Et styrket akuttilbud i Region nord

Våren i 2023 startet den omfattende organisasjonsutviklingsprosessen (OU-prosess) for akuttilbudet til barn og unge i den nordligste landsdelen.

— Å jobbe med organisasjonsutvikling innenfor akuttområdet er ekstremt viktig.

Det forteller avdelingsdirektør for inntak, fosterhjemstjenesten og akutt, Hilde Skaret.

Hun forteller at det var nødvendig å tilpasse tilbudet i regionen.

— Vi har sett over tid at ungdomsgruppa som vi har fått inn, har hatt sterkere uttrykk, og det er viktig for oss å gi et forsvarlig tilbud til de ungdommene vi får inn i tiltaksapparatet. Ungdommene er særlig sårbare når de er i en akutt fase.

Et opphold på akuttinstitusjonene kan i noen tilfeller vare opp til alt fra seks uker, til tre måneder.

— Da får vi roet ned og stabilisert ungdommen. Vi rekker å bli bedre kjent med dem, som også gjør at vi kan bli mer treffsikre på det neste tiltaket, sier Skaret.

Regiondirektør i region nord, Pål Christian Bergstrøm har satt klare mål for prosjektet.

— Alle barn som trenger det skal få et akuttilbud i våre institusjoner i Region nord, i tråd med nasjonale føringer. Så må tilbudet være godt tilpasset barnets behov og ressurser, og kunne hjelpe barnet videre til neste riktige tiltak uten at det medfører unødvendige flyttinger underveis.

— Med bedre rammebetingelser for enhetene som blant annet fleksibilitet i bygg, god bemanning, felles faglig plattform og et gjennomgående veiledningssystem, skal vi gi barna mer trygghet og støtte i en krevende akuttfase i livet, sier Bergstrøm.

Regionen har i perioder hatt driftsutfordringer i akuttavdelingene, med noen ulikheter i måten driften er organisert på og i faglig praksis.

— Nå samarbeider vi mot en mer felles driftsmodell og felles faglig innhold, sier Bergstrøm.

Arbeidsgrupper kom med anbefalinger

Nedsatte arbeidsgrupper med deltakere fra institusjonene, tillitsvalgte og regionledelse har arbeidet med akutt-prosjektet, hvor oppdraget var å komme med anbefalinger til hvordan regionen kan få et bedre og mer likeverdig tilbud på alle akuttinstitusjonene.

Gruppene kom med følgende anbefalinger:

• Standard kartleggingspakke til alle
• Utarbeide kvalitetshåndbok og lik institusjonsplan
• Tilføre prosessveiledning
• To avdelinger med egne avdelingsledere og turnus
• To dagstillinger som ivaretar roller og veiledning
• Akutt-telefonen ivaretas av inntak
• Prøve ut nåværende turnusordninger
• Søke om godkjenning bvl. §6-2., 2. ledd og eventuelt nedsette arbeidsgruppe (skjøvet frem i tid)
• Prøveprosjekt styrkning av beredskapshjem (skjøvet frem i tid)
• Arbeidsgruppe for felles opplæringspakke for nyansatte

I ettertid har åtte av ti anbefalinger blitt gjennomført, eller er under arbeid.

— Selv om vi skal bruke god tid på dette prosjektet, synes jeg at vi har fått gjort mye siden mai i fjor, sier Skaret.

Ønsker et tettere og lettere samarbeid

Støtteteamet i regionen har en sentral rolle i omstillingen av institusjonene. De har reist rundt til alle institusjonene underveis i prosjektet.

— Det har vært veldig artig å jobbe med akuttprosjektet, og ikke minst å reise rundt å møte alle sammen på de ulike institusjonene, forteller Tonje Friborg Berger.

— Vi har lært masse, skyter hun inn.

De erfarte at der var noen forskjeller mellom institusjonene.

— De tingene som trenger å være forskjellig, skal være det. Og så skal vi finne likhetene, og gjøre det som kan være likt, enda likere — så blir det lettere å samarbeide, forteller Amalie Martinussen i støtteteamet.

Teamet trekker også fram den helhetlige veiledningsmodellen som skal ivareta både faget og de ansatte. Det som blir nytt for institusjonene er at prosessveiledning i større grad enn tidligere skal vektlegges.

Nå skal teamet jobbe med en digital kvalitetshåndbok, som skal være lik for alle akuttinstitusjonene i region nord.

— Den skal gi støtte og rammer for akuttarbeidet i region nord, forklarer Friborg Berger.

— At vi skal i gang å utvikle dette blir veldig bra for institusjonene, sier Martinussen.

Økt antall plasser

Prosjektet har ført til at det er blitt flere akuttplasser i region nord. Til sammen er det nå 13 plasser, hvor fem er på Tromsø ungdomssenter, og Røvika og Alta ungdomssenter har fire plasser hver.

— Vi har nå to akuttavdelinger per institusjon, med hver sin avdelingsleder, sier Pål Christian Bergstrøm.

— Men vi har bygningsmasse på alle institusjoner til en ungdom til, om det skulle være nødvendig og vi ser at det er forsvarlig.

Alta ungdomssenter er en av institusjonene som har vært med på prosjektet. De har gått fra å ha både en omsorg- og en akuttavdeling, til å nå kunne ta imot til sammen fire ungdommer med akuttplassering.

— Jeg er glad for at vi nå har to akuttavdelinger med samme målgruppe, særlig siden avdelingene er så nær hverandre.

Fungerende leder ved Alta ungdomssenter, Bodil Brendgen synes den nye omstillingen ved ungdomssenteret fungerer bra.

— Vi har troen på at vi er på rett vei!

Som en del av akuttprosjektet har man også sett på hvordan man skal få kvalifiserte og nok ansatte. Alta ungdomssenter er en av institusjonene som har forsøkt å se om endring av turnus kan hjelpe, og har gått over til langturnus.

— I konkurranse med alle de andre institusjonene, så vi at vi måtte gå over til langturnus. Tidligere kunne vi ha 6-7 kvalifiserte søkere på en stilling, mens på siste utlysning nå hadde vi 82 kvalifiserte søkere, forteller Brendgen.

Hun forteller at de to avdelingene nå kan samarbeide mer.

— Vi har laget en møtestruktur så avdelingene er i kontakt med hverandre på starten av hver dag. Vi har også satt opp personalmøtedag hver fjerde uke, hvor halve dagen er avdelingsvis og halve er samlet.

Hun tror ikke ungdommene på senteret har merket så mye til endringene ennå.

— Men de ser nok litt flere ansatte, siden vi jobber mer på tvers.

Avdelingsdirektøren tror det vil bli bedre for ungdommene med rene akuttinstitusjoner.

— Da unngår vi den uheldige smitteeffekten, der ungdom på omsorgsavdelingene kan trekkes mot akuttavdelingene, fordi det skjer mer der. Da kan det bli en uheldig påvirkning, sier Skaret.

— Vi tenker at dette blir et robust og fleksibelt tiltaksapparat, som faktisk gjør at vi kan gi et forsvarlig tilbud til ungdommene som trenger et akuttilbud.