Taushetsplikt, opplysningsplikt og meldeplikt

Taushetsplikt er en plikt til å

  • tie om bestemte forhold
  • hindre at uvedkommende får innsyn i slike forhold

Opplysninger som er taushetsbelagte skal i utgangspunktet ikke være tilgjengelige for andre enn den personen som mottar opplysningene. Taushetsplikten er begrunnet i hensynet til personlig integritet og personvern, samt tillitsforholdet mellom den enkelte og barnevernstjenesten eller familievernet. Taushetsplikten gjelder alle opplysninger om noens personlige forhold som har blitt mottatt i forbindelse med tjenesten eller arbeidet, og er hjemlet både i forvaltningsloven, barnevernloven og familievernkontorloven.

Taushetsplikt for barnevernstjenesten

Alle som utfører en tjeneste eller et arbeid i barnevernet, har taushetsplikt etter både forvaltningsloven og barnevernloven. Taushetspliktreglene i barnevernloven er noe strengere enn den forvaltningsmessige taushetsplikten. Taushetsplikten etter barnevernloven omfatter alle personopplysninger, også opplysninger om fødested, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, jf. barnevernloven § 6-7 andre ledd. Opplysninger om at barnevernstjenesten har vært i kontakt med en familie, vil for eksempel være undergitt taushetsplikt etter barnevernloven. Barneverntjenesten kan derfor som utgangspunkt ikke informere familievernet om foreldre som kan ha behov for oppfølging.

Les mer om taushetsplikt i barnevernloven

Taushetsplikt for familievernet

Alle som jobber på familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven §21 og 23, jf lov om familievernkontor § 5. Alle opplysninger om personlige forhold som klienter gir til kontorpersonale eller terapeuter er taushetsbelagte.

Unntak fra taushetsplikten

En viss videreformidling av personopplysninger er likevel nødvendig for at barnevernstjenesten og familievernet skal utføre sine oppgaver. For å kunne videreformidle taushetsbelagte opplysninger, må det foreligge en lovhjemmel eller et samtykke som tillater det. I noen tilfeller har du rett til å gi opplysninger videre, mens du i andre tilfeller har plikt til det.

For barnevernstjenesten:

Både i forvaltningsloven og barnevernloven er det gjort unntak fra taushetsplikten:

  • Taushetsplikten kan ikke gjøres gjeldende overfor parten selv. Det betyr at den saken retter seg mot, i utgangspunktet har rett til innsyn i alle opplysninger i saken.
  • Dersom de som har krav på taushet, for eksempel foreldrene, samtykker til deling av informasjon.
  • Barneverntjenesten kan noen tilfeller gi opplysninger til andre offentlige forvaltningsorganer, slik som familievernet, uten at det foreligger samtykke fra foreldrene, jf. barnevernloven § 6-7 tredje ledd. Opplysninger til andre forvaltningsorgan kan bare gis når
    • det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens og institusjonens oppgaver
    • eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse
  • Barnevernstjenesten har plikt til å melde fra til politiet dersom de kan avverge alvorlig forbrytelser, jf. straffeloven § 196. Avvergeplikten går foran reglene om taushetsplikt.
  • Barnevernstjenesten har plikt til å gi tilbakemelding til den som har sendt bekymringsmelding til barnevernstjenesten, jf. barnevernloven § 6-7 a
  • I andre tilfeller kan opplysninger bare formidles videre der dette er hjemlet i forvaltningsloven, barnevernloven eller annen lov. 

Les mer om barnevernets taushetsplikt og opplysningsretten i rundskriv Q-24 (2005)          

For familievernet:

I helsepersonellovens §23 er det flere unntak fra taushetsplikten.

Familievernet har rett til å gi opplysninger videre dersom:

  • Opplysningene er allerede er kjent fra før for vedkommende. Hvis du for eksempel har en klient som opplyser om en psykisk lidelse og sier at fastlegen er kjent med dette, kan du nevne dette for fastlegen når du snakker med ham/henne.
  • Alle individualiserende kjennetegn er fjernet. Det betyr at du kan diskutere en sak med barneverntjenesten eller helsetjenesten hvis du ikke oppgir navn eller annet som kan identifisere klienten.
  • Tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig.

I noen situasjoner har familievernet plikt til å videreformidle opplysninger på eget initiativ:

  • Du har plikt til å varsle politi eller brannvesen dersom det kan avverge alvorlig skade på person eller eiendom, jf. helsepersonelloven § 31. Du har for eksempel en plikt å gi nødvendig informasjon til nødetater i en akutt selvmordsituasjon.
  • Familievernet har plikt til å gi opplysninger til barnevernstjenesten når det foreligger opplysningsplikt – se avsnittet under.
  • Du har også plikt til å melde fra til politiet dersom de kan avverge alvorlig forbrytelser, jf. straffeloven § 196. Avvergeplikten går foran reglene om taushetsplikt.

Familievernet har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten

Du som jobber i familievernet har (etter familievernkontorloven §10) plikt til å gi opplysninger til barnevernstjenesten på eget initiativ når det er grunn til å tro at:

  • et barn blir mishandlet i hjemmet
  • det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
  • et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker
  • et barn er i fare for utnyttelse til menneskehandel

At et barn ikke lever under optimale forhold, vil ikke være nok til å utløse opplysningsplikten. I mindre alvorlig situasjoner er du bundet av taushetsplikten og kan bare gi opplysninger til barnevernstjenesten hvis partene samtykker. Det betyr at opplysningsplikten bare gjelder i de mer alvorlige tilfellene.

Familievernet skal ikke vurdere om situasjonen kvalifiserer til hjelpetiltak eller plasseringstiltak fra barnevernstjenesten. Det er en vurdering barnevernstjenesten skal gjøre selv.

Dersom det senere viser seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, har den som ga opplysninger til barneverntjenesten likevel ikke brutt sin taushetsplikt, så lenge vedkommende hadde grunn til å tro at barnet befant seg i en situasjon som utløser opplysningsplikt.

Opplysningsplikten er personlig og er pålagt hver enkelt ansatt ved familievernkontoret. Opplysningsplikten gjelder informasjon du blir kjent med i egenskap av å være ansatt.

Drøft med fagpersoner hvis du er usikker

Hvis du er i tvil om situasjoner er så alvorlig at opplysningsplikten inntreffer, kan det være nyttig å legge frem saken anonymt og diskutere den med barnevernstjenesten eller andre fagpersoner. I en del kommuner er det konsultasjonsteam som kan bistå i slike vurderinger.

Familievernets bekymring knyttet til samvær

Hvis du som jobber i familievernet har mistanke om at et barn vil kunne ta vesentlig skade av et planlagt samvær, har du plikt til å melde fra til barnevernet. At et planlagt samvær ikke vil være optimalt for barnet, vil ikke være nok til å utløse denne plikten.

Eksempel
Forelderen skal ha samvær uten tilsyn med barnet samme dag som du snakker med ham/henne. Du opplever at forelderen er ruset, truende eller så psykisk ustabil at du frykter at barnet kan ta vesentlig skade av samværet. Dette kan utløse opplysningsplikten.

Les mer om opplysningsplikten i familievernloven §10

Bekymring knyttet til hendelser i fosterhjemmet

Hvis foreldrene forteller om hendelser i barnets fosterhjem som gjør dem bekymret, bør du oppfordre dem til selv å ta dette opp med barnevernstjenesten. Du kan eventuelt legge til rette for et møte med barnevernstjenesten der de kan beskrive sin bekymring. Dersom foreldrene forteller om noe som gir deg grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling eller annen form for alvorlig omsorgssvikt i fosterhjemmet, har du en selvstendig opplysningsplikt til barnevernstjenesten.

Barnevernstjenesten kan pålegge familievernet å utlevere informasjon

Alle offentlige myndigheter, inkludert familievernet, kan bli pålagt å gi nødvendig informasjon til barnevernstjenesten (barnevernloven § 6-4 andre og tredje ledd). En viktig del av undersøkelsen til barnevernstjenesten kan være å innhente opplysninger fra offentlige instanser som kjenner barnet og familien.

Ved pålegg om opplysningsplikt skal barnevernstjenesten, så langt det er mulig:

  • Spesifisere hvilke konkrete opplysninger de trenger fra familievernkontoret. Det betyr at barnevernstjenesten i utgangspunktet ikke kan pålegge familievernkontoret å levere ut hele journalen.
  • Angi hjemmelen for pålegget.

Pålegget om opplysningsplikt skal være skriftlig, og familievernet skal gi skriftlig tilbakemelding. Hvis barnevernstjenesten pålegger familievernkontoret å utlevere opplysninger, er det barnevernstjenesten som skal vurdere om vilkårene for opplysningsplikt foreligger.

Det er ikke bare i undersøkelsesfasen at barnevernstjenesten kan pålegge opplysningsplikt. Det kan også være aktuelt hvis saken skal gjennomgås på nytt. Det kan for eksempel være at saken skal behandles i rettssystemet, eller at spørsmålet om samvær, fratakelse av foreldreansvar/adopsjon, eller tilbakeføring til familien skal behandles av Fylkesnemnda.

Andre «organer som er ansvarlig for gjennomføringen av barnevernloven» kan også gi pålegg om å utlevere opplysninger. Det kan for eksempel være Fylkesnemnda.

Barnevernstjenesten bør spørre foreldrene om samtykke

Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder, eller slik at hun eller han vet om innhentingen. Barnevernstjenesten bør derfor som en hovedregel spørre foreldrene om de samtykker til at det innhentes opplysninger.

Foreldrene skal normalt få informasjon om og gis innsyn i de opplysningene barnevernstjenesten mottar fra andre instanser. Dette skal de få fra barnevernstjenesten.

Familievernet bør informere foreldre ved bekymring

Dersom du utleverer taushetsbelagte opplysninger til barnevernet, skal foreldrene, så langt forholdene tilsier det, informeres om at opplysningene er gitt og hvilke opplysninger det dreier seg om (jf. pasient- og brukerrettighetsloven 3-6). Ofte kan det være fornuftig å informere foreldrene om det før du melder bekymring, og eventuelt la foreldrene få lese gjennom bekymringsmeldingen før du sender den.

Gjelder bekymringen derimot vold eller overgrep, må du melde fra om dette til politiet og barnevernstjenesten uten at foreldrene involveres. Det er viktig at barnevernstjenesten får undersøkt en slik bekymringsmelding på en god måte. I slike tilfeller kan informasjon til foreldrene gjøre det vanskelig å gjennomføre undersøkelsen, og det kan svekke barnets rettsikkerhet.

Publisert 07. desember 2017.
Oppdatert 16. april 2018.