Om veilederen

Denne veilederen er for ansatte i barnevernet og i familievernet som jobber med å følge opp foreldre som har barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Veilederen kan også være nyttig for frivillige organisasjoner, trossamfunn eller andre som arbeider for å støtte disse foreldrene.

I henhold til barnevernloven skal barnevernstjenestene i kommunene følge opp foreldrene etter at barn har flyttet. Familievernet har et frivillig tilbud med utgangspunkt i foreldrenes egne behov for oppfølging. Det gjelder både når Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har fattet vedtak om omsorgsovertakelse, og når barnet av andre grunner er plassert utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven. Alle familievernkontor gir tilbud om individuelle samtaler til foreldre med barn plassert utenfor hjemmet. Noen familievernkontor tilbyr i tillegg egne kurs eller samtalegrupper for denne gruppa.

Spisskompetansemiljø i Bufetat

Bufdir har tatt initiativ til å opprette et spisskompetansemiljø i Bufetat for familievernets oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Dette miljøet er plassert ved familievernkontoret i Sør-Rogaland. Spisskompetansemiljøet har hatt en sentral rolle i å utvikle denne veilederen. Brukerperspektivet i veilederen er blant annet ivaretatt gjennom at spisskompetansemiljøet har hatt jevnlige arbeids- og referansegruppemøter med brukerrepresentanter, blant annet fra Organisasjon for barnevernsforeldre (OBF). OBF har også fått veilederen til høring.

Kunnskapsgrunnlag

Foreldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon er en gruppe som det har vært lite fokus på i tiltaksutvikling og forskning, både i Norge og andre land. Det er følgelig en mangel på systematisert kunnskap om terapeutiske tilnærminger og tiltak som kan være nyttige for denne foreldregruppen spesifikt (Falch-Eriksen, A. 2016). Samtidig kan noe av forskningen fra barnevernsfeltet være aktuell for oppfølgingen i familievernet, for eksempel forskning om foreldreveiledning.

Fra barnevernsfeltet har vi også fått kunnskap om foreldregruppen, og samarbeid med brukerorganisasjoner som Organisasjon for barnevernforeldre har gitt verdifull innsikt i hva som er viktig for foreldrene selv.

Ettersom denne foreldregruppen ikke har vært prioritert i hjelpeapparatet før i de seneste par årene, er erfaringene fra praksisfeltet begrenset. Da Bufetat i 2015 fikk i oppdrag å gi et tilbud til målgruppen, ble det derfor særlig viktig å opparbeide seg erfaring og lære av denne. Erfaringskunnskap fra dette arbeidet er samlet og systematisert av Spisskompetansemiljøet, og danner en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for denne veilederen.

Tilnærminger som er anbefalt i veilederen tar utgangspunkt i teknikker og metoder som er kjent og brukt av terapeuter i familievernet i dag. Terapiforskningen tyder på at valg av metode er underordnet når det gjelder hva som virker i terapi (Duncan, Miller, Wamphold og Hubble 2014). Terapi er en praksisform der de metodiske sidene ikke kan løsrives fra den relasjonelle sammenhengen, og dette gjør det vanskelig å standardisere metodebruk eller generalisere metoder som beste praksis. Derfor legges det i veilederen stor vekt på relasjonen mellom klient og terapeut, og mindre på spesifikke metoder. 

Samarbeid og bidragsytere

Professor Tor Slettebø (VID vitenskapelige høgskole) har bidratt til å utvikle og kvalitetssikre veilederen. Psykologspesialist Judith van der Weele har skrevet om hvordan familievernet kan følge opp minoritetsforeldre som mister omsorgen.

En rekke frivillige organisasjoner, familievernkontorer og andre aktører har gitt innspill til denne veilederen. Ikke minst har innspill fra Organisasjon for barnevernforeldre (OBF) og andre brukerrepresentanter vært retningsgivende for hvordan veilederen er blitt utformet.

Videreutvikling av veilederen

Bufdir og Spisskompetansemiljøet for familievernets oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon vil arbeide kontinuerlig med å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for oppfølging av målgruppen, gjennom å bestille forskning, samle og systematisere erfaringer fra praksisfeltet og gjennom samarbeid med de som tar i mot tilbud om oppfølging. Denne veilederen skal videreutvikles og oppdateres etter hvert som kunnskapsgrunnlaget øker.