situasjonen, for eksempel fordi en utenlandsreise er nært forestående.

For å få kartlagt saken kan det da være nødvendig å stille mer direkte spørsmål, men uten å være pressende eller ledende. Under finner du derfor forslag til spørsmål du kan stille barnet for å kartlegge han/hennes situasjon.

Her finner du spørsmål du kan stille barnet for å kartlegge barnets situasjon.

Her finner du spørsmål du kan stille barnet for å kartlegge om barnet er gift.

3. Informasjon

Formålet i denne fasen er å informere barnet om relevant lovverk og hvilken hjelp vi kan tilby barnet.

Det er viktig å være oppmerksom på at det kan være vanskelig for barnet å huske informasjon det får. Barnet kan ha fått formaninger fra familien i forkant av samtalen om hva det skal og ikke skal si. I tillegg har barnet i samtalen allerede snakket og fortalt om tema som det kan være krevende å svare på.

Det er viktig at du tilrettelegger informasjonen, gir barnet mulighet til å finne denne informasjonen i etterkant av samtalen, og gjentar informasjonen i senere samtaler.
Informasjonen bør tilrettelegges etter hva bekymringen går på. Dersom det for eksempel er fare for at barnet kan bli tatt med til utlandet bør hovedfokuset ligge på å informere om hva som kan skje ved utreise.

Det er viktig at du forteller barnet at det er mulig å få hjelp hvis han eller hun trenger det.

Eksempel: Alle barn har rett til å bestemme over sitt eget liv når de er store nok til det. Vi kan hjelpe deg.

Tema 1: Barns rettigheter

Du bør forklare barnet hvilke rettigheter og vern hun eller han har etter norsk lov.

Det er særlig viktig å informere barnet om at han eller hun har rett til å bli beskyttet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner.

Eksempel: I Norge er det ikke lov til å kontrollere barn på en måte som bryter med deres grunnleggende rettigheter. Ingen har lov til å misbruke deg, eller gjøre deg vondt på noen måte, enten med kroppen din eller følelsene dine. Det gjelder både foreldre og andre voksne, og andre barn og unge.

Tema 2: Ekteskap

Si noe om ekteskapsloven og om forbudet mot tvangsekteskap. Les mer om lover om tvangsekteskap og barneekteskap.

Informér om at det i Norge er ulovlig å gifte seg med noen som er under 16 år.

For eksempel: I Norge har du lov til å gifte deg med hvem du vil. Det er straffbart å tvinge noen til å inngå ekteskap mot sin vilje. Tvang kan være at foreldrene dine truer med å straffe deg eller fryse deg ut av familien dersom du ikke gifter deg (psykisk press) eller at de bruker vold eller begrenser bevegelsesfriheten din (frihetsberøvelse). Straffen for å tvinge noen til å gifte seg er fengsel inntil seks år.

Tema 3: Seksuell lavalder

Fortell at den seksuelle lavalder i Norge er 16 år og at det derfor ikke er lov til å ha sex med et barn under 16 år. Forklar at den som bryter loven kan få fengselsstraff.

Det er også viktig å informere om at sex skal være frivillig uansett alder, også når man er gift.

Tema 4: Hva kan skje ved en eventuell utreise og hvilke rettigheter har barnet?

Barnet bør få informasjon om hva som kan skje med dersom hun eller han blir tatt med til utlandet.

Barnet bør få informasjon om at norske myndigheter, som barnevernstjenesten, har svært begrensede muligheter til å bistå barnet hvis det befinner seg i utlandet.

Eksempel: På bakgrunn av det som fremkommer i bekymringsmeldingen din og informasjonen som vi har fått (fra læreren din/minoritetsrådgiver/venner/kjæreste) tror vi at det er sannsynlighet for at foreldrene dine vil forsøke å gifte deg bort i utlandet/etterlate deg i utlandet.

Det er viktig at du vet at det er dine foreldre som har ansvaret for deg også i utlandet når du er under 18 år. Norske myndigheter har derfor svært liten mulighet til å hjelpe deg hvis du først har dratt til utlandet. Hvis du er i utlandet og ønsker å dra tilbake til Norge trenger vi da samtykke fra foreldrene dine.

Mens du fortsatt er i Norge er det imidlertid flere måter vi kan hjelpe deg på! Det er derfor veldig viktig at du sier fra til oss og ikke reiser hvis du tror du kan bli tvangsgiftet eller etterlatt i utlandet!

Tema 5: Mulighet for å få hjelp

Informér barnet om at barnevernstjenesten kan hjelpe barnet her i Norge. For barn som opplever å være i en krise, kan det være vanskelig å vurdere ulike handlingsalternativer. Det er derfor fint å løfte frem ulike handlingsalternativer for barnet og inkludere barnet i drøftelsen av hvilke tiltak som kan være aktuelle for å hjelpe ham eller henne.

Hvis barnet drar tilbake til familien, bør du gi barnet skriftlig kontaktinformasjon slik at barnet har dette tilgjengelig til enhver tid.

Gi barnet mulighet til å si noe, spørre og eventuelt be om hjelp!

Etter barnet har fått informasjon om relevant lovverk og muligheter for hjelp, spør du barnet om det er noe barnet lurer på eller ønsker å snakke om.

Eksempel: Når har du fått vite litt om hvordan lovene er i Norge og om hvordan du kan få hjelp hvis du trenger det. Tenker du noe annet når det gjelder din framtid etter at du har hørt dette?

Kontaktinformasjonen under bør du skrive ut og gi til barnet.

4. Avslutning

Oppsummér samtalen Fortell barnet hva du skal gjøre videre og så langt det er mulig hva som kommer til å skje med ham eller henne.

Husk å gi barnet bekreftelse og anerkjennelse for at barnet har sagt viktige ting i samtalen slik at du har fått muligheten til å forstå bedre hvordan barnet har det, hva barnet ønsker, samt hvilke behov for hjelp som barnet kanskje har.

Har du behov for veiledning?

Hvis du ønsker veiledning i saken, kan du kontakte kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Kompetanseteamet har spesialkompetanse når det gjelder tvangsekteskap, æresrelatert vold, negativ sosial kontroll og kjønnslemlestelse, og veileder hjelpeapparatet i saker som gjelder barn både i Norge og utlandet.

Published 05. September 2018
Updated 06. September 2018